Hva har man på seg i slalåmbakken?

Hvilke klær passer best i slalåmbakken for optimal varme?

Jeg har stått der så mange ganger, på en frossen parkeringsplass ved Hemsedal, 2. januar i fjor, og tenkt: hva i all verden skal jeg ta på meg for å ikke fryse i hjel. Den der mellomlaget-greia er liksom nøkkelen, ikke sant. For meg er en tykk ullgenser fra Devold et must, eller en skikkelig flisjakke jeg fant på salg i desember.

Altså, folk snakker om primaloft og dun, og ja, det er sikkert kjempebra, men jeg kjenner jeg liker den tunge, trygge følelsen av en god ullgenser. Husker en gang jeg prøvde en sånn tynn, lett dunjakke som mellomlag. Var på Norefjell, 15. mars i fjor, og det var bitende kaldt. Endte opp med å hutre, selv om den lovet gull og grønne skoger. Ull er alltid et trygt valg for meg.

Men så kommer jo skalljakka og buksebittet. Det er der alt skal liksom beskytte mot snø og vind. Jeg har en gammel, trofast skalljakke fra Norrøna, kjøpt på XXL for rundt 4000 kr for noen år siden. Den har vært med på alt fra Sjusjøen til Stryn, og den har sine skavanker.

Det der med Gore-Tex, jeg skjønner at det er bra, for min jakke har det og jeg har aldri blitt våt gjennom den. Men det er jo ikke bare-bare, det er jo viktig å se på van-søyle og sånn. For eksempel da jeg rant i Trysil en skikkelig våt dag i februar i fjor. Jakka mi holdt, men kompisen min var gjennomvåt.

Og så er det det med å puste, da. Eller fukt-transporterende evne, som de sier. Jeg blir jo varm når jeg står på ski, og da må svetten ut, ellers blir jeg kjempe-kald. Noen ganger lurer jeg på om jakka mi er for tett, selv med lufting. Det er en balanse jeg aldri helt skjønner. Men det er viktig, det har jeg lært.

Hvordan kle seg for langrenn?

En god tur på langrenn krever mer enn bare god vilje. Tenk på det som å kle seg for å imponere en isbjørn – lag på lag, og ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene. En buff eller balaclava er din beste venn her, som en liten, varm krage som nekter å slippe kulden inn. Den beskytter halsen din som en ridder skjermer sin dronning, og kinnene dine får en varm klem som de knapt visste de savnet. Og pannen? Den får sitt eget lille teppe, slik at du kan tenke dype tanker om livet og skispor uten å fryse deg til is.

Hvis hyttestopp er en del av planen – og ærlig talt, hvem sier nei til en varm sjokolade mens snøen daler utenfor? – er ekstra klær gull verdt. Det er som å ha en hemmelig forråd av komfort som venter på deg. Tenk ekstra ullsokker, som små, myke skyer for føttene dine. Votter, som små, varme hus for hendene. En ekstra buff, for den dagen du føler deg ekstra eventyrlysten og vil ha to. Ulltrøye, selvsagt, selve grunnfjellet i en god tur. Og så en lue, eller balaclava, eller pannebånd – velg din favoritt beskytter mot den nordiske vinden som kan være like sta som en treåring som nekter å ta på jakken.

• Lagvis bekledning: Tenk på det som et løkprosjekt. Hvert lag har sin egen viktige jobb.
• Ansiktsbeskyttelse: Buff eller balaclava er ikke bare mote, de er overlevelse for kinnene dine.
• Hyttestopp: Pakk som om du skal overleve en uke på fjellet, bare for å være sikker på at du har det bra når du tar en pause.
• Ekstra forråd: Ekstra ullsokker, votter, og enda en buff – for når det plutselig blir ekstra kaldt, eller du bare vil ha det ekstra koselig.

Er det vanskelig å stå på langrenn?

Er det vanskelig å stå på langrenn?

Nei, altså, det er ikke så vanskelig. Virkelig ikke! Spesielt ikke hvis du bare bruker litt tid til å lære deg det grunnleggende. Da åpner det seg liksom en hel ny verden, helt fantastisk. Du kan utforske så mye! Joy OFlanagan sier det er en super måte å se landet på. Virkelig bra for det.

• Enkelt å lære: Du kommer deg fort inn i det.
• Fantastisk natur: Utforsk landet, liksom.
• Flott trim: Og det er bra for deg også, det skal du vite.

