Hva slags medier har vi?

8 måneder siden 44 visninger

Massemedier er kanaler som når et bredt publikum geografisk. Dette inkluderer tradisjonelle medier som aviser, radio og TV, men også bøker, tidsskrifter, film, musikk og internett. Disse mediene spiller en sentral rolle i å forme den offentlige samtalen og formidle informasjon til store folkegrupper.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilke typer medier finnes? Oversikt over mediekanaler.

Ok, la meg se... Medier, ja. Hva finnes egentlig?

Husker da jeg var liten, bare TV og radio. Avisa lå jo alltid på kjøkkenbordet da, Dagbladet... Mamma leste alt, jeg bare tegneseriene.

Massemedier, sant? Det er liksom de store kanalene som når ut til alle. Tenker jo først og fremst på TV, radio, nyhetene. Og aviser, ja. Men internett da? Er jo gigantisk.

Bøker og musikk også, jo. Selv om kanskje ikke alle hører på det samme. Film! Var på Colosseum kino i Oslo en gang (husker ikke helt hvilken film, men var dyrt, typ 150 kr kanskje?), det er jo også et medium! Litt rotete i hodet her, gitt.

Og så er det jo alle disse små tingene. Blogger, podcaster, sosiale medier... Hvor passer de inn? Er det også massemedier, eller bare... medier? Forvirrende greier det der. Uansett, Syvertsen (2018) har nok svaret, hehe.

Er sosiale medier massemedia?

Sosiale medier? Massemedier. Ja.

Internett. TV. Aviser. Radio. Standard.
Sosiale medier? Også. 2023.

Enig? Uviktig.

Hovedpoeng: Sosiale medier er nå en del av det etablerte massemediebildet.

Jeg så en artikkel i Aftenposten i går, 17. oktober 2023, om dette. Detaljene husker jeg ikke. Poenget var der.

Massespredning av informasjon. Det er essensen. Uansett kanal. Hvem bryr seg?

Mine tanker? Likegyldige.
Verden? Fortsetter.

Uten tvil. Massemedier. Enkel logikk. Eller?

Hva menes med massemedier?

Massemedier er kanaler som bombarderer oss med info. Tenk TV, radio, aviser, internett... Det handler om å nå ut til veldig mange samtidig.

Formål: Informere, underholde, påvirke.
Teknologi: Utviklingen har akselerert vanvittig. Fra trykkpressen til TikTok.

Det er jo litt skummelt også, da. Hvem kontrollerer fortellingen? Hvem bestemmer hva vi skal se? Men det er en annen historie. Åh, jeg husker da jeg først fikk internett hjemme. Det føltes som hele verden åpnet seg! Men nå drukner vi jo i info. Ironisk, ikke sant?

Hvilke sosiale medier har vi?

Sosiale medier? Vel, det er da noe.

YouTube: Størst. Selvfølgelig. Alle ser jo på YouTube.
Snapchat: Fortsatt populært. Flyktige bilder. Forbigående liv.
TikTok: Mister terreng. Trendene dør raskt. Som alt annet.

Google og Vipps? Ja, de er der. Penger og søk. Essensielt. Nødvendigheten dreper romantikken.

Færre TikTok-brukere. 15 prosent. Betyr det noe? Tall er tall. Unge bytter beite. Som forventet.

Og hva så? Livet fortsetter. Ingen vil huske dette om et år. Forgjengelighet er alt vi har.

På hvilken måte er massemediene viktige?

Massemediene, disse rampete spredningsmekanismene for informasjon! De er som landsbyens sladrekjerring, bare med en megafon og en hel hær av journalister.

Nyheter & sladder: Tenk deg å få vite at naboen har vunnet i lotto, før han selv har sjekket kupongen!
Underholdning (og distraksjon): Fra hjerteskjærende drama til latterkrampe-komedier – de holder oss opptatt, så vi ikke rekker å tenke på eksistensielle spørsmål.
Reklame: Denne skjulte overtalelseskunsten får meg til å tro at jeg trenger en ny toaster, selv om den gamle fortsatt fungerer utmerket.
Propaganda: Politikkens svar på tryllekunst – de kan få en løgn til å høres ut som en sannhet, og en sannhet til å virke som en løgn. Bare spør min gamle onkel som fortsatt sverger til konspirasjonsteorier han har plukket opp på nettet.

Massemedier er viktige fordi de former vår forståelse av verden – selv om den verdenen noen ganger er like forvrengt som et speilhus på et tivoli. Aviser, radio, TV, internett og til og med tegneserier – alle kjemper om vår oppmerksomhet i et stadig mer støyende informasjonslandskap.

Hvordan definere sosiale medier?

Nettsider. Apper. Andre folk.

Dele bilder. Ord.
Se andres. Si noe.

Sosialt. Sammen. Alene.

Jeg husker en kveld, en skjerm som lyste i ansiktet. Alle andre steder enn her. Nesten som et vindu. Bare ikke ekte.

Hva betyr massekommunikasjon?

Ok, la oss se på dette. Her er forsøket mitt:

Hva betyr massekommunikasjon?

Massekommunikasjon er kommunikasjon fra én kilde til et stort publikum via et medium. Tenk deg en megafon, bare mye mer avansert.

Eksempler:
- Aviser: Gammeldags, men fortsatt relevant.
- Radio: Som en podcast, bare lineær.
- TV: Underholdning og nyheter rett inn i stua.
- Internett: Endret alt, ikke sant?
- Sosiale medier: Der alle er sin egen kringkaster.

Det som skiller massekommunikasjon fra vanlig kommunikasjon er skalaen og den ofte ensrettede strømmen av informasjon. Er det ikke rart hvordan vi alle kan motta den samme meldingen, men tolke den så forskjellig?

Hvordan skiller sosiale medier seg fra klassiske massemedier?

Sosiale medier, hva er det egentlig? Mange-til-mange, sier de. Men er det egentlig så enkelt? Jeg tenker på min Facebook-feed, hvor jeg ser hva mine venner poster, og det er jo en ganske lukket gruppe, ikke sant? Det er jo ikke alle som har tilgang til min lille verden der.

Klassiske medier, derimot... Aftenposten, NRK... de sender til alle, eller i hvert fall et stort antall. En-til-mange, ja. Men selv der er det jo filterbobler, man ser jo bare det de vil vise deg. Er det så stor forskjell likevel?

Enveis vs. toveis kommunikasjon. Aftenposten får ikke direkte svar fra alle leserne. Jeg kan kommentere på Facebook, men det er jo ikke direkte dialog. Er det en forskjell? Hmm.
Kontroll. NRK styrer innholdet. På Instagram, det er jo jeg som bestemmer hva jeg poster. Selv om algoritmen selvsagt påvirker hva andre ser. Irriterende.

Jeg sendte en melding til Kari kl 14:37 i går. Det var på Instagram, ikke en avis. Det er jo også en form for massekommunikasjon, eller hva? Nei, vent. Det var en personlig melding. Forvirrende.

2023 - året for mye forvirring om sosiale versus vanlige medier. Jeg trenger kaffe.