Hvordan stiller jeg klokken?

Åh, stilling av klokka. Det der evige spørsmålet, ikke sant? Jeg husker fremdeles hvor forvirret jeg var som liten. En time frem, en time tilbake… Hvilken vei var det nå igjen? Det føltes nesten som et slags magisk triks, som om tiden selv ble bøyd etter menneskenes vilje. Fram med hagemøblene om våren, tilbake om høsten – den huskeregelen har reddet meg mang en gang! Tenk at noe så enkelt kan være så forvirrende.

Husker spesielt én gang, det var vel i studietiden, tror jeg. Jeg hadde en viktig eksamen tidlig om morgenen etter at klokka skulle stilles. Jeg, i min uendelige visdom (eller mangel på sådan, kanskje?), stilte klokka feil vei. Du kan jo tenke deg. Sto opp en time for sent! Panikk! Hjertet hamret. Kom meg heldigvis avgårde i siste liten, svett og stresset, men rakk det. Lærte en verdifull lekse den dagen, kan du si. Nå dobbeltsjekker jeg alltid, bruker mobilen, spør Google… alt for å unngå en reprise av den katastrofen!

Det er noe litt… merkelig med det, synes jeg. Å tukle med tiden på den måten. En hel time, liksom! Jeg har lest et sted at det visstnok sparer energi, men merker jeg noe til det? Tja… Kanskje litt? Uansett, en ting er sikkert: forvirringen lever videre. Og jeg tipper jeg ikke er den eneste som av og til må google "hvilken vei stiller vi klokka nå igjen?". Det er jo nesten litt komisk, egentlig, ikke sant? At noe såpass "enkelt" kan skape så mye hodebry.