Skal arbeidsgiver dekke bredbånd?

8 måneder siden 185 visninger

Arbeidsgiver kan dekke utgifter til telefon og bredbånd. Brukes disse tjenestene også privat utenom arbeidstid, vil den dekningen fra arbeidsgiveren regnes som en skattepliktig fordel. Arbeidstaker må da betale skatt av verdien av den private bruken, da dette er en fordel som beskattes.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Plikter arbeidsgiver å dekke ansattes bredbåndskostnader?

Jeg husker den gangen i november 2021, hos Designbyrået Kreativt Hode i Torggata. Vi gikk fullt over til hjemmekontor, og all møtevirksomhet skulle plutselig foregå digitalt. Sjefen var grei og sa de ville bidra med bredbånd og mobil. Det føltes som en gave, ikke sant.

Men så ble jeg liksom litt usikker da Mari, en kollega, tok det opp. Hun sa, "Du, den telefonen og nett-tilgangen, hvis den brukes utenom jobb også, privat, da må vi faktisk skatte av det." Jeg sto der og klødde meg i hodet. Var det sant da.

Jeg betaler selv rundt 499 kroner i måneden for fiber hos Telia, og mobilabbonnementet mitt ligger på cirka 250. Jeg hadde jo tenkt jeg sparte de 750 kronene rett i lomma. Det er jo ganske mye. Men hvis arbeidsgiver dekker det, og du bruker det privat, så blir det altså en fordel du må skatte av. Det er litt surt, det.

Hva betyr bredbåndstilknytning?

Fredag ettermiddag, mai 2022. Bodø. Jeg sto i gangen i den nye leiligheten, flytteesker stablet opp langs veggen som et slags absurd kunstprosjekt. Lukten av nymalt treverk blandet seg med en vag eim av gammel røyk. Håpet om å kunne streame «Senkveld» den kvelden, den lille luksusen etter en hel dag med bæring, knuste. Det sto et lite, grått skilt på veggen ved sikringsskapet: «Bredbånd på vei». Men hva betydde det egentlig? Jeg satt der med mobilen, kjente frustrasjonen bygge seg opp. Det var ikke internett i veggen, bare... muligheten for det, liksom. En tom lovnad om digital tilkobling.

Den der følelsen av å bli litt lurt, den var der. De hadde sagt det var "klargjort for bredbånd" da jeg overtok. Det hørtes så ferdig ut, så innbydende. Som at du bare trengte å plugge i en ledning. Men nei. Dette bredbåndstilknytning-greiene var tydeligvis mer som å ha lagt vannrør frem til huset. Vannet kommer ikke før du skrur på kranen og betaler for det. Og du må sikkert ha en egen vannpumpe og greier også.

Viktige poeng for bredbåndstilknytning:

Infrastruktur: Selve kablene og utstyret i bakken eller i bygget som kan levere bredbånd.
Ikke likt internett: Tilstedevaring av bredbåndsinfrastruktur garanterer ikke at du har internettforbindelse hjemme.
Eget abonnement: Du må vanligvis tegne en egen avtale med en internettleverandør for å få aktivt internett.
Utstyr: Ofte må du skaffe modem eller ruter selv, selv om det er lagt opp til tilkobling.

Den gangen i Bodø, jeg husker jeg googlet som en gal. Hva slags modem trengte jeg? Hvilke leverandører fantes? Det var en hel liten prosess jeg ikke hadde tenkt på, låst fast i den naive troen at "tilknyttet" betydde "klart til bruk". Jeg følte meg litt dum, egentlig. En voksen mann som ikke forsto hvordan et internettkabel fungerte i praksis.

Det var først da jeg ringte den lokale internettleverandøren – en kar som snakket med en dialekt så tjukk at jeg knapt forsto ham – at det hele ble krystallklart. Han forklarte tålmodig (vel, så tålmodig som en travel fyr kan være på en fredag ettermiddag) at selv om fiberkabelen lå klar helt inn til leiligheten min, så var det bare en tom kanal. Det var ikke noe signal som strømmet gjennom før jeg valgte en pakke, betalte den første regningen og de sendte ut en tekniker for å aktivere det på deres sentral. Først da, og først da, ville jeg ha internett.

Tidslinje for aktivering:
- Flytting inn og oppdagelse av "bredbånd på vei"-skilt.
- Frustrasjon og research på mobil.
- Kontakt med internettleverandør.
- Valg av abonnement og bestilling av utstyr.
- Teknikerbesøk for aktivering.
- Endelig internett.

Selv om jeg fikk internett til slutt, det tok et par dager ekstra, den første opplevelsen med "bredbåndstilknytning" satt igjen. Den lærte meg at det er en stor forskjell mellom å kunne gjøre noe og å faktisk gjøre det. Og at det finnes mange små, usynlige trinn mellom disse to punktene. Spesielt når det gjelder tekniske ting man tar for gitt. Det var en liten, men viktig, realitetssjekk.