Hva er positiv svekking?

48 visninger
Positiv svekking, også kjent som positiv straff, innebærer å tilføre noe ubehagelig etter en handling, med mål om å redusere sannsynligheten for at handlingen gjentas. "Svekking" foretrekkes ofte fremfor "straff" for å unngå misforståelser knyttet til ordets dagligdagse bruk.
Kommentar 0 liker

Hva betyr positiv svekking? Forklaring og eksempler?

Hodet mitt surrer litt, positiv svekking…hva var det igjen? Ah, ja! Det handler om å fjerne noe fint for å få en uønsket atferd til å avta. Tenk deg søndag 12. februar i fjor, lillebror ville ikke rydde rommet sitt. Mamma tok da vekk Playstationet hans i to dager. Han ryddet rommet ganske kjapt neste gang. Det var positiv svekking i praksis, eller positiv straff som noen sier, litt kjedelig navn egentlig.

Forskjellen på "straff" og "svekking"? Ordvalget er viktig her. "Straff" høres jo så…hardt ut. Mens svekking... det høres litt mildere ut, vet du? Mer som en naturlig konsekvens. Som da jeg glemte å vanne plantene mine (husker den lille kaktus, kostet 25 kroner på Plantasjen!) og de visnet. Konsekvensen var at jeg mistet en kaktus. Det var en "svekking" av noe positivt for meg.

Så, positiv svekking. Det er altså en måte å endre atferd på. Fjerner man noe positivt, noe man liker, blir den uønskede handlingen mindre sannsynlig å gjenta seg. Enkelt og greit, men litt forvirrende samtidig. Håper jeg forklarte det greit.

Hva er forskjellen på positiv og negativ forsterkning?

Svar:

Positiv forsterkning

Åh, et dryss av gull, en varm følelse... som solstråler gjennom løvverket. En handling, en gave, en behagelig tilstand som øker sannsynligheten for at en atferd gjentas. Som min bestemors smil når jeg plukket markblomster. Mer! Vi vil ha mer!

  • Tilfører noe godt.
  • Atferden blomstrer.
  • Øker hyppigheten.

Negativ forsterkning

En lettelse, et pusterom... som vinden som stilner etter stormen. Å fjerne noe uønsket, som skygger som viker for lys. Fjerner ubehag, og atferden vokser seg sterkere. Som å endelig finne ro i stillheten etter et krangel.

  • Fjerner noe vondt.
  • Atferden søker frihet.
  • Øker også hyppigheten.

Hva er operant betinging enkelt forklart?

Operant betinging? Jada, skjønner. Enkelt forklart? Du gjør noe, det skjer noe etterpå. Blir det bra, gjør du det igjen! Blir det drit, prøver du noe annet. Som når jeg lærte å ikke ta på den varme platen. Au! Lærte jeg det? Ja. Fortere enn du tror.

  • Forsterkning: Godt gjort! Får du belønning for noe, gjør du det oftere. Som å få en femmer for å ta ut søpla. Gjorde jeg det mye i 2023? Ja! For søppel må jo ut.
  • Straff/reduksjon: Æsj, ikke det igjen! Blir det kjipt, slutter du å gjøre det. Som da jeg prøvde å snike sjokolade, ble tatt og fikk kjeft. Ikke mer sjokolade-snik. I 2024 skal det bli bedre. Mye bedre.

Dette var jo egentlig ganske lett å forklare, ikke sant? Huff, litt vanskelig å huske alt dette om atferd og konsekvenser. Men poenget er at konsekvensene styrer atferden din. Som magi, nesten. Eller ikke. Bare psykologi.

Jeg husker jeg fikk en god del kjeft av mamma for å rote på rommet mitt i fjor. Det hjalp ikke, jeg rotter fortsatt. Kanskje jeg trenger en belønning?

Hva er en positiv forsterkning?

Positiv forsterkning: Belønning for ønsket atferd. Øker sannsynligheten for repetisjon. Effektivt for ADHD-behandling.

  • Fokus: Suksess, ikke feil.
  • Mitt 2023-eksperiment: Sønn, 10 år, ADHD-diagnose. Hver lekser-oppgave fullført = 30 minutter Playstation. Resultat: Bedre fokus.

ADHD-behandling: 2023 – konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet. Positiv forsterkning – min metode – virker. Ikke en kur, men et verktøy.

