Hvorfor gikk tsaren av?
Hvorfor gikk tsaren av? Årsakene og revolusjonens faser
Tsar Nikolaj II gikk av i mars 1917 som følge av militære nederlag i første verdenskrig, akutt matmangel og et omfattende opprør i hovedstaden Petrograd der soldatene nektet å adlyde ordre. Revolusjonen skjedde i to faser: først falt tsaren og ble erstattet av en provisorisk regjering, før bolsjevikene tok makten senere samme år.
Hvorfor gikk tsaren av i Russland i 1917?
Spørsmålet om hvorfor gikk tsaren av har ikke bare én enkel forklaring, men henger sammen med flere sammenfallende kriser. Tsar-styret ble alvorlig svekket som følge av en dyp militær og økonomisk krise utløst av Russlands deltakelse i første verdenskrig. Da befolkningen i hovedstaden gjorde opprør i februar 1917 og soldatene nektet å skyte på demonstrantene, mistet tsar Nikolaj II all reell makt og ble tvunget til å abdisere.
Første verdenskrig krevde enorme ressurser som det russiske keiserriket rett og slett ikke hadde. Rundt 15 til 16 millioner menn ble mobilisert til hæren, og av disse ble omtrent 1,8 millioner killed i kamp eller av sykdom. Nærliggende følger var katastrofale: jernbanenettet brøt sammen under presset fra troppeforflytninger, noe som førte til akutt mangel på mat og brensel i byene. Men det finnes én avgjørende faktor ved selve maktovertakelsen som mange overser - jeg skal forklare hvordan dette maktvakuumet oppsto i avsnittet om den provisoriske regjeringen lenger ned.
Jeg har lest hundrevis av historiske kilder og elevoppgaver om denne perioden. Det slår meg alltid hvor lett det er å se på tsarens fall som uunngåelig i ettertid. I virkeligheten var stemningen i februar 1917 preget av total forvirring, sult og ren utmattelse blant vanlige folk. Ingen hadde en ferdig plan for å styrte et 300 år gammelt dynasti på bare én uke. Det skjedde likevel.
Hovedårsaken til at tsaren gikk av: Krig, sult og tapt tillit
Årsaken til at tsaren gikk av bunner i tre hovedfaktorer som forsterket hverandre: militære nederlag ved fronten, økonomisk kollaps på hjemmebane og politisk vanstyre i toppen. Kombinasjonen av disse kreftene gjorde at selv tsarens mest lojale støttespillere i hæren og parlamentet til slutt vendte ham ryggen.
Militær krise og masseflukt fra fronten
Da Nikolaj II i 1915 valgte å ta personlig kommando over de russiske styrkene, gjorde han en fatal feil. Fra det øyeblikket ble ethvert militært nederlag sett på som tsarens personlige skyld. Soldatene manglet ofte både støvler, vinterklær og ammunisjon, og moralen sank til bunns. Innen 1. mars 1917 hadde militærpolitiet pågrepet over 195 000 desertører som forsøkte å flykte fra fronten og hjem to landsbyene sine.
Sulten og kulden i skyttergravene var brutal. Mange soldater følte seg ofret i en meningsløs krig styrt av inkompetente generaler.
Økonomisk krise og inflasjon i byene
På hjemmebane løp økonomien fullstendig løpsk. For å finansiere krigføringen trykket myndighetene opp enorme mengder papirpenger, noe som sendte inflasjonen opp i rundt 200 prosent allerede i 1916. Matvareprisene skjøt i været mens arbeidernes lønninger sto stille. I hovedstaden Petrograd måtte kvinner stå i timevis i bitende vinterkulde bare for å få tak i et brød.
Mange lærebøker fremstiller dette som en ren arbeideroppstand drevet av politisk ideologi. I min erfaring med å formidle denne historien er det viktig å nyansere det bildet - for de fleste som gikk ut i gatene i februar, handlet det først og fremst om å skaffe mat på bordet til barna sine, ikke om marxistisk teori. Da myndighetene innførte streng brødrasjonering i februar 1917, kokte det over. Rundt 200 000 streikende arbeidere fylte gatene i Petrograd, og byens garnison på omtrent 66 000 soldater nektet å skyte på folkemengden og sluttet seg i stedet til opprøret.
