Hvor står VG politisk?

VGs politiske ståsted?

Huff, VG… vanskelig å sette fingeren på hva de egentlig står for. Jeg husker en gang i mai 2021, de hadde en lederartikkel om bompenger som…ja, jeg ble litt forvirra. Hørtes ut som de var litt for og litt imot samtidig?

De sier selv de er uavhengige, men det føles…annerledes. Litt som å se på en politiker som smiler, men øynene sier noe helt annet. Kjenner du den følelsen?

Opplaget er jo enormt, 82 015 i 2020, leste jeg et sted. Det sier jo noe om hvor mange som leser dem. Men påvirker det synspunktene deres? Hmmm… det undrer meg.

Jeg tenkte faktisk på det her nettopp, da jeg leste en artikkel om valgkampen 2023. Følte det var litt skjevfordeling i dekningen, men husker ikke helt hva det var… måtte lete litt mer.

Hvor står dag og tid politisk?

Dag og Tid er som den sta katten i politikken, tilsynelatende uavhengig, men med en tydelig retning – motstrøms og målpolitisk. Litt som min egen evne til å finne parkeringsplass i sentrum, tilsynelatende tilfeldig, men alltid med et mål.

• Uavhengig, ja visst! Men med en snert av målrettethet.
• Motstrøms? De svømmer vel heller med sin egen strøm.

De er ikke akkurat nikkedukker, men mer som den ene i vennegjengen som alltid har en annen mening – og som kanskje har rett, innerst inne.

Hvor står Aftenposten politisk?

Aftenposten: Liberalkonservativ.

Betalingsmur siden 2013. Noe som tjener penger? Hvem vet.

• Konservativ tradisjon. Forankret. Ikke overraskende. Slike ting varer.

• Liberalkonservativ plattform. Ord. Ord. Ord. Ingen handling.

Schibsted-avis. Mer penger. Det var målet. Eller var det?

Mine tanker om dette? Jeg kjøper ikke avisen. Hvorfor bry seg? Det er bare papir. Eller pixels. Det samme. Tomt.

Min søster abonnerte. Hun sluttet. Dyrt, sa hun. Kanskje hun hadde rett.

Uansett. Politisk plassering. Hvem bryr seg?

Hovedpoeng: Aftenposten har en liberalkonservativ profil.

2023. Året betyr ingenting. Likegyldig.

Hvem eier VG-NO?

Schibsted eier VG. Tenk deg Schibsted som en gigantisk blekksprut, med tentakler som klemmer seg fast til aviser over hele landet. En ganske klam og vellykket blekksprut, må jeg si.

• VG er bare ÉN av mange aviser i Schibsted-portføljen. Som å finne en enkelt dråpe i et hav av kaffe. Sterk kaffe, selvsagt.

Schibsted sitter på en skikkelig medie-trone, vet du. De eier jo også Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. Ganske imponerende, ikke sant? Som en samling av gamle, men likevel ekstremt innflytelsesrike, tryllekunstnere.

• Adresseavisen og Fædrelandsvennen er også med i gjengen, men via Polaris Media. Litt som en avtale mellom kompliserte slektninger.

De har også en rekke mindre lokalaviser. Små, søte og lokale aviser, som de store, mektige søskenbarna ser litt ned på.

• Min fetter, Per, jobber for en av dem. Han klager alltid over kaffemaskinen. Det er jo typisk, ikke sant?

2023 er året for Schibsteds mediemakt, eller hva? Skikkelig domineering, spør du meg. Som å se en løve på toppen av Kilimanjaro. Majestetisk. (Men kanskje litt farlig).