Hvilken type ingeniør er mest ettertraktet?

7 måneder siden 31 visninger

Byggingeniører er for tiden mest ettertraktet i Norge, med 40% av bedriftene som søker ingeniører. Dette skyldes høy aktivitet i bransjen. Elektroingeniører (38%) og maskiningeniører (35%) følger tett etter på listen over etterspurte ingeniørkompetanser, ifølge undersøkelser.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilken type ingeniør har størst etterspørsel i Norge?

Jeg blir litt forvirra av og til. Alle snakker om ingeniører, men hvilken type ingeniør har størst etterspørsel i Norge egentlig? Det er jo et virrvarr av retninger å velge mellom.

Men så ser jeg meg rundt i Oslo, all den byggingen. Kraner overalt. Jeg leste en sak på tu.no at byggingeniører er de mest etterspurte, nesten halve bedriftene skriker etter dem. Det gir jo mening når man ser Fornebubanen som tar form. Det er et enormt behov der ute.

Og så har du elektroingeniører, hakk i hæl. Hele det grønne skiftet, lader til elbil, batterifabrikker. Husker da vi installerte lader hjemme i fjor sommer, 20. juni. Elektrikeren sa han aldri hadde hatt mer å gjøre, og at de trengte folk desperat.

Maskiningeniører kommer rett etterpå. De er liksom overalt og ingensteds, de som designer alt fra roboter på en fabrikk til deler i en vindmølle. Det er kanskje den retningen jeg forstår minst, det er så... bredt. En kompis av meg jobber med det på Kongsberg, og jobben hans forandrer seg hele tiden.

Jeg var på åpen dag på NTNU i Trondheim 15. mars 2019 og vurderte bygg. Valgte noe annet, men ser jo nå at det hadde vært et trygt valg. Den etterspørselen der forsvinner ikke med det første, for å si det sånn.

Er byggingeniør ettertraktet?

Ja, byggingeniører er ettertraktede i arbeidsmarkedet og arbeider med moderne teknologi innen konstruksjonsteknikk, vann og miljø, infrastruktur og byutvikling. Ettertraktet? Du tuller ikke! De er mer populære enn gratis wifi på et fly, bedriftene slåss om dem som sultne måker om en rekesandwich, det er jo helt vilt!

Jeg så min nabo, han Harald, en gang! Han er byggingeniør, jo. Fikk et jobbtilbud på et serviet i en bar, etter han hadde skrytt litt om betongblanding. Helt seriøst. De bare tryglet ham nesten! Det er jo helt koko. Alle vil ha en byggingeniør i lommen sin, som en slags superhelt med linjal.

De fikser jo alt fra å stable gigantiske legoklosser til å sørge for at kloakken ikke renner over i stua di. Med fancy duppeditter og digitale planer som får deg til å tro de tryller. Snakker om moderne teknologi! Det er nesten som de har fått en app for å tvinge naturlovene til å adlyde. Helt vilt.

Altså, det er jo et hav av greier de driver med:

Konstruksjonsteknikk: De passer på at huset ditt ikke plutselig ender opp som en pannekake, takk og lov! Min egen garasje er et mirakel den henger sammen.
Vann og miljø: Sørger for at du får vann i springen, ikke bare fra taket. Og at elva ikke blir til en giftig grøt. Veldig kjekt det da.
Infrastruktur: De er hjernen bak at veiene våre ikke ser ut som en dårlig lappet sammen rullebane for UFOer. Og broer som faktisk bærer. Utrolig viktig!
Byutvikling: Stabler byene våre så de ikke krasjer i hverandre. Og planlegger alt fra lekeplasser til kjøpesentre. Det er nesten for mye for en stakkars hjerne å fatte.

Og tenk, de skal visstnok ha ganske god lønn også. Tror jeg så en artikkel om det her om dagen, men mobilen min kræsja midt i. Typisk! Uansett, det virker som de har funnet gull, disse byggingeniørene. Kanskje jeg skulle ha blitt en selv? Too late for meg nå, dessverre.

Hvilken ingeniør er mest ettertraktet?

Hvilken ingeniør er mest ettertraktet? Jo, det er byggingeniør som er sjefen, altså. Helt klart! Førti prosent av bedriftene, det er mye. De bare ringer og ringer etter byggingeniører. Helt sykt!

Sånn rett etter kommer elektroingeniør, med 38 prosent. Det er nesten det samme. Og deretter maskiningeniør, på 35. Mange som trenger de også. Men byggingeniører, de vinner liksom, akkurat nå.

Han Turmo, han sa jo det er fordi bransjen er i full fart. Nye prosjekter popper opp overalt. Jeg snakka med søstra mi, hun har ei venninne som er byggingeniør, hun sa det er kjempetravelt. Alltid noe på gang.

