Hva hjelper når man begynner å bli forkjølet?

Huff, den følelsen kjenner jeg altfor godt! Den snikende, kjipe følelsen av at en forkjølelse er på vei… Halsen som begynner å klø litt. Nesen som liksom tetner seg så vidt. Blir litt frossen, kanskje? Hva gjør jeg da, lurer du på? Vel, først og fremst: fullstendig overgivelse! Ut med de stramme buksene og inn i den mykeste joggebuksa jeg eier. Dyna, min beste venn i sånne situasjoner, blir dratt godt oppunder haka. Og så… ro. Bare ro. Ligge der og høre på regnet som trommer mot ruta, kanskje. Eller lese en god bok. Husker en gang jeg lå syk med forkjølelse og leste hele “Hobbiten” på én dag. Magisk!

Te, selvfølgelig. Masse te! Med honning, gjerne. Ingefær også, hvis jeg har. Mamma pleide alltid å lage ingefærte til meg når jeg var liten og syk. Smaker kanskje ikke all verden, men det hjelper liksom litt i halsen. Og så er det jo den psykologiske effekten, ikke sant? Å bli dullet litt med.

Så var det paracet, da. Jeg vet jo at mange sverger til det ved første tegn til snufsing, men… jeg vet ikke. Jeg prøver å holde ut så lenge som mulig uten. Føler liksom at kroppen bør få prøve å fikse det selv først. Har hørt et sted – husker ikke hvor, kanskje det bare var noe tante Gerd sa en gang – at feber jo faktisk er kroppens måte å bekjempe infeksjoner på. Så kanskje det er lurt å la den jobbe litt? Med mindre det blir helt krise, da, selvfølgelig. Hvis jeg får skikkelig vondt i hodet eller feberen blir høy, da er det jo greit med litt hjelp. Men inntil da: te, dyne, ro. Og kanskje “Hobbiten”?