Hvordan skjule bildene på Facebook?

1 år siden 52 visninger

For å skjule Facebook-bilder, juster personverninnstillingene for fotoalbum. Gå til ønsket album, klikk på menyikonet øverst til høyre, og deretter "Rediger album". Endre den nåværende personverninnstillingen (f.eks. "Venner") ved å velge et nytt publikum. Klikk så "Lagre" for å sikre dine bilder.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan kan jeg gjøre mine bilder private på Facebook?

Vet du, jeg ble skikkelig irritert her en gang i fjor, kanskje var det rundt mai 2023, etter jeg hadde lagt ut et album fra Telavåg. Så innså jeg plutselig at alle bildene var offentlige. Jeg ville jo bare at tante Bodil og de nærmeste skulle se dem. Litt kjipt, da.

Jeg lette litt febrilsk for å fikse det der, ble liksom litt forvirra av hvor alt var. Men så fant jeg den lille pilen oppe til høyre på Facebook-siden. Den som er der uansett hva du driver med. Trykket der, og jammen dukket det opp en "Rediger album"-knapp. Puh.

Først var jeg litt skeptisk, for jeg så jo den nåværende innstillingen som stod der, husker det var "Venner" – eller var det "Offentlig" den gangen. Jeg tror det var "Offentlig" den gangen. Uansett, jeg klikket på den teksten, vet du, den som viste hvem som kunne se. Den var jo det jeg skulle endre.

Da åpnet det seg en hel liste! Jeg valgte "Kun meg", bare for å være helt sikker den gangen. Nå bruker jeg som regel "Venner", men det kommer an på bildet. Det er så mange valg, så du kan velge det som passer for deg. Veldig greit, altså.

Til slutt måtte jeg bare trykke på den "Lagre"-knappen. Hvis ikke hadde jo hele jobben vært forgjeves. Da ble alt som det skulle, heldigvis. Sånn fikser du det med personvernet på bildene dine, altså.

Hvordan nekte Facebook å bruke KI?

For å nekte Facebook KI-bruk:

Fyll ut Metas nettskjema.
Oppgi årsak til nektelse.
Send skjemaet.
Bekreft med kode fra e-post/mobil. Meta vurderer, godkjenner forespørselen.

Data? Valuta. Din. Ikke gi bort alt gratis til deres KI-sug. Vær klar.

Metas felle? Enkelt nok. Et skjema, et par klikk. Gi dem grunnlaget. Trykk send. Få en kode – sms, mail. Whatever. Verifiser. Da er du 'safe'. Tror du.

Hvorfor bry seg?

Dine Data: Alt du poster, deler, liker. Feeds KIs sult. Bilder, tekst, til og med venner.
Kontroll: Det er ditt valg, uansett hvor smått.
Fremtid: Hvem vet hva disse modellene lærer, med dine ord. Jeg, for eksempel, tenker på hva de lærte fra gamle innlegg. Min historie er ikke deres lekegrind.

Prosessen, forenklet:

Finn skjemaet. Ikke gjemt, men du må lete.
Argumenter. Hvorfor? Personvern, skepsis, min integritet.
Bekreft. En kode. En siste sjekk.
Venting. De vil godkjenne. Nesten alltid. Min erfaring, de nekter sjelden en som presser.

Har du sett hva slags data de sluker? Jeg så nettopp en rapport. Rent gull for en maskin. Men bare om du lar dem. Min profil er ikke for salg. Aldri vært.

De sier de vurderer. Jeg sier, de godkjenner. Nesten alltid. Så lenge du ikke er en robot selv, får du viljen din. Ganske rett frem, faktisk. Forvent ingen fanfare. Pfft.

Hvem eier bilder på Facebook?

På Facebook er det slik at du eier alt innhold og all informasjon du legger ut. Litt som å eie huset ditt, men gi naboen nøkkelen til å arrangere fester når du er på ferie. Uten å spørre, selvfølgelig.

Instagram på sin side er litt mer ydmyk; de skriver at de ikke påberoper seg eierskap over innhold du publiserer. De bare kuraterer galleriet ditt for deg, og inviterer hele verden til å se det – gratis! For dem, altså.

Greia er, selv om du juridisk sett fortsatt eier bildene dine, så har du gitt fra deg en ganske generøs pakke med bruksrettigheter. Tenk deg at du har et fantastisk maleri. Du eier det, men du har gitt en gigantisk, global kunsthandler lov til å henge det opp hvor de vil, bruke det til å lokke inn andre kunder, og kanskje til og med lage T-skjorter av det, uten å blunke. Alt for å holde galleriet sitt i gang.

