Hvordan påvirker sosiale medier hjernen?
Hvordan påvirker sosiale medier hjernen vår?
Åh, sosiale medier og hjernen min… Det er jo et kapittel for seg, egentlig. Jeg har lest et sted – eller kanskje bare hørt det fra en venninne, husker ikke helt – at de sosiale mediene er litt som dop for hjernen. Dopamin-kick hver gang noen liker et bilde.
Ja, det stemmer nok. Husker følelsen da jeg endelig fikk 100 likes på et bilde fra hytteturen i fjor, 12 august på hytta ved Mjøsa. En liten seier, liksom. Små gleder og likes.
Det er litt skummelt, da. At noe sånt som en app kan lure hjernen min til å tro at den har vunnet i lotto hver gang noen trykker på en liten tommel opp. Spesielt kjipt er det vel for ungdom – de er jo ekstra sårbare. Jeg leste noe om det på Dopdopingtelefonen.no en gang.
Hvordan fungerer belønningssystemet i hjernen?
Hvordan funker belønningssystemet i hjernen?
Hjernen din har et slags lykke-lotteri, der visse aktiviteter trekker vinnerloddet. Tenk deg en indre spilleautomat, men istedenfor kirsebær får du dopamin.
- Dopamin: Hjernens konfetti! Utløses av gode ting (og noen ikke fullt så gode, som sjokolade klokka tre om natta).
- Nerveceller: Melder fra til sjefen (hjernen) om at dette var bra! – som et slags indre skrytekor.
Essensen er enkel: Liker du det, vil du ha mer. Som å finne den perfekte vitsen som alltid funker (selv om den egentlig ikke er så morsom). Bonusinfo: Belønningssystemet elsker også overraskelser. En uventet kompliment kan trigge det mer enn en forventet lønnsøkning.
Hvordan påvirker sosiale medier dopaminproduksjonen din?
Sosiale medier, dopamin... huff. Tenk at en liten like kan gi så mye! Lurer på hvor mye dopamin en hel haug med likes gir? Må sjekke det opp senere. Jeg fikk 27 likes på det siste bildet av katten min, Marius. 27! Tenk på dopaminrushet!
Dopamin, ja. Hjernegreier. Husker fra biologi på VGS, men det er lenge siden. Noe med belønningssystemer. Det er jo derfor vi blir hekta. Som en slags avhengighet, liksom. Må slutte å scrolle så mye.
- Likes
- Kommentarer
- Delinger
Disse tre tingene, de er dopaminboostere, ser jeg nå. Minst 27 boostere i går! Skummelt! Må sette av tid til å lese litt mer om dette.
Fant en artikkel om dette i fjor, 2022. Noe med at det er sammenlignbart med avhengighetsskapende stoffer. Hjerneforskerne er jo enige. Må finne den igjen. Jeg trenger å sette grenser for min egen bruk. Skulle ønske jeg husket hvor jeg leste det, da. Åh, jeg burde rydde rommet.
Det er jo helt sykt at sosiale medier er så designa for å få oss til å bli hekta. De vet jo hva de gjør. De vet hvor mye dopamin det produserer, og de utnytter det. Smart, men litt slemt.
Hva var spørsmålet igjen? Å ja, dopaminproduksjon. Sosiale medier stimulerer dopaminutskillelsen, det er det korte svaret.
Hvordan kan sosiale medier påvirke mental helse?
Åh, sosiale medier og mental helse, ja. Det er jo et evig tema. FHI sier noe om ungdom, angst og depresjon... hmm.
Negativ opplevelse = økt risiko. Det er jo logisk, på en måte. Mobbing på nett er vel verre enn mobbing ansikt til ansikt? Eller? Kanskje ikke. Vanskelig å si.
Studien nevner spesifikt videregående-elever. Men hva med yngre? Eller eldre? Har det noen betydning?
Jeg leste en artikkel om en jente som slutta på Instagram, ble mye bedre psykisk. Er det så enkelt? Men hun savnet jo vennene sine der... Uff.
Hvordan påvirker sosiale medier vår identitet?
Sosiale medier… det er rart, egentlig. Jeg tenker på det der, midt på natten.
