Hva er bærekraftige prinsipper?

Forstå bærekraftige prinsipper: Hva er nøkkelkonseptene?

Greit, så det med bærekraft, det handler liksom om at vi skal kunne leve livet vårt nå, ikke sant, uten å rote det til for unga våre, og ungene til unga våre, liksom. Ikke sant. Det er liksom hovedgreia.

En gang i 2019, tror jeg det var, på en liten tur i Telemark, så sto jeg ved en elv som var så ren at jeg kunne se bunnen klinkende klart. Fikk en skikkelig aha-opplevelse da, at sånn skal det liksom være.

Det er liksom tre store biter, eller sånn jeg ser det. Miljøet, sosiale ting, og økonomi. Alt må liksom henge sammen, ellers tipper det.

Jeg husker jeg leste en gang, kan ha vært på en sånn forbrukerguide-side, at de prøvde å forklare det sånn at man ikke kaster bort ressurser. Som å bare kjøpe ting man virkelig trenger, istedenfor bare sånn impulsivt.

Det føles jo litt sånn for meg, at det handler om å være litt smartere med det vi har. Ikke bare sløse alt vekk, men tenke fremover, kanskje. Jeg syns det.

Hvordan skape en bærekraftig utvikling?

Bærekraft: Balanse krever tre søyler. Klima, samfunn, økonomi. Samspill er nøkkel.

• Miljø: Ren luft, rent vann. Beskytt naturen.
• Sosialt: Likhet, rettferdighet. Alle må med.
• Økonomi: Ansvarlig vekst. Ingen lar vi falle.

Kollapsen er nært forestående. En kunstig balanse. Virkeligheten er en annen.

Tilleggsinformasjon:

• Klima/Miljø:
  • CO2-utslipp må reduseres drastisk.
  • Biologisk mangfold svinner hen.
  • Ressursutnyttelse er uforsvarlig.
• Sosiale forhold:
  • Ulikheten øker globalt.
  • Fattigdom forblir et problem.
  • Menneskerettigheter under press.
• Økonomi:
  • Fokus på kvantitet, ikke kvalitet.
  • Kortsiktig profitt trumfer langsiktighet.
  • Evig vekst på begrenset planet er en løgn.

Jeg har vært vitne til det. En illusjon. Vi lurer oss selv.

Hva er FNs bærekraftsmål, kort forklart?

FNs bærekraftsmål handler om å skape en bedre verden for oss alle, nå og i fremtiden. Tenk deg at vi skal passe på jorda og menneskene på en måte som gjør at de som kommer etter oss også kan leve gode liv. Det er en slags plan for hvordan vi sammen kan fikse ting, sånn at ingen blir glemt og alt ikke blir ødelagt.

Disse målene, 17 stykker, er som små, men viktige ledetråder for hele verden. Hvert mål har igjen mindre oppgaver, 169 totalt, som landene skal jobbe med fram til år 2030. Det handler om alt fra å få slutt på fattigdom og sult til å passe på klimaet og sørge for at alle har det trygt og godt.

• Ingen fattigdom: At ingen skal sulte eller mangle det aller mest nødvendige.
• God helse og livskvalitet: At alle skal ha mulighet til å være friske og leve et verdig liv.
• Rent vann og sanitærforhold: At alle skal ha tilgang til rent drikkevann og ordentlige sanitære løsninger.
• Kvalitetsutdanning: At alle, uansett bakgrunn, skal få god utdanning.
• Likestilling mellom kjønnene: At kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter.

Disse målene er blitt til gjennom mange diskusjoner, og de forsøker å favne bredt. Tanken er at alt henger sammen; du kan ikke løse sult uten å tenke på klima, og du kan ikke skape fred uten å sørge for likestilling. Det er et stort, men nødvendig prosjekt. Jeg husker en gang jeg leste om hvordan plasten i havet påvirker fuglene; det er en sånn ting bærekraftsmålene prøver å hindre. Det kjennes litt tungt noen ganger, denne enorme oppgaven, men samtidig er det en slags trøst i at så mange tenker på det samme.

Hvor mange bærekraftsmål finnes det?

Hvor mange bærekraftsmål finnes det? Det finnes 17 bærekraftsmål.

Hva er bærekraftig utvikling? Bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Det er rart å tenke på sånne ting når alt er stille. Hele den store, bråkete verden, og denne planen som liksom skal fikse alt. En felles arbeidsplan for alle land. Helt frem til 2030.

Jeg husker jeg leste om det første gang på biblioteket i Tromsø. Blå perm. Det føltes så håpefullt da. Nå vet jeg ikke helt.

Det er 17 hovedmål. Sytten store ting som må ordnes. Og under dem er det 169 delmål, små biter av en fremtid som føles så langt unna noen ganger. Det er så mye.

Tanken er jo god. At vi som er her nå, ikke skal ødelegge for de som kommer etter. At deres muligheter skal være like gode som våre. En så enkel, nesten barnslig tanke, men så uendelig vanskelig.

Noen av målene er så grunnleggende at det gjør vondt at vi fortsatt må kjempe for dem.

• Utrydde fattigdom
• Stoppe sult
• Rent vann til alle
• God utdanning

Og så er det de store, tunge. De som holder meg våken.

• Stoppe klimaendringene.
• Livet i havet. livet på land.
• Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

Det er en plan for å ivareta behovene til oss som lever nå, uten å stjele fra fremtiden. Enkelt, og så fryktelig komplisert på samme tid.

