Hva kan man si til noen som sliter?

Åh, det skjærer meg i hjertet å se noen slite. Jeg husker den følelsen, den der tunge klumpen i magen, som om verden sakte men sikkert klemmer luften ut av deg. “Jeg ser at du sliter,” vil jeg si, og mene det fra dypet av sjela mi. Fordi hvem har vel ikke vært der nede i den mørke dalen? Jeg vet hvordan det er.

Jeg ville nok famle litt etter ordene, kanskje legge en hånd forsiktig på skulderen deres, hvis det føles riktig. “Jeg er her for deg,” ville jeg hvisket, fordi det er jo det viktigste, er det ikke? Å vite at noen er der, uansett. Som den gangen bestemor ble syk, og jeg bare satt ved siden av henne, holdt hånden hennes. Jeg sa ikke så mye, men hun visste at jeg var der. Det var nok.

“Jeg vil gjerne høre hvordan du egentlig har det.” Ikke bare den polerte overflaten, men alt det rotete, vonde, vanskelige inni. Fordi hvordan kan man hjelpe noen hvis man ikke forstår hva de går igjennom? Tenk deg å gå til legen uten å fortelle hva som feiler deg! Det går jo ikke.

“Det er viktig for meg å forstå hva du opplever.” Virkelig viktig. Jeg vil lytte, uten å dømme, uten å avbryte, uten å komme med enkle løsninger. Fordi noen ganger finnes det ikke enkle løsninger. Noen ganger trenger man bare noen å dele byrden med. Husker du da jeg mistet jobben min? Å bare snakke med bestevenninnen min, gråte litt, det hjalp mer enn alle de velmenende rådene i verden.

“La oss snakke åpent om dette, slik at vi kan finne en vei videre sammen.” Fordi det er det det handler om, ikke sant? Å gå sammen, støtte hverandre, finne lyspunktene selv i det mørkeste mørket. Din trygghet, din velvære… det er det som betyr noe for meg. Virkelig.

#Hjelp #Oppmuntring #Støtte