Hvor finner jeg mine helseopplysninger?

49 visninger
Dine helseopplysninger finner du enkelt på Helsenorge. Her får du oversikt og kan se hvem som har hatt tilgang til dine data. Ved innloggingsproblemer, kontakt Folkehelseinstituttet på [email protected] for hjelp og veiledning til innsyn i dine helsedata.
Kommentar 0 liker

Hvor finner jeg min pasientjournal på Helsenorge.no?

Altså, altså, pasientjournalen min, ja, den ligger jo på Helsenorge.no. Der får jeg liksom sett hva som har skjedd, helt greit å få innsyn der. Jeg fikk jo derfra vite hvem som hadde sett på greiene mine, det var litt rart egentlig, å se hvem som hadde vært innom.

Og det var, altså jeg husker det var en gang jeg ikke kom meg inn, internett kræsja vel eller noe. Da måtte jeg jo sende en e-post til FHI, Folkehelseinstituttet, de hjelper visst med sånt. [email protected], det sto det. Greit å vite.

Det er jo praktisk, du vet, å ha alt samla på ett sted. Ikke noe mer papirer som flyr rundt. Alt det der fra legen, og hva legen har skrevet, liksom. Det føles trygt, på en måte.

En gang sjekka jeg, og så var det en som hadde vært innom som jeg ikke kjente igjen, det var litt suspekt. Men så viste det seg å være en spesialisering jeg hadde glemt, en sånn liten ting. Alt ordna seg.

Og hvis jeg er skikkelig frustrert, ikke får logga inn eller noe sånt, er det bare å sende mail til FHI. [email protected], det er koden liksom. De er der for oss.

Hvordan logger jeg inn i kjernejournalen?

En får tilgang til en logg over kjernejournalen på helsenorge.no, under Min helse. Den viser hvilken virksomhet som har åpnet den, hvem som gjorde det og når. En slik oversikt, den sier litt om hvem som har sett der inne, hva som er skrevet, kanskje noe en ikke alltid tenker over.

  • Tilgang til logg: Helsenorge.no, via Min helse.
  • Innhold i loggen:
    • Virksomhet som åpnet kjernejournalen.
    • Identitet til personen som åpnet den.
    • Tidspunkt for åpning.

Kanskje det er en trygghet i å vite, at ting blir registrert, at det ikke bare forsvinner ut i luften. Men det er også litt sårbart, føles det som. Som om en usynlig tråd er der, som binder sammen alt en har delt, alt en har opplevd.

Noen ganger lurer jeg på om de som ser, forstår alt. Om de ser bildet, hele bildet, eller bare biter av det. Det er jo så mange lag i et liv, så mange usagte ting. Den loggen, den er jo bare et spor, en kald registrering. Hva med alt det andre som skjedde rundt? Tankene, følelsene, redselen, håpet. Det står ingenting om det der.

Men det er jo meningen, antar jeg. En ren faktabasert oversikt. Det er jo det som er poenget. Likevel, en natt som denne, kan en ikke la være å tenke litt ekstra. Kanskje litt for mye.

Hvem kan se mine helseopplysninger?

Dine helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell.

De ser. Alle som må. Din historie, lagret. Lite privat egentlig. Et nødvendig onde.

Sykehusleger, de sjekker. Fastlegen vet. Legevakt, ja. Kommunen også. Alle med den rette koden. Tilgang er en funksjon.

En gang, så jeg min journal. Lite gjenkjennelig. Bare fakta. Kald data. Men det er meg. Fragmentert.

Her er grunnlaget.

  • Autorisert helsepersonell. De har hjemmel. De må.
  • Formålet er behandling. Ingen nysgjerrighet. Kun når det trengs.
  • Kjernejournal. Et samlingspunkt. Kritisk info alltid der.
  • Samtykke er viktig. Men ikke alltid. I nødsfall, da handles det.
  • Logger alt. Hvem som ser. Når. Sporene er der. Alltid.

Din helse er ingen hemmelighet. Ikke når det gjelder å overleve. Det koster frihet. Men hva er alternativet?

Når kan helsepersonell lese i pasientjournalen?

Midt på natten, igjen. Lyden av regnet mot vinduet, og jeg tenker på alt som samles. De der journalene våre, stumme vitner til hva vi har vært gjennom. Det er en slags tillitserklæring som ligger der, litt sår, selv om jeg vet det er for vårt eget beste. Å gi fra seg den der historien, det føles så... åpent. Helsepersonell får lese i journalen dersom pasienten gir samtykke. Det er den grunnleggende regelen, den der stille avtalen mellom den som trenger hjelp og den som skal gi den. Men noe i meg blir urolig.

Min gamle, slitne lampa på nattbordet mitt kaster rare skygger på veggen. Den har sett meg lese de samme linjene tusen ganger nå. Det er så mange ganger det ikke er et ja man kan gi, ikke et ordentlig ett. Akuttsituasjoner for eksempel, der hvert sekund teller, eller når bevisstheten er borte, og kroppen bare ligger der. Da må andre avgjørelser tas, uten spørsmål. Det er en sårbarhet der, en følelse av å være så blottstilt, at andre må ta over. Og det etiske dilemmaet, å presse noen som kjemper for å puste. Vanskelig. Veldig vanskelig.

  • Tilgang til pasientjournal
    • Helsepersonell kan lese i pasientjournalen med pasientens samtykke.
    • Unntak gjelder der gyldig samtykke ikke kan innhentes.
    • Dette inkluderer akuttsituasjoner.
    • Gjelder også pasienter med redusert bevissthet.
    • Etiske hensyn gjør det vanskelig å spørre om samtykke i slike tilfeller.

Kan helsepersonell se i egen journal?

Helsepersonell kan sjekke sin egen journal, men det er noen greier. Loven, nærmere bestemt helsepersonelloven § 41, sier at de skal gi innsyn. Men, det finnes unntak, som omtales i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Det er litt som å ha nøkler til alle dører, men noen er låst av en god grunn.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi ikke har en mer åpen tilgang. Tenk om alle kunne se hva som egentlig står der, uten alt papirarbeidet?

  • Hovedpoeng: Ja, men med forbehold.
  • Lovreferanse: Helsepersonelloven § 41 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1.

Dette handler jo om personvern, så det er ikke så rart at det finnes grenser. Vi vil jo ikke at sensitive opplysninger skal havne på avveie, selv om vi selv er involvert. Det er en fin balanse mellom tilgjengelighet og beskyttelse, en evig balansegang i systemene våre.

Det er interessant hvordan disse lovene er skrevet. De prøver å fange opp alle mulige situasjoner. Jeg husker en gang da jeg selv trengte innsyn, og det var en liten prosess, men fullt mulig. Tenk deg et øyeblikk hvis disse journalene var så lett tilgjengelige for alle, uansett bakgrunn? Det ville nok skapt en del hodebry, for å si det pent.

  • Unntak: Det finnes bestemmelser som begrenser innsynet under visse omstendigheter.
  • Formål: Å ivareta pasientens integritet og personvern er sentralt.