Hva slags ingeniør tjener best?

Hvilken ingeniør lønn? Best betalte yrker

Jeg har alltid fundert litt på dette med jobb og hva som faktisk lønner seg. En ettermiddag i slutten av september, på den lille kafeen ved Grønland torg, snakket jeg med Anne, søskenbarnet mitt som studerer ingeniørfag. Vi kom innpå det.

Hun fortalte meg om folk hun kjente, noen fra universitetet, som liksom siktet seg inn mot olje eller mineraler. Tenk petroleum, eller bergverk, sånne bransjer. Det er visst der de virkelig drar inn penger, sa hun.

Hun nevnte et tall som fikk meg til å stoppe opp litt, jeg husker det som syttifemt tusen, pluss litt til, i måneden. Jeg tenkte bare, wow, kan det være så mye penger i én jobb? Det virker så rart å tenke på.

Men så er det jo den andre siden, ikke sant? Jeg skjønner jo ikke helt hvordan det kan være så stor forskjell, når alle er ingeniører?

En anna bekjent, han jobbet litt med sånne greier, sånn teknisk tegning, han sa jo lønnen der var en del lavere. Rundt femtifire tusen i måneden, det er jo fortsatt penger, men så stor forskjell, huh? Jeg skjønner det ikkje helt.

Hva er det som gjør det? Er det risikoen, ansvaret, eller bare hvor mange som vil ha akkurat de jobbene? Det er jo litt forvirrende, alt dette med yrkesvalg og lønn.

Hva tjener ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi?

Lønn for ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi

I 2023 tjente ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi i gjennomsnitt 85 390 kroner i måneden. Dette plasserer dem blant yrkene med høyest lønn i Norge.

• Petroleumsingeniører: Disse spesialistene jobber med alt fra leting og utvinning av olje og gass. Jobbene kan være krevende, ofte med lange dager og tidvis reising, men lønnen reflekterer ekspertisen som kreves.
• Bergverksingeniører: Fokuserer på utvinning av mineraler og metaller fra jorden. Dette innebærer planlegging, drift og sikkerhet i gruver.
• Metallurgiingeniører: Arbeider med prosessering og produksjon av metaller. De sikrer kvaliteten på materialer som brukes i alt fra bilproduksjon til medisinsk utstyr.

Den høye lønnen skyldes en kombinasjon av etterspørsel etter spesialkompetanse, den tekniske kompleksiteten i disse feltene, og ofte risikoen forbundet med arbeidet, spesielt i offshore-sektoren for petroleumsingeniører.

Sammenligning med andre høyinntektsyrker i 2023:

• Allmennpraktiserende leger: 84 690 kroner.
• Andre ledere av produksjon og tjenesteyting: 84 510 kroner.
• Ledere av industriproduksjon mv.: 84 400 kroner.

Det er altså en ganske tett liste i toppen.

Hvor mye tjener en skipsingeniør?

En skipsingeniør starter gjerne rundt 596 106 kr. Det er jo ikke akkurat å svømme i penger med en gang, men det er en fin start. Tenk på det som en investering i fremtiden. Man lærer seg jo faget, og det gir jo litt.

Etter noen år, si 3-5, snakker vi om lønninger som 702 862 kr. Det er en grei oppgradering, ikke sant? Da har man begynt å få litt erfaring, og det merkes på kontoen. Livet begynner å se litt lysere ut, kanskje man kan unne seg en ny bil eller en fin ferie.

Ti års fartstid som skipsingeniør kan bringe inn 843 120 kr. Da har man virkelig satt seg i respekt, og lønnen reflekterer jo det. Man er ikke lenger en fersking, men en ressurs som bedriften virkelig verdsetter. Det er jo litt gøy å se hvordan det baller på seg.

Lønnsutvikling for skipsingeniører:

• Nyutdannet: Rundt 596 106 kr. En solid grunnmur for karrieren.
• 3-5 års erfaring: Gjerne 702 862 kr. Vekstpotensialet er tydelig her.
• 10 års erfaring: Kan forvente rundt 843 120 kr. Erfaring lønner seg, rett og slett.

Faktisk er det litt fascinerende hvordan lønnskurven ser ut. Man kan jo tenke på det som en metafor for livet selv – det starter forsiktig, men med innsats og tålmodighet kan man oppnå betydelige resultater.

Og det er jo ikke bare pengene, sant? Det er selve arbeidet, problemløsningen, det å se en idé bli til virkelighet. Det gir en helt egen tilfredsstillelse. Noen ganger lurer jeg på om vi egentlig verdsetter den typen mestring høyt nok i samfunnet.

Til sammenligning kan det være interessant å se på andre ingeniørfelt, men skipsfart har jo sine egne unike utfordringer og muligheter, som ofte reflekteres i lønnsoppsettet. Man er jo en del av en global industri med store bevegelser, det påvirker nok.

Hva er lønnen til en ingeniør?

En ingeniør? Ja, de tjener jo mer enn en helt vanlig dødelig. Rundt en mill for de i det private, som sikkert sitter på rumpa og teller penger hele dagen. De i det offentlige får litt mindre, men nok til å kjøpe seg kaffe uten å tømme sparegrisen. Statens tall mangler, sikkert fordi de streiker så mye at de glemmer å regne. Hehe.