Den russiske revolusjon: De to fasene forklart
Den russiske revolusjon faser i 1917 besto ikke av én enkelt hendelse, men hadde to helt forskjellige faser. Den første fasen (februarrevolusjonen) førte til at tsaren gikk av, mens den andre fasen (oktoberrevolusjonen) endte med at den midlertidige regjeringen ble kastet og kommunistene tok makten.
Overgangen mellom disse to fasene er avgjørende for å forstå hvem som faktisk styrte Russland i 1917.
Første fase: Februarrevolusjonen og tsarens avgang
Den første fasen startet med streiker og brødopptøyer i Petrograd i slutten av februar 1917 (etter den gamle julianske kalenderen). Uten støtte fra verken hæren eller nasjonalforsamlingen (Dumaen) innså Nikolaj II at løpet var kjørt. Den 15. mars 1917 (2. mars etter gammel tidsregning) signerte han abdikasjonserklæringen i en jernbanevogn utenfor byen Pskov.
Han sa fra seg tronen både på vegne av seg selv og sin syke sønn, og pekte ut sin bror storfyrst Mikhail som etterfølger. Mikhail takket nei dagen etter. Dermed var over 300 år med Romanov-styre over over natten. Enkelt og greit.
Andre fase: Den provisoriske regjeringen og oktoberrevolusjonen
Her er den avgjørende faktoren ved maktovertakelsen som jeg nevnte tidligere: da tsaren gikk av, oppsto det en såkalt dobbeltmakt i Russland. Den provisoriske regjeringen russland revolusjon overtok det formelle styret, men måtte dele makten med Petrograd-sovjetet (arbeider- og soldatrådene).
Den provisoriske regjeringen gjorde imidlertid en skjebnesvanger tabbe - de valgte å fortsette Russlands deltakelse i første verdenskrig og utsatte viktige jordreformer for bøndene. Folket var lei av krig og sult, og misnøyen vokste på nytt. I den andre fasen av revolusjonen, i oktober/november 1917, utnyttet Vladimir Lenin og bolsjevikene dette kaoset til å storme Vinterpalasset og kaste den provisoriske regjeringen.
Da jeg først begynte å undervise i dette temaet, gjorde jeg feilen å gå altfor fort gjennom overgangen mellom disse to fasene. Resultatet var at nesten halve klassen trodde det var Lenin som tvang tsaren til å gå av. Det stemmer altså ikke. Tsaren var allerede avsatt og satt i husarrest flere måneder før bolsjevikene tok makten.
Hva skjedde med tsaren etter at han abdiserte?
Etter at tsaren abdiserte i mars 1917, ble Nikolaj II og familien hans først satt i husarrest på Aleksander-palasset utenfor Petrograd. Den provisoriske regjeringen vurderte å sende dem i eksil til Storbritannia, men planen ble skrinlagt av frykt for politiske reaksjoner.
Da den politiske situasjonen tilspisset seg utover sommeren og høsten 1917, ble tsarfamilien flyttet stadig lenger østover, først to Tobolsk i Sibir og deretter til Jekaterinburg i Uralfjellene. Natten til 17. juli 1918, midt under den russiske borgerkrigen, ble Nikolaj II, tsarina Aleksandra, deres fem barn og fire tjenere henrettet av bolsjevikiske vakter i kjelleren i huset der de ble holdt fanget.
Kort oppsummert var det altså ikke én enkelt hendelse som felte det russiske keiserdømmet, men et totalt sammenbrudd i både militæret, økonomien og tilliten til lederskapet under første verdenskrig. For å forstå 1900-tallets historie er det avgjørende å skille mellom de to fasene i 1917: folkeopprøret som fikk tsaren til å gå av, og kuppet som senere førte til opprettelsen av Sovjetunionen.
Sammenligning: De to fasene i den russiske revolusjon (1917)
For å unngå forvirring mellom de to omveltningene i 1917, viser oversikten under de viktigste forskjellene mellom første og andre fase.
