Er bilder personopplysninger?

Er bilder personopplysninger: Når detaljene avslører alt

Å vite om er bilder personopplysninger beskytter virksomheten mot uønskede brudd på personvernet i en travel hverdag. Ubetenksom deling av tilsynelatende harmløse motiver skaper fort uforutsette konsekvenser for berørte individer. Les videre for å forstå de eksakte grensene for informasjonsbehandling, slik at dere ivaretar rettighetene trygt.

Er bilder personopplysninger?

Bilder er personopplysninger dersom de identifiserer en person. Et ansikt er typisk, men også andre detaljer, som arbeidsplass og en tatovering, kan gjøre et bilde gjenkjennelig. Konteksten er avgjørende for om et bilde utgjør en personopplysning.

Når regnes et bilde som en personopplysning?

Et bilde klassifiseres som en personopplysning i det øyeblikket det kan knyttes til en fysisk person som er i live.^[2] Dette handler ikke bare om hvorvidt hele ansiktet vises knivskarpt. Ofte er det en kombinasjon av elementer som avslører hvem personene på bildet er. I en travel hverdag tenker de færreste over at et harmløst miljøbilde på jobben kan identifisere kolleger gjennom smådetaljer.

Det kan dreie seg om unike kjennetegn som en tatovering, en spesiell klesstil, en uniform eller en gjenkjennelig bakgrunn fra et kontor eller en privat bolig. Hvis noen kan se hvem personene er ved hjelp av disse opplysningene, er personvernforordningen (GDPR) gjeldende. Konteksten betyr alt her. Et bilde av en folksom gate uten fokus på enkeltpersoner faller som regel utenfor, mens et nærbilde av en navngitt ansatt på kontoret klart defineres som en personopplysning.

Indirekte identifikasjon og gjenkjennelige detaljer

Mange tror feilaktig at så lenge ansiktet er uklarert eller kuttet bort, så er personen anonym. Det stemmer sjeldent i praksis. Folk blir ofte gjenkjent på kroppsbygning, gange, spesifikke smykker eller situasjoner de befinner seg i. Hvis en ansatt legger ut et bilde av ryggen til en kollega på et seminar, kan vedkommende umiddelbart bli gjenkjent på jakken og laptop-klistremerkene. Det viser at indirekte identifikasjon veier tungt i en vurdering.

Forskjellen på situasjonsbilder og portrettbilder

Reglene skiller ofte mellom ulike typer bildebruk. Et portrettbilde har som primært formål å avbilde en bestemt person, og krever nesten alltid et klart behandlingsgrunnlag, som samtykke, før publisering. Situasjonsbilder der derimot avbildningen av personer er underordnet selve hendelsen, situasjonen eller aktiviteten, har et noe friere spillerom - særlig i den offentlige sfæren.

Likevel betyr ikke situasjonsbilde at man fritt kan publisere hva som helst av hvem som helst. Hvis personen er hovedmotivet, eller om bildebruken oppleves utleverende eller krenkende, trer personvernreglene inn med full tyngde. Her syndes det mye i sosiale medier, hvor grensen mellom privat kos og regler for deling av bilder gdpr viskes ut.

Unntaket for private og familiære aktiviteter

Det finnes en viktig sikkerhetsventil i lovverket for helt private formål. Unntaket for privat bruk betyr at regelverket om personopplysninger ikke gjelder når du tar og lagrer bilder rent privat, for eksempel på din egen telefon eller viser dem til familie pårørende i stuen. Men vær forsiktig: med en gang du deler disse bildene i åpne kanaler på sosiale medier, forsvinner det private unntaket umiddelbart.

Da går handlingen fra å være en privat hverdagsaktivitet til å bli publisering som treffes av lovens krav til samtykke eller berettiget interesse. Dette overrasker mange som tenker at det er jo bare min egen Instagram-profil.

Sammenligning av bildebruk og regelverk

Rent privat bruk

1. Faller utenfor regelverket på grunn av unntaket for private aktiviteter.
2. Ikke påkrevd for bilder lagret på egne enheter for familie og venner.
3. Lagring på telefon eller visning i lukkede private album.

Offentlig deling i sosiale medier

1. Fullt gjelden, og Datatilsynet kan vurdere brudd på personvernet.
2. Krever som hovedregel samtykke fra de som kan identifiseres.
3. Åpne profiler på Facebook, Instagram, LinkedIn eller nettsider.

Deling av lagbilde på jobben i sosiale medier

Marit, en teamleder i en bedrift i Bergen, tok et hyggelig bilde av avdelingen under en sommerfest og publiserte det rett på bedriftens åpne Facebook-side for å vise frem godt arbeidsmiljø.

Kort tid etter fikk hun beskjed fra en ansatt som ba om å få bildet fjernet umiddelbart fordi vedkommende ikke ønsket ansiktet sitt på nett i en arbeidssammenheng.

Marit innså at hun ikke hadde innhentet samtykke på forhånd, og at bildet ble regnet som en personopplysning som krevde behandlingsgrunnlag.

Hun fjernet innlegget samme dag og innførte nye rutiner for bedriften der alle ansatte må godkjenne bildebruk før publisering utad.