Du lurer på hva mer disse smarte hodene tjener? Vel, det er ikke bare lønna som teller, sant?

• Sjefsjobber: De som klatrer til topps, kan se frem til veldig mange nuller på lønnsslippen. Tenk deg å kjøpe hele Solsiden bare fordi du føler for det.
• Erfaring: En fersk ingeniør er som en uerfaren kokk – kan fort brenne seg litt. Men gi dem noen år, så er de som Gordon Ramsay, bare uten det sinne. Lønna følger med, selvsagt.
• Bransje: Noen bransjer betaler bedre enn andre. Olje og gass kan være som å vinne i lotto, mens fornybar energi kanskje gir deg nok til en ny elsykkel. Valgets kval.
• Utdannelse: En mastergrad er visstnok greia. Det betyr at de har brukt flere år på å pugge ting som får oss andre til å nikke anspent og late som vi forstår. Lønna reflekterer nok eksamensangsten de har overlevd.

Husk, dette er snitt. Noen tjener nok til å kjøpe en øy, andre kanskje bare en grei hytte. Livet er ikke rettferdig, men i hvert fall har noen det litt bedre enn andre. Kanskje jeg skulle blitt ingeniør? Eller kanskje ikke. Å telle penger høres jo litt kjedelig ut.

Hvilke typer ingeniører finnes det?

Det var en solfylt tirsdag i august i fjor. Jeg husker det så godt fordi airconditionen i den gamle bilen min sviktet akkurat idet jeg skulle kjøre E18 mot Drammen. Svett og irritert tenkte jeg først bare "fader", men så kom jeg til å tenke på fetteren min, Pål, som alltid fikser alt. Han er maskiningeniør, og den karen er helt utrolig. Han skrur på alt, fra båtmotorer til kaffemaskiner, og kan ofte gi gode råd selv om det ikke er hans primære felt. Den dagen ønsket jeg meg et team av ingeniører rundt meg.

Jeg kom meg til et verksted til slutt, men hele hendelsen fikk meg til å fundere over hvor mange ulike typer ingeniører det faktisk finnes, og hvor mye vi tar for gitt at de løser for oss. Det er ikke bare én slags ingeniør. Pål, som sagt, er maskiningeniør, han snakker ofte om design og produksjon. En annen venn, Kjersti, jobber i et IT-selskap som dataingeniør. Hun programmerer og fikser servere, noe jeg knapt forstår et ord av. Hun snner meg litt, når jeg spør dumt.

For noen år tilbake, da vi bygget på hytta i Valdres, var det en byggingeniør som godkjente tegningene og passet på at alt var solid. Han var så detaljfokusert, målte vinkler og sjekket bæreevne – helt avgjørende. Det er sånt du ikke tenker på før du plutselig må forholde deg til det. Jeg husker han var litt gretten i starten men han hjalp oss veldig mye.

Og hva med strøm? Lys, varme, alt. Det er elektroingeniører som sørger for at alt det der fungerer trygt og effektivt. De driver med store strømnett og systemer. Så har du elektronikkingeniøren som er mer nede på kretskortnivå, med små komponenter i mobilen din eller TV-en. Forskjellen der er ikke alltid like lett å skjønne for meg, men de er begge kritiske. Følte meg litt dum da jeg spurte Pål om det, han bare sukket.

En gang på en fabrikkjobb møtte jeg en kjemiingeniør. Hun jobbet med å optimalisere prosessene for å lage et eller annet pulver, og alt måtte være så presist med blandingsforhold og temperatur. Det virket vanvittig komplisert. De kan liksom trylle med molekyler. Det er nesten litt magisk å se hvordan de tenker rundt disse tingene. Jeg er glad jeg slapp å forstå alt det der, men imponerende var det.

Typer ingeniører:

• Dataingeniør: Utvikler programvare, systemer og nettverk.
• Sivilingeniør: En eldre betegnelse, ofte brukt om ingeniører med mastergrad, innenfor en rekke felt.
• Byggingeniør: Planlegger, designer og konstruerer bygninger og infrastruktur.
• Elektroingeniør: Håndterer elektrisk kraft, store systemer og energiforsyning.
• Elektronikkingeniør: Jobber med elektroniske kretser, komponenter og signalbehandling.
• Kjemiingeniør: Utvikler og optimaliserer kjemiske prosesser og produkter.
• Maskiningeniør: Designer, utvikler og vedlikeholder maskiner, systemer og produkter.

Tilleggsinformasjon:

• Maskiningeniøren omtales ofte som en allrounder. De har en bred kompetansebase og jobber ofte i team med andre ingeniørtyper for å utvikle nye produkter eller løsninger. De er ofte bindeleddet mellom ulike spesialiteter.
• Valg av ingeniørutdanning avhenger av personlige interesser og karrieremål. Hvert felt har unike utfordringer.
• Ingeniører er avgjørende for teknologisk utvikling og problemløsning i samfunnet.

