Hvor gammel kan en synstest være?

Tre måneder?! Seriøst? Det er jo ikke så lenge siden jeg var hos optikeren, men nå må jeg visst bestille ny time. Førerkortet, du vet. Litt styr, men hva kan man gjøre? Skal jo ikke kjøre rundt i blinde heller, sant?

Husker da jeg var liten, mamma kjørte meg alltid til synsundersøkelsene. Jeg syntes de maskinene var så fascinerende! Alle de rare linsene og lysene... Hvem skulle trodd at noe så enkelt kunne avsløre så mye om hvordan vi ser verden?

Nå er det jo jeg som må ordne alt selv. Voksenlivet, liksom. Sukk. Men det er jo viktig. Tenk deg å forårsake en ulykke bare fordi synet plutselig har blitt dårligere. Uff, det vil jeg ikke engang tenke på.

Tre måneder virker jo litt… strengt? Men ok. Jeg forstår jo poenget. Synet kan jo forandre seg raskt. En venninne av meg, for eksempel, hun merket plutselig at hun ikke så like skarpt lenger. Bare på noen få uker! Heldigvis oppdaget hun det tidlig.

Jeg leste et sted – husker ikke helt hvor – at noe sånt som… jeg tror det var 1 av 5? … opplever synsforandringer hvert år. Eller var det hver tredje år? Uansett, poenget er: det skjer. Så kanskje det er greit med den tremånedersgrensa likevel. Bedre føre var, som bestemor alltid sa. Nå må jeg bare huske å bestille den timen…