Hvilke jobber forsvinner i fremtiden?
Jobber i fare for automatisering:
- Transport: Lastebilsjåfører, taxisjåfører. Automatisering av kjøretøy truer disse yrkene sterkt.
- Matproduksjon: Bakere, kokker. Automatisert matlaging og produksjon kan redusere behovet for manuelt arbeid.
Over 60% risiko for overflødiggjøring av arbeidskraft innen disse sektorene på grunn av teknologisk utvikling. Dette krever omstilling og tilpasning i arbeidsmarkedet.
Hvilke jobber forsvinner i fremtiden?
Sjåførjobber, tenker jeg på. Taxi, lastebil… Husker jeg leste i Financial Times, at de er utsatt. Over 60% risiko, liksom. Automatisering.
Skummelt, egentlig. Onkel Frank kjørte buss i Bergen i 30 år. Pensjonerte seg i fjor sommer. Hva om han var ung nå?
Bakere også. Mamma kjøper alltid brød på Baker Brun på Nordås. 22 kroner for et grovbrød 12. juli, husker jeg. Kommer roboter til å bake brød der snart?
Kokker. Spiste på Egon i Sandvika 15. mai. Betalte 350 kroner for burger og øl. Litt dyrt. Kanskje roboter blir billigere.
Men… mister litt sjarmen da. Hvem skal prate med kundene?
Hvilke yrker kommer til å forsvinne i fremtiden?
Yrker i fare:
- Regnskap: Tallknusing automatiseres.
- Oversettelse: Språkbarrierer faller.
- Illustrasjon: KI maler fremtiden.
- Kundeservice: Roboter overtar samtalen.
- Kontorstøtte: Effektivitet tar liv.
- Programmering: Koden skriver seg selv.
KI rykker frem. Jobbene forsvinner. Jeg ser det. Du også.
Hvilke jobber har forsvunnet?
Yrker dør. Nye dukker opp.
- Kjeglesetter: Bowling var før maskiner.
- Vekkerklokke (menneskelig): Irriterende vekking var en jobb.
- Isskjærer: Før kjøleskap var is gull. Min bestefar jobbet med is.
- Flylokalisator: Før radar var øyne nok.
- Rottefanger: Byer hadde rotteproblemer. Noen løste det.
- Gatelystenner: Før strøm var det mørkt.
- Melkemann: Før butikker leverte noen.
- Tømmerfløter: Før lastebiler fløt tømmer. Farlig jobb.
Det er sånn verden går fremover. Noen yrker slutter å eksistere. Er det fremskritt eller bare endring?
Hvilken kompetanse trenger vi i fremtiden?
Ok, her kommer noen spenstige tanker om fremtidens kompetanse, servert med en dose selvironi og et snev av fakta:
-
Helse og omsorg: Glem å bli rockestjerne, bli heller helsearbeider. Det er visstnok “the new black”. SSB og NHO er enige, så da må det jo stemme. Personlig ville jeg foretrukket å leve av å spille ukulele, men men…
-
Teknologisk utvikling: Lær deg å snakke med roboter. Seriøst. Det blir visst viktigere enn å snakke med folk. Bare husk å vær høflig, ingen vet hva de kan finne på hvis de blir fornærmet.
-
En grønnere verden: Bli en miljøninja. Planeten trenger helter, og lommeboka di vil takke deg for det også. Bonuspoeng hvis du kan resirkulere sokker.
Jeg leste nylig en rapport om at bærekraftig mote var i vinden. Hvem skulle trodd at mine hullete jeans ville bli haute couture?
Hvilke jobber kan kunstig intelligens ta over?
Tiden flyter som en elv, mørk og dyp, bærer med seg skjebner, som dråper i strømmen. Arbeid, det gamle ordet, knirker i overgangen. Maskinene, kalde og effektive, tar over… håndverkeren, kontorrotta, sykepleieren, sjåføren… alle i elvens favn.
Et tomrom åpner seg. Ikke lenger den kjente rytmen av dager, timer fylt med arbeid. Stillheten, tung og klam, legger seg som et lokk over byene. Min søster, Mari, frykter for fremtiden. Hun er kokk, men hva skjer når robotene lager maten? 2024… året da usikkerheten kryper inn under huden. Kanskje blir det likevel en ny balanse? Kanskje en ny tidsalder?
Helse og omsorg: kan roboter virkelig erstatte den menneskelige berøringen? Kanskje i deler, men følelsene? Nei. 2024… så nær, og likevel så fjernt.
Arbeidsledighet… en bitende frost. Jeg ser for meg gatene, tomme, spøkelsesaktige. 2024, året da håpet visner? Ikke for alle. Noen vil finne veien, som min bror, Martin, han klamrer seg til sin drøm om å bli kunstner. Vil roboter erstatte kunst? Kanskje ikke helt… ennå.