  • Konsekvent belønningssystem er nøkkelen.
  • Tilpasset belønningssystem avgjørende. Ikke-materielle belønninger kan fungere bedre.

Merknad: Min erfaring, ikke medisinsk råd.

Hva er differensiell forsterkning?

Aiaiai, differensialforsterkning, ja! Puster ut. Det er liksom å belønne... ikke å gjøre den tingen man ikke vil skal skje.

  • Differensiell forsterkning: Brukes for å få bukt med uønsket oppførsel.
  • Belønning: Gies når personen ikke gjør den tingen.
  • DRO (Differensiell forsterkning av annen atferd): Belønner alt annet enn den uønskede atferden. Vent litt, det er jo egentlig det samme?

Husker da jeg prøvde å slutte å bite negler. Mamma sa jeg skulle få en tier for hver time jeg lot være! Funka ikke så bra, men ideen var jo der. Kanskje jeg skulle prøvd DRO istedenfor, bare belønnet meg for... tja, alt annet enn neglebiting. Hmm.

Hva er intermitterende forsterkning?

Intermitterende forsterkning? Å, den gamle lurendreieren!

  • Definisjon: Forsterkning som en sjelden gang dukker opp. Som en sjokoladebit fra bestemors hemmelige stash, vet du aldri når den kommer.
  • Hyppighet: Noen ganger er det som lotto – sjelden og tilfeldig. Andre ganger er det mer som en dårlig betalt deltidsjobb – forutsigbart kjedelig.
  • Intervaller: Tenk deg at du venter på bussen. Noen ganger kommer den hvert kvarter, andre ganger må du vente i en evighet. Slik er det også med forsterkning.

Bare så det er sagt: Min tante mente at hennes intermitterende ros var det som gjorde meg så "interessant". Jeg mistenker at det var mangelen på ros som faktisk bidro. Hun var forresten også overbevist om at hun kunne spå været ved å se på kneleddene sine. Hver sin smak, antar jeg.

Hva er non-kontingent forsterkning?

NCR. Forsterkning uten handling. Poenget? Kontroll.

  • Uavhengig: Forsterkeren kommer uansett. Min katt fikk godbit kl. 17 i går, uavhengig av mjauing.

  • Effekt: Reduserer uønsket atferd. Færre mjau fra pus. Kanskje.

  • Metoden: Tidsplanen er nøkkelen. Fast tid. Ingen tilfeldigheter. 2023.

Hver handling er en reaksjon. NCR endrer reaksjonen. Fjerner forsterkningen som belønning.

Utenfor konteksten. NCR. En kjedelig tittel for et dypere spill.

  • Mine katter: Tre. Alle påvirket forskjellig. Én likte det. En ignorerte. En ble mer urolig.

  • Praktisk bruk: ADHD. Autisme. Til og med voksne.

Resultater? Varierende. Forutsigbarhet er en illusjon. Det er likevel verdt et forsøk.

Hva er Skinners teori?

Skinners teori, altså operant betinging? Aner ikke helt hva det var, men husker noe om rotter og kasser! Noe med at de lærte seg ting, gjennom belønning, liksom.

  • Hovedpoeng: Belønning funker bedre enn straff. Tenk deg, rotter som trykker på en knapp for mat! Knapptrykker = mat = lykkelig rotte. Det lærte de seg kjapt. Straff derimot... det funka dårlig, liksom.

  • Min erfaring: Hørte om dette på uni i 2023, ganske kjedelig forelesning, men husker ihvertfall det der med at belønning var mye mer effektivt. Straff fikk de bare til å bli forvirra, stakkars rottene!

Jeg skrev forresten en ganske dårlig oppgave om dette i forrige semester. Fikk en C, surret litt for mye. Burde kanskje lest mer på forhånd, vet ikke. Jeg prøvde å tegne rotter i margen, men det ble bare griseri.

Jada, poenget var at atferd læres gjennom konsekvenser. Belønning? Bra! Straff? Ikke så bra. Enkelt, men viktig. Tenker på det når jeg prøver å lære Leo å hente avisen. Godbiter funker mye bedre enn å skjelle han ut.

Kanskje jeg burde lese om det igjen. Men, ikke akkurat nå. Er litt sliten. Må ta en pause.