Påvirkning på identitet: Det er jo ikke svart hvitt. Det hjelper jo, i hvert fall for meg, å få bekreftelse. Får jeg liker på bildene mine fra den turen til Lofoten i sommer 2023, så føles det… bra. Litt som en bekreftelse på at det var verdt det, vet du?
Tilbakemeldinger: Men det er jo ikke bare positive ting, det vet jeg jo. Jeg så jo for eksempel den kommentaren til bildet av meg på konsert med Aurora. Huff… det satt i lenge. Jeg slettet den, men den var jo der.
Tilgjengelighet: Mamma sier at det er lettere å følge med på hva jeg gjør nå. Jeg er jo på snap og insta og facebook hele tiden. Hun sier det er bedre enn da hun var ung. Hun trengte å ringe.
Jeg husker at jeg leste noe om det, ja. Noen forskere, Brønstad & Hårberg i 2022, skrev noe om at det gir bedre muligheter for positive tilbakemeldinger. Men er det bare positive tilbakemeldinger man får? Nei, absolutt ikke. Det er altfor mye annet også. For mye støy.
Det er rart, alt dette. Jeg burde sove.
Hvordan kan sosiale medier påvirke barn?
Sosiale medier: En dobbeltsidig mynt, litt som en kake med både krem og giftig glasur. Smaken avhengig av dosen.
- Depresjon og angst: Ja, det kan øke risikoen. Tenk "sammenligningsfellen" – et uendelig scroll av perfekt-filtrerte liv kan gi et urealistisk bilde av virkeligheten. Litt som å sammenligne ens egen hage med et profesjonelt anlagt parkanlegg. Resultatet? Følelsen av at din egen hage er full av ugress, selv om det kanskje bare vokser litt løvetann.
- Foreldrerollen: Superviktig! Tenk foreldrene som personlige «sosiale medie-sjefredaktører», der barna er medredaktører (men sjefredaktøren bestemmer fortsatt). 2023-utgaven av foreldrerollen krever digital navigasjon, ikke bare leksehjelp.
Husk: Sosiale medier er en jungel der man kan støte på både tigre og teddybjørner. Det handler om å lære barna å navigere trygt i jungelen, ikke å stenge dem inne. Min egen sønn, (12 år), elsker TikTok-dansene, men jeg holder øye med skjermtiden, litt som en hawk med et øye på en mus.
Viktig poeng: Balansen er nøkkelen. Sosiale medier kan være et fantastisk verktøy for læring og kontakt med andre, men alt med måte. For mye av det gode blir ikke godt, som jeg pleier å si til meg selv når jeg spiser sjokolade til frokost... (Ok, kanskje ikke så ofte).
- Positive sider: Kontakt med venner og familie, tilgang til informasjon og læring, kreativt uttrykk (tenk alle de fantastiske videoene på YouTube).
- Negative sider: Cybermobbing, urealistiske kropps- og livsidealer, avhengighet, søvnmangel og tap av tid til mer meningsfulle aktiviteter. Som å bruke tid på å fiske (hobbyen min) i stedet for å scrolle seg gjennom et digitalt fiskemarke.
Konklusjon (kort og grei): Overvåk, guide og hjelp barn til å bruke sosiale medier ansvarlig. Det er ikke et forbudt område, men et område som krever veiledning. Tenk trafikkskilt i den digitale jungelen.
Hva er negative sider ved sosiale medier?
Negative sider ved sosiale medier?
Fremmede som lusker rundt i innboksen er jo verre enn en telefonselger klokka tre om natta! Man kan få hetta!
Anonyme troll er som usynlige mygg – bare irriterende, og umulig å slå ned. Virkelig slitsomt.
Sosiale medier er ikke alltid en dans på roser. Reglene er ofte like tydelige som en bruksanvisning fra IKEA. Ikke bra!
"Samhold" i klassen? Kanskje, men husk at likes ikke nødvendigvis betyr vennskap. Som å tro at du er rik fordi du har mange flaxlodd.
Kort sagt, sosiale medier kan være en skikkelig suppe. Bedre å ta en tur ut i skogen, da slipper du i hvert fall de digitale fjesene. Det kan jeg skrive under på!
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.