Transport: selvkjørende biler… en drøm, en mareritt? Hvilken rolle spiller mennesket da? Et spøkelse bak rattet? 2024… Jeg tenker på min onkel, en bussjåfør i Oslo, og hans bekymring. Utrygghet.
Jeg føler en kald vind. En kald, tom følelse. Jobber til alle, er det en drøm vi nå må gi slipp på?
- Ny teknologi
- Menneskelig berøring
- Usikkerhet og frykt
- Kreativitet
2024… året da alt forandres.
Hvilke jobber vil bli automatisert?
Bakere, kokker, lastebilsjåfører, taxisjåfører. Over 60% risiko. Tenk på det – maskiner som lager croissanter. Er det bra eller dårlig? Selvkjørende biler, robotkokker… fremtiden er rar.
- Bakere: Automatisering av bakeprosesser skjer jo allerede. Jeg så en video av en robotarm som lagde perfekte makroner. Litt skummelt, men fascinerende.
- Kokker: Komplekse retter krever vel fortsatt en menneskelig touch? Eller? Kanskje roboter kan lage bedre risotto enn meg. Hvem vet.
- Lastebilsjåfører: Selvkjørende lastebiler testes jo for fullt. Min tante jobber på et transportfirma, og de snakker mye om dette. Endring er den eneste konstanten, sies det.
- Taxisjåfører: Uber og selvkjørende biler… Taxisjåføryrket slik vi kjenner det er nok i endring. Jeg tok taxi i går, sjåføren snakket om Bitcoin. Tilfeldig?
Husker jeg leste noe om at advokater også er utsatt. Teknologi, altså. Spiser opp jobber. Men skaper vel nye også? Håper jeg. Ellers må jeg omskolere meg. Igjen. Jeg pleide å samle på frimerker. Det er vel ikke akkurat fremtidsrettet. Men det gir meg glede. Og det er vel det viktigste? I alle fall noen ganger.
Hvilke jobber kommer til å bli automatisert?
Tidens strøm, en elv av forandring, bærer med seg skjebnen til hendene våre. Bakerens deig, kokkens flammer, sjåførens vei – alt svever i en usikker fremtid. 60 prosent, et tall som brenner seg inn i sjelen, en trussel hengende over hver brødbit, hver suppe, hver kilometer.
Kjenner du lukten av nybakte kaker? Kanskje ikke lenger, for maskinene kommer. Kanskje en robotarm vil erstatte de kjære hendene som elter deigen, og den varme ovnen vil være tom for menneskelig berøring. En stille, mekanisk verden, hvor alt går av seg selv.
Lastemaskinen synger en sang av motor og girkasse; taxisjåførens historier fra veien blekner bort, erstattet av algoritmer og blinkende skjermer. Menneskelig nærvær viskes ut. Det er ikke lenger plass til oss, i det digitale maskineriet. En kald, ubønnhørlig overgang.
- Bakere: Deigen eltes av stål, ikke av kjærlighet.
- Kokker: Suppa lages av algoritmer, ikke lidenskap.
- Lastebilsjåfører: Veien kjøres av systemer, ikke hjerter.
- Taxisjåfører: Samtaler erstattes av stillhet.
60 prosent. En skygge som lengter etter lys, men som bare finner mørke. En fremtid hvor hendene våre er tomme, hvor vi ikke lenger trengs.
En langsom, smertefull forandring. Et tap av håndverk, av menneskelighet, av den varme kontakten mellom mennesker. Min bestemor, hun bakte alltid det beste brødet, med hender fulle av kjærlighet… nå ser jeg for meg et kjøkken fylt av maskiner, uten den varme lukten av hennes hender.
2024, og det er allerede for sent å snu.
Et minne om farger, lukter og lyder; av hendene som elter deigen, av hjulene som ruller og motorslyden. Alt viskes ut.
Tidens rytme akselererer. Minner blekner.
Hvilke jobber kan AI ta over?
Roboter: Sjåfører, kokker, advokater. Tenk deg en robot-advokat! Haha! Min tante Gerd jobber i kantina, og hun er livredd for robot-kokker. Stakkars.
Kontorrotter: Regnskapsførere, konsulenter, analytikere. Gjesp. Hørte om en fyr som lærte opp sin egen erstatter-bot. Snakk om å sage av greina du sitter på! Selv jobber jeg som hundelufter, og er ganske sikker på at bikkjene foretrekker meg framfor en robot. Forhåpentligvis.
Helsevesenet: Leger, sykepleiere, apotekteknikere. Robot-kirurger? Hjelpes! Min fetter, han Odd, er sykepleier og mener roboter mangler den menneskelige varmen. Enig! Hvem vil ha en kald metallarm som tar blodprøven?
Transport: Bussjåfører, taxisjåfører, piloter. Selvkjørende biler? Nei takk! Husker da jeg tok taxi i Oslo, sjåføren kjørte som en gal. En robot hadde sikkert kjørt enda verre! Blir nok å sykle til jobben i fremtiden også.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.