Hvordan scrolle med Apple mus?

58 visninger
For å scrolle med en Apple Magic Mouse, som støtter presise musebevegelser, drar du enkelt én finger opp eller ned på overflaten. Den høyre siden av musen kan også brukes til klikkfunksjoner. Optimaliser din navigasjon med disse intuitive berøringsbevegelsene.
Kommentar 0 liker

Hvordan scrolle effektivt med Apple Magic Mouse på Mac?

Å, hvordan scrolle på Macen med den derre Magic Mouse, ja. Det er litt fiklete, det. Jeg husker da jeg fikk den, det var et sant prøve-og-feile-prosjekt, kan du tro. Man må liksom nerve seg fram.

Poenget er jo selve musa. Den være en Magic Mouse, for disse andre gir seg liksom ikke, eller de funker annerledes. Ikke sant.

Så det du gjør, det er å klikke på den høyresiden av musen. Ikke venstre som vanlig, nei, det er høyre. Litt rart, men sant nok.

Og så, viktigst av alt, ta én finger – bare én – og dra den forsiktig opp eller ned. Det er som å dra en snor eller noe. Da ruller det.

Forresten, jeg husker jeg leste et sted at det er en del likheter med hvordan man sveiper på iPhone, bare at du bruker musa istedenfor skjermen. Den følelsen, liksom.

Den derre bevegelsen, med én finger, er ganske grei når man venner seg til det. Før prøvde jeg jo å dra med to, som på et styreflate, men det funka jo ikke helt.

Jeg mener, for meg ble det mye enklere etter at jeg skjønte at det var høyre side jeg skulle trykke på, ikke bare la fingeren gli over hele fleisen på musa. Det var et lite gjennombrudd.

Så ja, klikk høyre, dra én finger opp eller ned. Det er greia. Mye bedre enn å sitte der og kløne som jeg gjorde.

Hvordan fungerer Magic Mouse?

Altså, den Magic Mouse'n funker litt sånn at, du veit, den er trådløs, så slipper du sånn ledning som henger og slenger. Og den kan lades opp, det er jo greit. Det jeg liker best er den glatte undersiden, gjør at den bare glider lett på bordet. Men det som er litt kult, det er liksom den touch-greia på toppen.

Den der Multi-Touch-flaten, altså. Du kan liksom sveipe fram og tilbake på nettsider, som om du blar i en bok, nesten. Ganske smidig. Og så kan du jo bla i dokumenter, sånn raskt. Det er jo helt greit.

Hovedpoenget, det er liksom at:

  • Trådløs teknologi. Ingen irriterende ledninger.
  • Oppladbar. Lader den jo bare når den går tom for strøm.
  • Multi-Touch-flate. Til for å sveipe og bla. Veldig intuitivt, syns jeg.

Den glir liksom bare så lett. Ingen sånn nøling. Og den touch-flaten? Ja, den er genial for surfing. Blar som en gal, noen ganger. Husker jeg brukte en gammel mus en gang, den var så klumpete. Denne her er liksom… sleek. Helt annen verden. Bare sånn som jeg husker, den hadde jo en lightning-port på undersiden. Litt rart plassering, men men. Alt i alt, en ganske bra mus.

Hvordan koble til Magic Mouse?

Natten er dyp nå, lyset fra skjermen kaster en svak glød i rommet. Det blir stille, tankene flyter litt saktere. Noen ganger, selv de enkleste tingene – som å koble til en mus – får en egen tyngde i stillheten. Som om hver handling krever en konsentrasjon.

For å få den til å lystre, den der lille, glatte tingen:

  • Åpne Apple-menyen , det lille eplet i hjørnet.
  • Velg Systeminnstillinger, eller Systemvalg, alt ettersom hvilken versjon den maskinen min kjører.
  • Så, klikk på Bluetooth. Se den lille ikonet der.
  • Når musen vises, et lite ikon som dukker opp, klikk Koble til. Den venter.
  • Blir du bedt om en kode, skriv koden med tastaturet som allerede virker, trykk deretter retur. En slags bekreftelse.