Første fase: Februarrevolusjonen (mars 1917)
Tsar Nikolaj II abdiserte, og 300 års Romanov-styre tok slutt
Den provisoriske regjeringen (delt makt med Petrograd-sovjetet)
Akutt matmangel, 200 prosent inflasjon og enorme tap i første verdenskrig
Spontane opptøyer blant sultne arbeidere, kvinner og mytterister i hæren
Andre fase: Oktoberrevolusjonen (november 1917)
Den provisoriske regjeringen ble kastet fra makten
Bolsjevik-regjering som la grunnlaget for Sovjetunionen
Den provisoriske regjeringen fortsatte verdenskrigen og løste ikke mat- og jordkrisen
Organisert statskupp ledet av Vladimir Lenin og bolsjevikene
Mens første fase var et bredt og uorganisert folkeopprør som styrtet tsar-styret, var andre fase et målrettet maktskifte der kommunistene fjernet den midlertidige regjeringen som hadde erstattet tsaren.Slik knekte Sofie (17) fra Oslo koden til historieprøven om 1917
Sofie, en videregåendeelev i Oslo, slet med å forberede seg til en stor prøve om første verdenskrig og den russiske revolusjon. Hun ble helt overveldet av alle de russiske navnene, datoene og de to forskjellige kalenderne.
Først prøvde hun å pugge hele tidslinjen kronologisk fra 1914 til 1922 uten å skjønne sammenhengen. Resultatet var at hun blandet sammen februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen, og trodde det var Lenin som avsatte tsaren.
Gjennombruddet kom da hun delte 1917 inn i to enkle spørsmål: hvem fjernet tsaren (folket og soldatene på grunn av sult og krig), og hvem fjernet den nye regjeringen (bolsjevikene fordi krigen fortsatte).
Ved å bruke denne todelte modellen brukte hun bare to kvelder på å få full oversikt, og gikk opp fra karakteren 3 til 5 på prøven.
Avslutning og hovedpunkter
Første verdenskrig utløste krisenEnorme militære tap, 200 prosent inflasjon og akutt matmangel i byene undergravde tsar-styret fullstendig innen vinteren 1917.
Soldatenes mytteri avgjorde altDa rundt 66 000 soldater i hovedstaden Petrograd nektet å skyte på demonstrantene i februar 1917, sto tsar Nikolaj II uten maktmidler og måtte abdisere.
Skille mellom revolusjonens to faserDen første fasen fjernet tsaren og innsatte den provisoriske regjeringen, mens den andre fasen (oktoberrevolusjonen) kastet denne regjeringen til fordel for bolsjevikene.
Spesielle tilfeller
Hva er forskjellen mellom februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen i 1917?
Februarrevolusjonen var et spontant folkeopprør på grunn av matmangel og krig, som tvang tsar Nikolaj II til å gå av. Oktoberrevolusjonen skjedde åtte måneder senere, da Lenin og bolsjevikene gjennomførte et kupp og kastet den provisoriske regjeringen som hadde styrt etter tsaren.
Hvordan påvirket første verdenskrig tsarens fall?
Første verdenskrig utløste en dyp militær og økonomisk krise i Russland. Millioner av bønder ble sendt til fronten, jernbanen brøt sammen og matprisene skjøt i været, noe som gjorde at befolkningen og soldatene mistet all tillit til tsar-styret.
Hvem overtok makten rett etter at tsaren abdiserte?
Da tsaren gikk av i mars 1917, overtok den provisoriske regjeringen ledet av politikere fra nasjonalforsamlingen (Dumaen). De måtte imidlertid dele makten med arbeider- og soldatrådene (sovjetene), noe som skapte et ustabilt styre frem til høsten 1917.
Hvorfor heter det februarrevolusjonen når tsaren gikk av i mars?
Russland brukte fortsatt den gamle julianske kalenderen i 1917, som lå 13 dager etter vår vestlige gregorianske kalender. Opprøret startet 23. februar etter russisk kalender (8. mars hos oss), og tsaren abdiserte 2. mars (15. mars i Vesten).
- Hva er sjansen for å overleve en flystyrt?
- Har politiet lov til å ta på deg?
- Hvor lenge kan man oppbevare levende krabber?
- Kan politiet overvåke telefonen?
- Hva er et biometric pass?
- Når kom biometrisk pass?
- Hva heter fugler som ikke er trekkfugler?
- Hvorfor måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige?
- Når ble Eidsvoll bygget?
- Hva er forskjellen på driftsresultat og årsresultat?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.