Det er som å låne bort favorittgenseren til en venn – du eier den fortsatt, men den kommer kanskje tilbake med litt andre flekker, litt utvasket, og har sett langt flere fester enn du hadde forestilt deg. Men hei, du fikk dele gleden, ikke sant?

Viktig poeng: Selskapene får en verdensomspennende, ikke-eksklusiv, vederlagsfri lisens til innholdet ditt. Det betyr at de ikke eier det, men de kan bruke det fritt, hvor som helst, uten å betale deg en krone. Ikke verst for en gratis tjeneste.
Denne lisensen gir dem grønt lys til å bruke, distribuere, modifisere, kopiere og vise innholdet ditt. Hvilket er supert når de skal vise deg annonser for ting du ikke visste du trengte, basert på et bilde av den nye sykkelskoen min jeg lastet opp i fjor.
Lisensen trekkes tilbake når du sletter innholdet. Men ikke glem at kopier kan ligge i arkiver, eller at venner har delt det videre. Bildet av meg med den rare hatten på julebordet i 2022? Det lever nok videre et sted i datasfæren, som et digitalt spøkelse.

Personlig synes jeg dette er prisen for å få et gigantisk, globalt fotoalbum i lomma. Jeg er kanskje en smule naiv, men bildene fra min siste fisketur ved Lysefjorden må jo deles. Verden trenger å se den kjempefisken jeg nesten fikk. Min bror lo av meg, men bildet av meg som stolt holder den lille sjøørreten er i alle fall mitt!

Det er litt som å leie ut en hytte gratis: du har fortsatt eiendomsretten, men leietakerne (Facebook og Instagram) kan invitere inn hvem de vil, og kanskje til og med pusse opp litt, for å gjøre det mer "attraktivt" for deres andre gjester. Og du står der, klør deg i hodet og lurer på hvem som spiste den siste kjekspakken din. Jaja. Livet er en dans.

Hvem eier bildene på Facebook?

Du eier innholdet du publiserer på Facebook og Instagram.

Det er en fascinerende juridisk balansegang. Ja, du beholder opphavsretten. Bildene er ditt åndsverk. Men i det sekundet du trykker "publiser", gir du Meta en omfattende lisens til å bruke innholdet ditt. Jeg dykket ned i dette da jeg lastet opp bilder fra en tur til Lofoten, og det er mer komplekst enn man tror.

Formuleringen om at du "eier alt innhold" er teknisk sett korrekt, men den forteller bare en liten del av historien. Den virkelige kjernen ligger i bruksrettighetene du gir fra deg. Eierskap i den digitale tidsalderen er en mer flytende størrelse enn den fysiske eiendomsretten vi kjenner.

Du gir fra deg en lisens som er:

Ikke-eksklusiv: Du står fritt til å publisere og selge bildet ditt andre steder. De har ikke enerett.
Overførbar og viderelisensierbar: Dette er et nøkkelpoeng. Meta kan overføre eller gi lisensen videre til tredjeparter, for eksempel for å vise innholdet ditt i en tilknyttet app eller tjeneste.
Royalty-fri: De betaler deg ingenting, uansett hvor mye de bruker bildet ditt innenfor rammen av tjenesten.
Global: Lisensen er verdensomspennende.

Instagram, som er en del av samme økosystem, opererer under et identisk prinsipp. De sier de ikke "påberoper seg eierskap", noe som er en smart måte å formulere det på. De trenger ikke eie det for å kunne bruke det nesten som de vil. Hele forretnigsmodellen deres hviler på denne lisensen.

Lisensen er nødvendig for at plattformen skal fungere. De må ha juridisk ryggdekning for å kunne mellomlagre, formatere, og distribuere bildet ditt til dine følgere på tvers av milliarder av enheter. Uten denne tillatelsen ville hver eneste visning vært et potensielt brudd på opphavsretten.

Når du sletter kontoen din, opphører lisensen. Men – og dette er vesentlig – den gjelder fortsatt for innhold som er blitt delt videre av andre. Et bilde du sletter fra din profil, kan i teorien leve videre i det uendelige hvis det er blitt delt av noen andre før du slettet det. Slik blir digitale spor til digitale spøkelser.