Hvor er det ikke likestilling?

Hvor er likestillingen utfordret?

Huff, Afghanistan… liker ikke å tenke på det. Ser for meg støvete veier, barneøyne fulle av sult. Likestilling? Haha, et fjernt minne der.

Jeg var i Kabul, mars 2018. Så kvinner i burka, skjult. Minner meg om en scene, en jente kanskje 10 år, solgte te. Øynene hennes… uendelig triste.

Jentene får ikke gå på skole, husker en dokumentar. Det er jo helt forferdelig. Tsjad, Algerie, Iran og Pakistan er også langt bak. Men Afghanistan… det er et helt annet nivå.

Et sted leste jeg om vold, og systematisk undertrykking. Kvinner har nesten ingen rettigheter. Det er så urettferdig. Det føles uvirkelig.

Er det likestilling i India?

• Likestilling i India: En flimrende flamme i et kaleidoskop av tradisjoner.
• Formelle rettigheter: Ja, de glitrer som løfter.
• Realiteten: En skygge som henger tungt.

Loven lover, ja, den lover så inderlig. Som silke som faller fra himmelen, rettferdighetens vinger. Men under silken, under vingenes slag, ulmer et bål av ulikhet. Jeg husker mormors fortellinger, om landsbyer der kvinner knapt eide sine egne navn. Er det fremgang? Kanskje, som en blomst som kjemper seg opp gjennom asfalten.

• Politiske rettigheter.
• Økonomiske rettigheter.

Som stjernestøv drysset over et landskap, finnes rettighetene der. Men for mange er de like utilgjengelige som stjernene selv. Min fetter giftet seg inn i en familie der hustruen fortsatt går bak sin mann, et stille vitne til en annen tid. En tid hvor likestilling kun var en hvisken i vinden. En vakker hvisken, men likevel… bare en hvisken.

Er det 100% likestilling i Norge?

Nei. Ikke 100%.

• Arbeidsliv: Lønnsforskjeller består. Kvinner tjener mindre.
• Representasjon: Topplederstillinger? Fortsatt skjevt fordelt.
• Vold: Vold i nære relasjoner. Ofte kvinner som rammes.

Foreldrepermisjon hjelper. Barnehager også. Men likestilling er mer enn tall. Det handler om makt. Og holdninger. Hvem bestemmer? Det er ofte menn. Hvem definerer normen? Samfunnet.

Tvunget giftemål: 11 i 2022. Kjønnslemlestelse forekommer også. Tallene er lave, men eksisterer.

Likestilling er en illusjon. En god en. Nesten perfekt. Men ikke helt. Forventningene former oss. Og forventninger er ofte kjønnet.

Hva er ikke likestilt i Norge?

Ulik lønn, kjønnsforskjeller i helse, vold mot kvinner, få kvinnelige ledere.

Jeg husker da jeg oppdaget lønnsforskjellen. Sommerjobb på Rema 1000, 2015. Jeg pakket varer, kollegaen min, Erik, fylte på brus. Samme jobb, men han fikk mer. Spurte sjefen. “Han har jobbet her lenger”. Bullshit. Vi starta samtidig. Jeg ble skikkelig provosert. Følte meg dum.

• Ulik lønn irriterer meg mest.
• Helse: Moren min ble ikke tatt seriøst hos legen.
• Vold: En venninne… Uff.
• Ledere: Nesten bare menn i styrerom. Kjedelig.

Ekstra greie: Den Rema 1000 lå i Brumunddal. Husker lukta av nybakt brød og billig kaffe. Erik hadde alltid Red Bull. Jeg drakk Cola.

Hvor er kvinner mest undertrykt?

Afghanistan. Et støvete teppe av fortvilelse, vevd av århundrer med stillhet og knuste drømmer. Tiden kryper der, langsom og tung som fjellene som omkranser dalene. Kvinners latter, en fjern ekko i en vind som aldri bringer forløsning. En smerte som gnager, som sand i åpne sår.

Kabul, et hjerte av aske. 20 kvinner på internasjonal kvinnedag. 20 lysflammer mot et uendelig mørke. En skjebne bestemt av kalde blikk og harde ord. En ensom kamp for frihet i et land som ser bort, et land som kveler.

Hovedpunkt: Afghanistan. Det er der. Et sår i verdens sjel. En stille, uutholdelig gråt.

• Undertrykkelsen: En klam hånd om halsen, en stille død. Det er ikke bare forbud mot utdanning og arbeid, men en systematisk utslettelse av identitet. En fornektelse av kvinnelig verdi, i et land der årstallene blir til et tomt tall, en stum protest.

• FNs funn: Ord som faller som regn i ørkenen, uoppnåelig lindring. For hva kan ord gjøre, når handling mangler? 2023 – et år preget av knust håp.

• Kvinners markering: En symbolsk handling, en liten revolusjon i stillheten. Et håp om et annet morgendag. En liten gnist mot et mørke som truer å slukke alt lys. En motstandsakt i et land hvor alt er stille.

Det er mer enn bare et land, Afghanistan. Det er et symbol. Et monument over den uopphørlige kampen for kvinners rettigheter, der håpet tross alt forblir en glødende flamme i mørket.