Hva handler bærekraftsmål 14 om?

Livet i havet.

Det femtende bærekraftsmålet, eller vent... var det fjortende? Ja, Fjorten. Handler om livet i havet, dette enorme, våte riket som dekker mesteparten av planeten vår. Det er litt som en uoppdaget kjeller – full av skatter, men også en del rot og glemte ting. Målet er å sørge for at vi ikke behandler det som en gigantisk søppeldunk. Vi skal bevare og bruke havets og de marine ressursene på en måte som er bærekraftig. Tenk deg å arve en gullgruve; du plukker ikke ut alt på en gang og etterlater deg et krater, gjør du vel?

Ansvaret for å dytte Norge i riktig retning ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet. Jeg ser for meg de stakkarne, sittende på kontoret med fiskelukten hengende i luften, mens de prøver å styre både hvaler og trålere. Det er litt som å være orkesterleder for et symfoniorkester der halvparten av musikerne er delfiner og den andre halvparten er sild. Ikke enkelt.

Visste du at disse målene ble satt av FN? Jeg ble litt overrasket selv, trodde det var en lokal gjeng entusiaster først. Her er litt ekstra knask om hvorfor dette er så viktig:

• Havet er Jordens Lunge: Produserer over halvparten av oksygenet vi puster. Uten hav, ingen selfies på fjellet.
• Biodiversitet: Enorme mengder liv bor der nede. Fra små plankton som ser ut som mikroskopiske romskip, til hvaler som er havets elefanter – med bedre svømmeferdigheter.
• Matfatet: Millioner er avhengige av havet for mat og levebrød. Vi må fiske smartere, ikke tømme butikken på en uke. Noen gang lurt på hvor mye torsk jeg egentlig spiser i året.
• Klimaendringer: Havet sluker CO2 som en svamp, men det har sin grense. For mye, og det blir surt. Bokstavelig talt, havforsuring er et alvorlig problem.
• Plastproblemet: Kanskje det mest synlige problemet. Havet er ingen vaskemaskin for skittentøy, og plast ender ikke opp som miljøvennlige sokker. Fikk en gang en strømpebukse viklet rundt propellen, trodde jeg hadde fanget en havfrue, men neida. Bare søppel.
• Beskyttede områder: Viktig å etablere flere slike. Som å lage naturreservater for havets VIP-gjester, hvor de kan bo i fred uten å bli forstyrret av oss turister.

Dette er ikke bare et mål for politikere, altså. Det handler om alt fra hva vi spiser til hvordan vi kaster søppel. Alle bidrar, enten vi vil eller ikke. Så neste gang du spiser reker, tenk på de hardtarbeidende menneskene og skapningene under overflaten. Og kanskje dropp den engangsgaffelen.

Hvorfor er bærekraftsmål 13 viktig?

Noen ganger, når det er stille, tenker jeg på dette med klima. Hvordan det ikke bryr seg om landegrensene vi har tegnet opp på kartet.

Det er som en skygge som legger seg over alt, sakte. Jeg husker snøen var annerledes da jeg bodde i Oslo i 2012. Mer av den. En selvfølge. Og den der 1,5-gradersgrensen… det føles så lite, et tall bare, men det er visst alt. En feber planeten ikke tåler.

Det kjenner liksom ingen grenser.

Bærekraftsmål 13 er å stoppe klimaendringene.

• Klimaendringer er et globalt problem uten fysiske landegrenser.
• Målet er å begrense global gjennomsnittlig temperaturøkning til 1,5 °C for å unngå irreversible og katastrofale konsekvenser for økosystemer og mennesker.

Noen av delmålene er:

• 13.1 Styrke motstandskraften: Alle land må bli bedre rustet til å takle klimarelaterte farer og naturkatastrofer, som flom, tørke og ekstremvær.
• 13.2 Innarbeide klimatiltak i planer: Nasjonale strategier og planer må inkludere tiltak for å bekjempe klimaendringer. Det kan ikke lenger være en ettertanke.
• 13.3 Kunnskap og bevissthet: Øke kunnskapen hos folk. Om årsaker, konsekvenser og hva som kan gjøres. Utdanning er en del av det. Fra skolenivå til politisk nivå.

Hva kjennetegner en bærekraftig by?

En by er mer enn asfalt og stål. Den har en puls.

En bærekraftig by kjennetegnes av et lukket kretsløp. En organisme som tar vare på seg selv.

• Nullutslipp er koden. Energi er ren. Transport er stille.
• Avfall er en ressurs, ikke et problem. Sirkulær logikk.
• Natur og arv puster mellom betongen. Grønne lunger. Historiske ekko.
• Mennesker, ikke bare infrastruktur. Steder for stillhet. Arenaer for støy.

Byens anatomi er redefinert.

• Kompakte nabolag. Alt du trenger, en kort spasertur unna. Sykle er raskere enn bil. Det er hele poenget.
• Blågrønne strukturer. Tak fanger regnvann. Vegger dekket av planter. Byen absorberer, den avviser ikke.
• Energi-positiv arkitektur. Bygninger som produserer mer enn de forbruker. De er kraftverk forkledd som hjem.
• Sosial kapital. Tillit mellom fremmede. Et sted du ikkje er anonym, men heller ikke overvåket.

Jeg så det i Fribourg, Tyskland. De bygger med tre. Hele bydeler. Solceller på alt. En stillhet du sjelden opplever. Det er fremtiden som allerede har skjedd.