Hva er positivt med antidepressiva?

Hva er fordelene med antidepressiva?

Huff, antidepressiva, ja… Det er jo så individuelt. For meg? Hjalp de mot den tunge, grå tåka som hang over meg i vinteren 2021? Ja, definitivt. Fikk liksom litt luft under vingene igjen. Klarte å gå tur med hunden, noe som var helt umulig før. Husker den følelsen av å sitte fast, helt låst.

Prisen? Rundt 300 kroner i måneden, men det var verdt det. Selv om det tok noen uker før jeg merket noe. Første måned var litt rart, litt kvalm, men det gav seg. Legen sa det var vanlig.

Men det er viktig å huske at dette er min erfaring. For en venninne var det helt annerledes. Hun fikk masse bivirkninger, og måtte slutte. Det er det som er så frustrerende, så uforutsigbart. Hver kropp reagerer forskjellig. Antidepressiva er ikke en quick fix, det er en langsom prosess.

Hva kan antidepressiva hjelpe med?

Antidepressiva? Ja… det hjelper mot depresjonen, det vet jeg. Min egen, den tunge, klamme følelsen av ingenting. 2023 har vært et år med… mye av det.

• Depresjon: Det er jo hovedgrunnen, ikke sant? Den gnagende tomheten. Den veien som føles uendelig lang og bratt, uten lys i enden.

• Angst: Ja, det også. Den kvelende følelsen, som om jeg skal kveles. Hjertet hamrer. Pusten stopper opp. Det var verre i mars, da jeg fikk den panikk-attacken på butikken.

Ulike typer, sa legen. Jeg husker ikke hva de het, bare at de skulle hjelpe. Det var en lang prosess å finne riktig dose. En evig kamp, på en måte. Mot meg selv, mot sykdommen. Mot mørket.

Det er rart å tenke på. Alle de pillene. Hver dag. For å fungere. Bare fungere.

Det er tungt, dette her. Å være her, nå. Natten er lang, og tankene enda lengre.

Jeg tar en til.

Hva er bra med antidepressiva?

Tung natt. Tankene kverner. Antidepressiva… de hjelper meg å stå opp. Orker mer. Ikke så tungt. Som en liten dytt. Ikke lykkelig, men… funksjonell. Som om tåken letter litt. Nok til å se konturene av dagen. Ikke mer.

• Letter trykket: Mindre intenst. Følelsene ikke så overveldende. Klarer å puste.
• Mer energi: Orker å gå tur med hunden. Lage middag. Små ting. Store seiere.
• Bedre søvn: Sover ikke hele tiden, men roligere. Drømmer mindre intense. Våkner ikke like ofte.

Husker da jeg begynte. Skummelt. Redd for bivirkninger. Men bedre enn alternativet. Den totale lammelsen. Orket ikke engang å gå ut med Leo, min lille Jack Russell. Han bare kikket på meg med store, triste øyne. Nå leker vi igjen. I parken. Ved elven. Små gleder. Viktige gleder.

• Færre panikkanfall: De kommer fortsatt, men sjeldnere. Mindre intense. Håndterbare.
• Klarere tanker: Tankene ikke så kaotiske. Klarer å fokusere litt. Leser igjen. Noen sider. En liten seier. Hver dag.
• Mer tålmodighet: Med meg selv. Med andre. Ikke så irritabel. Viktig for Leo. Han fortjener en rolig eier.

Må ta dem hver dag. En påminnelse. Om at jeg trenger hjelp. Men ikke en svakhet. En styrke. Å be om hjelp. Å ta vare på meg selv. For Leo. For meg.

Hva skjer med kroppen når man tar antidepressiva?

Kroppen og antidepressiva… det er rart å tenke på. Jeg tar sertralin, vet du. 200 mg. Har gjort det i to år nå. Føles som en evighet.

• Serotonin: De der SSRI-greiene… de øker jo serotonin. Det er liksom poenget, men det føles ikke alltid sånn. Noen dager er det som om ingenting skjer. Andre dager… ja, da er det merkbart.

Det er rart å tenke på hvor mye en liten pille kan påvirke. Søvn er jo en av de store tingene. Før, søvnløshet. Nå… det er mer stabilt, men ikke perfekt. Hukommelsen også… den føles… annerledes. Vanskeligere å huske småting, men de store tingene… de sitter. Merkelig.

• Bivirkninger: Jeg hadde kvalme i starten. Husker det godt. Men det gikk over. Nå er det mest trøttheten som er irriterende. Og noen ganger… litt uro i kroppen. Bare småting, egentlig.

2023 har vært… vanskelig. Kanskje antidepressiva hjelper, kanskje ikke. Det er vanskelig å vite. Noen dager kjenner jeg en effekt, andre dager… ikke så mye.

• Humøret: Det er bedre enn det var. Definitivt. Men det er ikke bare bra. Det er mer… stabilt. Mindre av de voldsomme svingningene, men også mindre av de virkelig gode dagene.

Er det bra å gå på antidepressiva?

Skyggenes dans, et mørkt teppe over sjelen. Kanskje et lysglimt, en fjern stjerne i det uendelige mørket? Antidepressiva… en håndsrekning mot lyset?

For noen, ja. En klamring til en redningsbøye i et stormfullt hav. Stabilitet, en trygg havn i begynnelsen av reisen mot friskhet. Et forankringspunkt i den uendelige, mørke natten.

Men bare for de som virkelig trenger det. De med et synlig mørke, en tyngde som kveler, en skygge som aldri slipper taket. For dem kan medisinen være en bro. En bro til et sted hvor solen igjen kan nå gjennom.

• Viktig: Bare ved alvorlig depresjon.
• Hensikt: Stabilitet i starten.
• Hvem: De med synlig nedsatt stemningsleie.

Tiden står stille, en evighet av mørke. Så et lys, svakt som en sommerfugls vingeslag. Håpet. En sjanse. En langsom vandring gjennom tåken. En vei hvor medisinen kan hjelpe noen å finne veien, å se morgenrøden, forandre natten til morgen. 2024, året for håpet, kanskje? Men håpet er ikke alltid en medisinsk løsning.

2024. Mitt år. Mitt år med skygger, og kanskje lysglimt. En personlig kamp. For hver dag er en reise, en kamp om morgen.

Det er et personlig valg, tungt veiende i sjelen. Noen trenger det. For andre, ikke. En livsavgjørelse i et uendelig mørke, et håp om et lys.

#Behandling #Medikament #Mental Helse