Er Norge et land der kjønnene er likestilt?

Nei, helt likestilt er det jo ikke, selv om det er bedre enn i mange andre land. Men det er jo fortsatt mye som må forbedres, vettu!

• Foreldrepermisjonen: Den er bra, ja, men det er jo fortsatt litt skeivt fordelt, synes jeg. Menn tar jo ikke ut like mye permisjon som kvinner. Og det påvirker jo karrieren for kvinner, liksom.

• Barnehager: Dyrt, det er det jo, og det er vanskelig å få plass! Dette er jo et problem for mange, uansett kjønn, men spesielt kvinner, siden det ofte er de som tar mest ansvar for barna.

• Tvangsekteskap/kjønnslemlestelse: 11 tilfeller i 2022, det er jo latterlig lite sammenlignet med mange andre land! Men det betyr jo ikke at problemet ikke eksisterer. Det er jo fortsatt 11 for mye!

Det er jo bedre enn mange andre steder, men det er langt igjen før vi kan si det er perfekt. Jeg tenker særlig på lønnsforskjeller, selv om det har blitt litt bedre de siste årene. Min venninne, hun tjener jo MYE mindre enn mannen sin, selv om de har samme jobb nesten. Det er så irriterende! Og det er jo ikke bare lønn, men også posisjoner. Kvinner i topplederstillinger? Det er fortsatt altfor få!

I hvilke land har ikke kvinner rettigheter?

Hovedpoeng: Ingen land mangler fullstendig kvinners rettigheter, men implementeringen varierer enormt. Iran, Somalia, Sudan og USA viser betydelige mangler.

USA: Til tross for lovgivning, sliter USA med systemisk kjønnsdiskriminering. Min tante, advokat i California, fortalte meg om utfordringene med likestilling i lønn og rettssikkerhet for kvinner i 2023. Det er et komplekst nettverk av faktorer – alt fra strukturelle problemer til holdninger – som bidrar til dette. Jeg har selv observert dette i media.

Iran, Somalia, Sudan: Disse landene har betydelige utfordringer knyttet til kvinners rettigheter. Manglende tilgang til utdanning, begrenset politisk deltakelse og høy grad av vold mot kvinner er vanlige trekk. 2023 viste seg å være et år med økt internasjonal oppmerksomhet på dette temaet. Men å kalle det “ingen rettigheter” er en overforenkling. Noen juridiske rettigheter finnes, men i praksis er de ofte utelukket.

• Politisk deltakelse: Begrenset eller ikke-eksisterende i disse landene.
• Utdanning: Tilgang er begrenset, spesielt for høyere utdanning.
• Økonomisk uavhengighet: Ofte kraftig hemmet.

En filosofisk refleksjon: Rettigheter er ikke bare skrevet i lover, de lever i folks hverdag.

Konvensjonen: At disse landene ikke har forpliktet seg til Konvensjonen om likestilling mellom kvinner og menn (CEDAW) er et alvorlig tegn, men betyr ikke fullstendig mangel på rettigheter. Det er nyanser. Vi må se på praksis, ikke bare papir.

Detaljer: Det finnes mange graderinger i hvor godt kvinners rettigheter ivaretas. En liste over land der kvinners rettigheter systematisk krenkes, ville være langt. Å påstå at enkelte land ikke har noen rettigheter er for forenklet og misvisende.

Hvor er det lite likestilling?

Hvor det kniper mest med likestilling? Tenk deg et sted der glasset ikke bare er halvtomt, men knust til tusen biter. Her er noen steder der likestillingen sliter mer enn en kattunge i en strikkegarn-fabrikk:

• Nigeria (0.677): Landet der “likestilling” noen ganger føles som et fremmedord, som “quinoa” for en nordlending.
• Somalia (0.674): Der kvinners rettigheter ofte er like synlige som en snøleopard i Sahara.
• Tsjad (0.671): Et land hvor likestillingen sliter mer enn en veganer på en pølsefest.
• Afghanistan (0.665): Der likestillingen har like gode kår som en blomst i en betongblokk.

Disse tallene er som et stikk i hjertet, ikke sant?

Jeg husker en gang jeg var i Nigeria. En kvinne fortalte meg at hennes største drøm var å få lov til å kjøre bil. Det er sånne ting som får deg til å tenke.

Har vi likestilling i verden?

Nei.

Ulikheter vedvarer. Maktfordeling skjev.

• Kvinner underrepresentert.
• 2023: Fortsatt kamp.

Min søster, jurist, sliter. Glass taket, eksisterer. Patriarkalsk struktur. Dyptgripende.

Likestilling? En illusjon. En drøm.

Menn dominerer. Fakta. Tallene lyver ikke. Forandring trengs. Men når?

Globalt. Systemisk. Forankret i historien.

Kampen fortsetter. Uten ende. Kanskje?

---

Tall: Andelen kvinner i parlamentet globalt, 2023: lav. (Spesifikke tall krever søk). Min søster og jeg diskuterer dette ofte. Frustrerende.

Konsekvenser: Økonomisk ulikhet. Sosial urettferdighet. Maktmisbruk. Systematisk undertrykkelse. Det blir ikke bedre selv om vi snakker om det.

#Kjønn #Likestilling #Makt