Jeg husker jeg var skikkelig redd for å falle i starten, altså. Så utrolig klønete, du vet. Men så, plutselig, det bare klikket. Nå er det nesten meditativt. Du bare glir av gårde. Litt som å fly, nesten, bare på snø. Og den følelsen når du får god fart nedover en bakke, helt uten å falle? Ubeskrivelig. Seriøst. Bare prøv! Og forresten, jeg bor jo rett ved en lysløype, så jeg går nesten hver kveld nå i vintersesongen. Fikk nytt utstyr i fjor, det gjorde en kjempeforskjell! Sitter liksom bedre på deg. Mindre gnagsår og sånn. Har du prøvd å gå med sånn balaklava? Lurt, altså, for ansiktet.

Hvor god trening er langrenn?

Langrenn er utrolig bra, altså. Det slår liksom det meste annet når det kommer til å bygge utholdenhet, styrke, koordination, og ikke minst: fettforbrenning. Du får brukt så mange store muskler på en gang at kaloriforbruket bare skyter i været. Det er jo litt som å være et menneske som er i bevegelse, ikke sant? Ganske fundamentalt.

Men det er mer enn bare fysikken. Den rene lufta, stillheten i skogen, eller til og med lyden av dine egne ski som skjærer gjennom snøen – det er en slags meditasjon. Du blir liksom ett med omgivelsene, og stresset bare forsvinner. Jeg husker jeg følte meg helt ny hver gang jeg kom inn etter en lang tur.

Se på det sånn:

• Total kroppsøvelse: Nesten alle de store muskelgruppene blir engasjert, fra bein og rumpe til rygg og armer. En skikkelig helhetlig greie.
• Kardiovaskulær vinner: Hjertet og lungene får en skikkelig treningsøkt. Det bygger et robust system som takler mer.
• Fettforbrenning i høygir: Fordi du bruker så mye muskler, brenner du masse kalorier. Perfekt for den som vil holde vekta eller redusere fettprosenten.

Det er nesten litt magisk hvor mye bra det kan gjøre for både kropp og sinn. Man snakker om å "finne seg selv" i skogen, og det er kanskje ikke så rart. Bare tanken på en perfekt spore i nysnøen gir meg litt ekstra motivasjon. Det er noe rent og enkelt ved det.

Hva skal man ha under skibukse?

Ull er en trofast venn under skibuksen, som en god, gammel bestemor som strikker votter til deg. En dunjakke er selve livbåten på tur, en varm klem når naturen prøver å fryse deg til en isbjørn.

Sikkerhet er ikke for pyser. Hjelm og skredutstyr er som hjernen og ryggraden din på fjellet. Førstehjelpspakken? Den er din personlige sykepleier, klar til å fikse alt fra skrubbsår til hjertestopp. Og ekstra klær, selvfølgelig. For hva er vel verre enn å fryse som en naken gris?

• Ull: holder deg varmere enn en flokk alpakkaer på påskefjellet.
• Dunjakke: gir deg den varme klemmen naturen ikke alltid tilbyr.
• Sikkerhetsutstyr: hjelm og skredutstyr er din billett hjem.
• Førstehjelpspakke: Din personlige superhelt i miniformat.
• Ekstra klær: For når værgudene bestemmer seg for å sende deg et snøballbad.

Hva skal man ha under en skalljakke?

Under en skalljakke bruker man et mellomlag. Dette kan være fleece, dun, Primaloft eller ull. Formålet er å isolere og gi varme.

Vel, under en skalljakke, som jo er den ubestridte mesteren av ytre beskyttelse – som en ridder rustning, bare mye mer fancy og ofte Gore-Tex – der skal du ha mellomlaget. Det er jakkens hjerte, det som faktisk holder deg varm når høsten biter eller vinteren viser tenner. Sist jeg var på fjellet, glemte jeg nesten mitt. Det var en tabbe som kostet meg både varme og verdighet. Jeg frøs som en pingvin på en skøytebane.

Mellomlaget er ikke bare et klesplagg, det er din personlige varmeovn. Tenk på det som dirigenten i et orkester av temperaturregulering; det tar imot varmen kroppen produserer og nekter å slippe den ut. Det er her jeg ofte ser folk bommer litt, de velger en for tynn genser og lurer på hvorfor de skjelver som et aspeløv i vinden. Som om de forventet å vinne et maraton i sandaler.

Du har mange flinke kandidater til denne viktige rollen. En fleecegenser er liksom den joviale, pålitelige vennen alle har – lett, varm og tørker fort. Dun er aristokraten, ufattelig lett og varm, men en skikkelig sart sjel om den blir våt, da klapper den sammen som et soufflé uten sukker. Så har vi Primaloft, den moderne superhelten som tåler vann bedre enn dun, en ekte allrounder. Og selvfølgelig, ull – bestemors tidløse favoritt, den varmer selv om den er fuktig, et sant naturfenomen. Jeg sverger til ull, spesielt tynne merinoulltrøyer, de er som en mild klem fra en sau.