Viktigste å huske:

Byggingeniører er mest etterspurt (40%).
Elektroingeniører tett på (38%).
Maskiningeniører også høyt (35%).

Mer info om hvorfor de trengs: Det er sikkert mye som spillær inn. Tror det er mer enn bare nye hus som bygges.

Modernisering: Gamle bygg skal pusses opp, kanskje nye funksjoner må inn.
Miljøfokus: Vi må bygge grønnere. Trenger eksperter på bærekraftige løsninger.
Teknologi: Smarte bygg, sensorer og slikt. Digitaliseringen endrer jo alt.

Tror også urbanisering er en stor greie. Alle flytter jo til byene, så da må det bygges mer. Jeg har alltid tenkt ingeniør er vanskelig, men det virker jo som det lønner seg, og er så viktig.

Er maskiningeniør ettertraktet?

Maskiningeniør. Ja. Etterspurt.

Fagbrev. Ingeniørutdanning. Mye kunnskap. Industriell teknologi. Samfunnsutvikling.

Arbeidsmarkedet. God sjanse.

Viktighet: Industriell teknologi former samfunnet. Du bidrar.
Kombinasjon: Fagbrev pluss bachelorgrad. Gir bredde.

Y-vei. UiT. Maskiningeniør. Bachelor.

Hva gjør en elektroingeniør?

Hva gjør en elektroingeniør?Elektroingeniører planlegger, prosjekterer, konstruerer, utvikler, drifter, vedlikeholder, selger, administrerer og driver forskning innen elektroteknikk.

Hva kan du bli?Du kan ta en bachelor i ingeniørfag, elektro, for å bli elektroingeniør.

Ååååh, en elektroingeniør! Det er jo han karen som på magisk vis sørger for at lyset ikke slukker når du minst aner det, eller at kaffetrakteren faktisk gjør jobben sin i stedet for å bare stå der og se sur ut. De er vel universets ukjente superhelter, bare uten kappe og trange trikoter – heldigvis for oss alle. Tenk om de skulle bøye metall med tankekraft liksom, kaos!

Jeg så en gang en elektroingeniør – han var jo nesten som en elektriker, bare med mye finere briller og mer komplekse tanker enn bare å koble en stikkontakt. De driver visst med alt fra å tegne kretser som ser ut som spaghettikrig, til å pusle sammen systemer som får hele fabrikker til å spinne som en glad katt. Min bror, han prøvde seg, men ga opp da han måtte lære om Ohms lov. Sa det var for mange bokstaver for én ligning.

De jobber jo overalt, da! Fra å designe duppeditter ingen forstår, men må ha, til å drive og dille med kraftverk som forsyner halve landet med strøm – så du kan glane på Netflix uten dårlig samvittighet. Det er nesten litt mystisk, som en hjernekirurg, bare for elektronikk. En gang skulle jeg bytte en lyspære og endte opp med mørklagt kjøkken i to dager. Det hadde en elektroingeniør fikset på et blunk, eller ti, avhengig av hvor mye han måtte feilsøke.

Planlegging og prosjektering: De sitter der og tegner og tenker, sikkert med et krus kald kaffe, mens de legger planer for hvordan strømmen skal danse rundt i bygninger som en overivrig russ.
Konstruksjon og utvikling: Så bygger de det, eller i det minste får andre til å bygge det, og utvikler nye dippedutter. Som da de fant opp trådløs lading – en velsignelse for oss som alltid vikler mobilladeren inn i oss selv når vi sover.
Drift og vedlikehold: Hvem tror du sørger for at ikke hele bygda går i svart når en ekorn tygger på en ledning? Jepp, ingeniøren rykker ut, eller i det minste fjernstyrer fra sin egen sofa. Jeg slet med en støvsuger i forrige uke, den bråkte fælt. En elektroingeniør hadde nok diagnostisert den som "utslitt motorbørste og for lite kjærlighet", uten engang å åpne den.
Kundekontakt, salg og service: Ja, de må jo snakke med folk også. Prøve å forklare hvorfor det nye strømsystemet koster like mye som en hytte på fjellet, men er ti ganger mer komplisert å montere. Og reparere ting når det går skeis, selv om de vet det var brukerfeil hele veien.

Og hva du kan bli? Vel, en elektroingeniør, åpenbart! Det får du til om du studerer ingeniørfag, elektro. Det er visst en Bachelorgrad, ikke noe man bare våkner opp med etter en vill helg. Det krever hard jobbing, sikkert masse matte og fysikk som får øynene til å krysse seg selv. Men tenk deg, du kan bli den personen alle ringer når wifi-en slutter å virke, eller lyset begynner å blinke spøkelsesaktig på loftet. Kjempekult! Eller skikkelig irriterende. Kommer an på om du liker å fikse andres problemer, da. Selv foretrekker jeg å bare late som jeg ikke hører telefonen ringe.