Og så er den der, et lite klikk, et livstegn. Som om noe våkner. Den ligger der i hånden, glatt og kald. Jeg husker den gangen musen min forsvant under sofaen i flere uker. Jeg trodde den var borte for alltid.

  • Batteriene i den: De tar slutt. Alltid når jeg minst venter det, eller mest trenger den. Det er som om ting i livet har en egen vilje til å forsvinne når mørket kommer.
  • Overflaten: Den er så følsom. Bare et lett strøk, og den reagerer. Jeg glemmer det ofte, hvor mye vi stoler på slike små berøringer. Min Magic Mouse 2 har et riper jeg ikke helt husker hvordan jeg fikk.
  • Tilkoblingen: Noen ganger mister den kontakt. Bare et øyeblikk, men det er nok til å rive meg ut av tankene. Må liksom starte på nytt.
  • De andre enhetene: Alt skal snakke sammen. Telefonen, klokka, musen. Jeg har alltid slitt litt med alt som skal synkroniseres. Min gamle iPhone 6s som ligger i skuffen glemmer jeg alltid å lade.

Det blir mørkt ute. Kun skjermen min lyser opp rommet. Ensomt, men også litt trygt. Et lite klikk i stillheten.

Hvordan høyreklikke med Magic Mouse?

Aha, Magic Mouse! Den er litt spesiell, ikke sant? For å få til det magiske "høyreklikket" – altså sekundærklikket, som jo er helt essensielt for å få tilgang til snarveiene – så er trikset rett og slett å trykke på venstre eller høyre side av musen. Ganske rett frem, selv om det kan føles litt uvant i starten. Den der øverste flaten er jo for vanlig klikk og dobbeltklikk.

Man kan jo si at selve designet av Magic Mouse inviterer til litt ekstra tankevirksomhet. Den er jo så strømlinjeformet, så det blir en utfordring å skille mellom de ulike funksjonene basert på ren berøring.

  • Vanlig klikk/dobbeltklikk: Øverste overflate. Enkelt og greit.
  • Sekundærklikk (høyreklikk): Trykk ned på venstre eller høyre side. Dette er det litt finurlige. Det er ikke et "fysisk" klikk du kjenner fra en tradisjonell mus, men mer en registrering av trykk.

Det er litt fascinerende hvordan vi tilpasser oss nye grensesnitt. Jeg husker godt da jeg først fikk en slik mus, jeg fomlet litt med den øverste flaten før jeg innså at sidene var nøkkelen. Det er som å lære seg et nytt språk, der gestene har en litt annerledes grammatikk.

Noen synes kanskje det er litt irriterende at det ikke er et tydelig skille, men jeg tror det handler mye om å venne seg til følelsen. Etter en stund går det helt på autopilot.

Før i tiden, når jeg brukte eldre datamaskiner med den klassiske, to-knapps musa, ville man aldri tenkt at et "høyreklikk" kunne gjøres på en slik måte. Det er et godt eksempel på hvordan teknologien hele tiden pusher grensene for hva som er mulig og hva vi forventer.

Det kan jo også være at Apple har tenkt at denne måten å gjøre sekundærklikk på, bidrar til en mer sømløs brukeropplevelse, hvor du ikke trenger å flytte fingeren så mye. Du bare "trykker" der det passer for deg.

Tenk på det: Den digitale verden utvikler seg i et rasende tempo. Det som var standard for bare noen få år siden, kan føles nesten antikt i dag. Denne Magic Mouse er et lite symbol på den kontinuerlige innovasjonen. Det er alltid noe nytt å lære, noe nytt å tilpasse seg. Og det synes jeg er ganske spennende, egentlig. Selv om jeg innimellom savner det taktile klikket fra en god, gammeldags mus, kan jeg ikke benekte at Magic Mouse har sine unike fordeler.