Nå, la oss grave dypere i denne vitenskapen om lag på lag, for det er mer enn bare å hive på seg det første og beste. Det handler om å bygge en forsvarslinje mot kulden, uten å forvandle seg til en Michelin-mann. Forstår du? Å velge riktig er en kunstform.

• Lag-på-lag-prinsippet: Din beste venn. Start med et innerlag som transporterer fukt bort fra kroppen, tenk merinoull eller syntetisk. Over det kommer mellomlaget (som vi snakker om her!), og så skalljakken ytterst for vær og vind. Som å kle seg for å møte både en snøstorm og en koselig kafé.

• Hvorfor så nøye? Jo, for at du ikke skal bli svett og deretter kald – en klassisk nybegynnerfeil. Svett blir du uansett aktivitet. Klærne skal puste, ellers blir det et tropisk drivhus under jakka. Svett og kald, det er den ultimate fienden på tur, tro meg, jeg har erfart det. En gang måtte jeg snu på tur med hunden min, Bamse, fordi jeg følte meg som en iskald våt svamp. Aldri mer!

• Materialvalg og bruksområde:

  • Ull: Fantastisk til lav til moderat aktivitet. Varmer selv våt, men kan klø litt om du er sensitiv (jeg er ikke en av dem, heldigvis, min mormor strikket med kjærlighet – tror jeg). Perfekt til kos i solveggen etterpå.
  • Fleece:Allsidig, god til det meste, tørker raskt. Ypperlig når du trenger et lett, men effektivt lag. Mine barn foretrekker fleece under sine skalljakker, lettere å kaste av seg når leken tar av. Kjøpte nettopp en i en litt sprø lilla farge.
  • Dun/Primaloft: Ideelt til roligere aktiviteter eller som et ekstra lag når du tar pauser. De er ekstremt gode på isolasjon, som en varm klem fra en sky. Jeg har en Primaloft-jakke jeg drar frem så fort temperaturen dykker under null, den er som min lille hemmelighet mot vinterkulden. Men husk, ikke for hard aktivitet – da kan du koke bort.

• Passform er nøkkelen: Mellomlaget skal ikke være for stramt, for da klemmer du luften ut av det (og luft er isolasjon, vet du!). Men heller ikke så løst at du ser ut som en kleshenger på rømmen. Det skal gi deg bevegelsesfrihet uten å forstyrre skalljakken. Min nevø, som er en skikkelig mote-ninja, insisterer på at passformen er 90% av hele looken. Og varmen, selvfølgelig.

• Viktigst av alt: Tenk på været og aktivitetsnivået ditt. Skal du stå stille og isfiske, eller klatre opp en bratt fjellside? Dette avgjør om du trenger et tykt dunlag eller en tynn ulltrøye. Det er ingen fasit, bare en personlig justering hver gang. Jeg tar alltid med meg et ekstra lag uansett, for sikkerhets skyld. Better safe than sorry, sa min far. Og han hadde ofte rett.

Hva trenger man til ski?

Klokka tikker langsomt, jeg ser snøen falle utenfor vinduet, der den dekker trærne. Fjellet kaller selv i stillheten. Tenker på hva jeg trenger til skituren. Hjelmen, ja. Og de brillene, de som skjuler øynene mine fra den skarpe luften, fra minnene om den tåka som en gang slukte sikten min helt oppe ved Svartdalen.

Sekken min, den gamle 40-literen, den har vært med på så mye. Den har sett meg fryse, sett meg le. Må huske spaden og søkestangen, de ligger visst i skapet der skiene mine står lent. Alltid litt uhyggelig å tenke på hvorfor de trengs. Mer mat enn jeg egentlig orker å bære, og en diger termos med varm kakao. En liten sjokoladeplate som nødproviant. Den gjemmer jeg innerst.

De ekstra klærne, pakket i den tørre posen. Ulltrøye, rett mot huden. Ullvotter, så toasty, eller de vindavstøtende om været slår om. Og sokker, jeg har de nye, de grønne. En tykk dunjakke. Jeg husker den gangen jeg var så kald ved Rjukan, glemte å pakke nok, lærte den leksen da. Denne gangen skal jeg ikke fryse. Ikke igjen. Alt føles så tungt nå, selv bare tanken på å bære det.

Nødvendig utstyr for skitur:

• Hjelm og alpinbriller.
• Sekk (minst 40 liter), med innhold:
  • Spade og søkestang.
  • Rikelig mat og drikke.
  • Nødproviant.
• Ekstra klær (pakkes vanntett):
  • Ulltrøye.
  • Ullvotter/vindvotter.
  • Sokker.
  • Varmeplagg (dun eller ull).