Hvilke typer ingeniører finnes det? Dataingeniør, sivilingeniør, byggingeniør, elektroingeniør, elektronikkingeniør, kjemiingeniør og maskiningeniør.

Hva slags ingeniør skal jeg bli? Valg avhenger av personlige interesser og styrker.

Hva tjener en AI-ingeniør?

Nybegynnere i AI-ingeniørstillinger tjener fra 270 000 til 2,9 millioner kroner årlig. Erfarne AI-ingeniører kan oppnå årslønner på opptil 1,34 millioner kroner. Feltet er sentrert rundt datavitenskap og kunstig intelligens.

Så den lønnen. Jeg satt der på Kaffebrenneriet ved Solli Plass forrige tirsdag, rundt halv seks, da Eirik ringte. Han hadde fått det nye jobbtilbudet. Jeg bestilte en dobbel espresso, prøvde å fokusere. Eirik er et geni, alltid vært. Han var han fyren som løste matteoppgavene før læreren var ferdig å skrive.

Vi snakket i nesten en time, telefonen ble varm mot øret. Han fortalte om pakken sin. Fastlønn, bonuser, aksjeopsjoner. Jeg satt og stirret ut på gata, folk hastet forbi med paraplyer. Det var regn. Min egen kontorjobb føltes plutselig så grå, så vanlig. Husleia i Oslo, den biter hardt. Ja, den biter.

Eirik snakket om "maskinlæring" og "nevrale nettverk", alt det der AI-greiene. Jeg nikket, sa hm, ja, mens jeg egentlig tenkte på hvor mange månedsleier den summen han nevnte utgjorde. Det er vilt hvor mye noen kan tjene rett ut fra skolen, hvis de bare treffer riktig.

Eirik har en master i datavitenskap, brukte alle kvelder på prosjekter. Mens jeg… jeg jobbet deltid i butikk, prøvde å spare til en drømmereise som aldri ble noe av. Han var alltid fokusert, jeg var mer… tilfeldig. Jeg følte en blanding av stolthet for ham, og en litt ubehagelig stikk av sjalusi. Helt ærlig.

Han skal flytte til Singapore, for det er der selskapet er størst. Tenk det. Nybegynnere kan virkelig tjene mye hvis de satser riktig, spesielt internasjonalt. Jeg spiste en tørr croissant jeg hadde kjøpt, angret litt på valget av bakverk. Burde tatt noe med sjokolade. Veldig mye sjokolade.

Det slo meg da vi la på. Denne bransjen, datavitenskap og kunstig intelligens, er kjernehuset i det nye arbeidslivet. Du ser det overalt. Fra apper som foreslår hva du skal se på Netflix til de der selvkjørende bilene. Eirik snakket om å bygge modeller som kunne forutsi aksjemarkedet. Jeg tenkte på mine egne investeringer, min bittelille fondskonto.

Et par dager senere møtte jeg Ida, en gammel studiekamerat, på Grünerløkka. Hun jobber også med AI, men har drevet med det i nesten ti år. Hun har hatt en helt annen bane, startet som dataingeniør, tok videreutdanning. Hun fortalte om kompleksiteten i å lede team, håndtere store datasett. Erfarne AI-spesialister har et annet lønnsnivå, ofte med mer ansvar og prosjektledelse. Hun klaget over møter, sa hun. Mye møter.

Hun snakket om et prosjekt hun jobbet med, hvor de måtte kalibrere algoritmer for å unngå skjevhet. Det hørtes utrolig teknisk ut. Det er ikke bare tall, det er også etiske spørsmål. Veldig interessant, men langt utenfor mitt felt. Veldig. Jeg husker jeg tenkte: lurer på om hun også har aksjeopsjoner? Spurte ikke, føltes litt frekt.

Jeg har de siste ukene vurdert å ta et online-kurs i programmering. Bare for å forstå mer, for å ikke føle meg så utenfor. Ikke for å bli AI-ingeniør, men bare for å skjønne litt. Det er en fascinerende verden. Det krever mye dyp teknisk forståelse og kontinuerlig læring, det er helt klart.

Noen tanker jeg har hatt etter disse samtalene:

• Verdien av spesialisert kompetanse: Det er tydelig at unik ferdighet gir utrolig uttelling. Ikke bare hardt arbeid, men å velge riktig hardt arbeid.
• Kontinuerlig utvikling: Eirik og Ida snakket begge om hvor raskt feltet endrer seg. Man må holde seg oppdatert hele tiden.
• Ulike karriereveier: Begynnerlønnen kan være høy, men det finnes også veier for erfarne som leder og utvikler nye områder. Ikke bare rett ut fra skolen-greia.
• Geografisk fleksibilitet: Selskaper i Asia og USA lokker med vanvittige pakker. Norge henger litt etter, kanskje? Forstår hvorfor Eirik vil dra.
• Etiske aspekter: Ikke bare koding og matte, men også å tenke på konsekvensene av det man bygger. Viktig.

Jeg skal se på det der python-kurset. Må bare finne tid mellom jobb og alt annet. Livet er en serie valg. Noen ganger lurer jeg på om jeg valgte riktig. Men, men. Kaffen var god, i hvert fall.