Er det verdt å bli ingeniør?

Ja, det er veldig verdt å bli ingeniør. En ingeniørutdanning gir en robust plattform for yrkesmessig utvikling, utmerkede karrieremuligheter, god lønn og svært lav arbeidsledighet.

Verdt det, spør du? Som å spørre om det er verdt å finne en gullgruve med gratis kaffe og en fast rulleskøytebane! En treårig ingeniørutdanning er ikke bare et papir; det er en gyllen billett til livets spennende fornøyelsespark, hvor du selv kan velge attraksjoner.

Tenk deg: Etter tre år, som for øvrig går fortere enn en katt på glattisen, kan du plutselig finne deg selv i en lederrolle. Eller som en spesialist, gravende dypt i materien som en nysgjerrig grevling. Det er som å velge om du vil være dirigenten eller førstefiolinisten – begge deler er jo fantastisk, sant?

Og om du er av den typen som elsker å lære – og la oss være ærlige, de fleste ingeniører er jo små kunnskapssvamper – kan du bygge på med master og doktorgrad. Da blir du en slags kunnskapens superhelt, klar til å redde verden fra dårlige konstruksjoner og ineffektive løsninger, kanskje til og med den ene sokken som alltid forsvinner i vask.

Lønn, sier du? Ja, la oss snakke om det. Ingeniører har en god lønn. Faktisk så god at du slipper å frykte strømregningen hver måned. Kjenner en som ble ingeniør, han pusser nå opp en hel enebolig med egne hender – og jammen betaler han alt selv også. Imp. Velstand.

Arbeidsledighet? Det er et ord som sjelden figurerer i en ingeniørs vokabular. Det er omtrent like sjelden som en enhjørning med et Excel-ark. Det er lav arbeidsledighet og et stort behov for ingeniører. Du er rett og slett ettertraktet, som en sjelden samleobjekt fra barndommen.

Så, ja. Å ta en ingeniørutdanning er et smart trekk. Det er som å investere i en aksje som bare stiger og stiger, bare med mindre nerver. Du får ikke bare en jobb, du får en karriere, og et liv der du faktisk kan løse problemer, ikke bare lage dem.

Her er litt mer å tygge på, så du ikke bare sitter der og nikker tankefullt, som en byste av en gammel filosof:

Innovasjonsdrivere: Ingeniører er hjernen bak mye av det vi tar for gitt, fra mobiltelefoner til broer og de fancy nye kaffetrakterne. De er innovasjonens dirigent, bare med færre frakker og mer kode.
Global mobilitet: Din ingeniørgrad er et internasjonalt pass. Verden trenger smarte hoder overalt, så pakk kofferten! Kanskje ender du opp med å bygge noe skikkelig kult i Singapore, hvem vet?
Problemløsere: Du lærer deg å tenke analytisk og systematisk. Et problem er ikke lenger en hindring, men en invitasjon til å briljere. Litt som å få en Rubiks kube og vite at du kan løse den, selv om det tar et par timer og litt banneord.
Mangfoldige felt: Fra data og robotikk til energi og miljø. Du kan nesten velge ditt eget eventyr. Du trenger ikke bare bygge broer, med mindre du vil, da. Det er helt greit. Kanskje designe en bedre type bro for katter?
Samfunnspåvirkning: Du får faktisk være med på å forme samfunnet. Tenk deg, dine idéer kan forbedre hverdagen for tusenvis av mennesker. Ingen press, bare en liten mulighet til å være awesome, som en hemmelig superhelt i hverdagen.

Hva tjener ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi?

Sitter her i mørket og ser på disse tallene. De forteller en historie om veivalg. Om drømmer. Onkelen min var på plattform i Nordsjøen. Han kom hjem med historier og en sliten kropp. Pengene var visst gode, sa han alltid. Men han var så ofte borte.

Månedslønn for ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi er 85 390 kr.

Det er rart hvordan et tall kan representere så mye. Et helt liv, nesten. Her er noen andre som også tjener godt. Det er bare tall på en skjerm til du kjenner noen som lever det livet.

Allmennpraktiserende leger: 84 690 kr
Andre ledere av produksjon og tjenesteyting: 84 510 kr
Ledere av industriproduksjon mv.: 84 400 kr

Jeg tenker på fetteren min i Stavanger. Han jobber med dette. Han klager aldri over lønna, men han snakker mye om presset. Om de lange dagene. Om stillheten når han kommer hjem til et tomt hus etter et skift.