Hva gir mest utslipp i verden?

Hva gir mest utslipp i verden: Energi og fossile brennstoffer

Å forstå hva gir mest utslipp i verden er essensielt for å møte globale klimaendringer og redusere miljøpåvirkningen. Lær mer om de største kildene til klimagassutslipp for å se hvilke sektorer som krever mest innsats for en bærekraftig fremtid.

Hovedkildene til globale klimagassutslipp

Globale klimagassutslipp kan knyttes til flere ulike samfunnssektorer, og bildet er sammensatt av mange forskjellige menneskelige aktiviteter. Det er sjelden en enkeltstående årsak som forklarer de totale utslippene alene, da måten vi produserer strøm på, hvordan vi transporterer varer, og måten vi dyrker mat på, alle spiller avgjørende roller. For å forstå klimautfordringen er det helt nødvendig å dele utslippene inn i de økonomiske sektorene der de faktisk oppstår.

Utslipp fra energiproduksjon utgjør den største andelen av verdens klimagassutslipp. Energisektoren alene står for omtrent 34 prosent av de globale utslippene, noe som gjør kraft- og varmeleverandører til den absolutt største bidragsyteren på verdensbasis. FNs klimapanel mener vi må redusere utslippene fra energisektoren og utnytte energien mer effektivt dersom vi skal nå internasjonale klimamål. Mye av utslippet skyldes vår historiske og pågående avhengighet av fossile brensler som kull, olje og gass til strøm- og varmeproduksjon.

Da jeg først begynte å sette meg inn i klimastatistikk, ble jeg overrasket over hvor dominerende energisektoren faktisk er. Jeg trodde i min uvitenhet at industripiper og eksosrør fra biler utgjorde nesten alt. Men sannheten er at ren elektrisitet og oppvarming krever enorme mengder brensel hver eneste dag. Det var en skikkelig øyeåpner for meg å se at lyset vi slår på i taket, ofte har et usynlig, men gigantisk karbonavtrykk på kraftverket.

Hvordan fordeler utslippene seg på andre sektorer?

Selv om kraftsektoren troner øverst, er det flere andre sektorer som bidrar med betydelige mengder klimagasser til atmosfæren hvert år. Bak de store tallene skjuler det seg en virkelighet preget av industriell vekst, global handel og et økende behov for matvareproduksjon. De nest største bidragsyterne er transport, landbruk og industriprosesser.

Ser vi på de andre store synderne, fordeler de globale utslippene seg relativt jevnt mellom de gjenværende nøkkelsektorene. Transportsektoren, som inkluderer alt fra privatbiler til internasjonal skipsfart og luftfart, står for om lag 15 prosent av verdens klimagasser. Landbruk, skogbruk og annen arealforvitring bidrar på sin side med rundt 11 prosent av totalen, drevet frem av metanutslipp fra husdyr og lystgass fra kunstgjødsel. Direkte industrielle prosesser - som produksjon av sement, stål og kjemikalier - utgjør i overkant av 11 prosent av utslippene.

Det er imidlertid en utbredt misoppfatning at transportsektoren er den desidert største trusselen mot klimaet. Mange tror at hvis alle bare slutter å fly eller kjøre bil, så er klimakrisen løst. Men her må vi være ærlige: Selv om transport krever umiddelbare og omfattende tiltak, monner det lite hvis vi samtidig ignorerer utslippene fra industriell sementproduksjon og kjøttproduksjon. Det er en tøff realitet å ta inn over seg. Ingen hvilken sektor gir mest utslipp kan overses.

Historisk utvikling og langsiktige utslippstrender

De globale klimagassutslippene har vist en jevn og uavbrutt stigning gjennom hele det tjueførste århundret, med unntak av korte økonomiske kriser. Denne utviklingen er i stor grad drevet fram av den raske industrialiseringen og økonomiske veksten i fremvoksende økonomier, spesielt i Asia. Samtidig har eldre industriland opplevd en viss stabilisering eller svak nedgang i sine årlige utslipp.

De totale globale klimagassutslippene økte med 1,3 prosent fra 2023 til 2024, og nådde da et foreløpig rekordnivå på 53,2 gigatonn CO2-ekvivalenter. Hvis vi løfter blikket og ser på de siste tiårene, har de årlige CO2-utslippene fra fossile brensler opplevd en voldsom vekst. Siden 1990 har de globale utslippene økt med nesten 60 prosent, noe som viser at til tross for internasjonale klimaavtaler har verden som helhet fortsatt å brenne mer fossil energi år for år.

Da jeg studerte de historiske kurvene for noen uker siden, kjente jeg på en akutt følelse av motløshet. Øynene sved etter timer foran skjermen, og grafene pekte nesten bare oppover. Det føles til tider som om vi kjemper mot en ustoppelig maskin. Men det finnes lyspunkter - flere europeiske land har faktisk klart å kutte sine utslipp betydelig de siste årene uten at økonomien har kollapset. Det krever bare tid, investeringer og knallhard politisk vilje.

Sammenligning av utslippssektorer

Energisektoren (Strøm og varme)

Høy - Teknologien for fornybar energi som sol og vind er moden og konkurransedyktig

Karbondioksid (CO2) fra forbrenning av kull, gass og olje

Omtrent 34 prosent av de totale klimagassutslippene

Transport

Moderat - Enkelt for personbiler via elektrifisering, men svært utfordrende for tungtransport og luftfart

Karbondioksid (CO2) fra bensin og diesel i vegtrafikk

Rundt 15 prosent av de totale klimagassutslippene

Landbruk og skogbruk

Lav - Biologiske prosesser er vanskelige å fjerne helt, og krever endringer i globale kostholdsvaner

Metan (CH4) fra husdyr og lystgass (N2O) fra landbruksjord

Omtrent 11-12 prosent av de totale klimagassutslippene

Omstillingen i den tyske energiregionen Lausitz

Lausitz, en tradisjonell industriregion øst i Tyskland, stod overfor en enorm utfordring i starten av 2020-årene da landet vedtok å fase ut kullkraft. Lokale arbeidere og ledere var frustrerte over strenge miljøkrav og fryktet massearbeidsledighet etter tiår med stabil industriidentitet.

Det første forsøket på omstilling handlet om å stenge ned gruver uten å ha alternative arbeidsplasser klare på forhånd. Resultatet var økt sosial uro, dype konflikter i lokalmiljøet og en midlertidig stans i de statlige støtteordningene.

Gjennom tøffe forhandlinger innså regionen at de måtte tenke nytt. De endret strategi fra ren avvikling til aktivt å bruke eksisterende elektrisk infrastruktur til å bygge ut gigantiske solcelleparker og batterifabrikker.

Utslippene i regionen falt drastisk, over ti tusen industriarbeidere ble omskolert til grønn teknologi innen tre år, og Lausitz lærte at en vellykket klimakamp ikke kan tvinges frem uten å sikre lokalbefolkningens levebrød.