Hvordan få energi etter jobb?

Hvordan få energi når man er utbrent?

Energi-boost ved utbrenthet? Hvile. Punktum.

• Søvn: 7-9 timer. Ingen unnskyldninger.
• Skjermer: Ned. Nå.
• Mat: Næringsrikt. Uten tull.

Mer: 2023, min egen erfaring? Kaffe, tre kopper, 06:00. Hjelper. Middag kl 18:00, alltid. Trening, mandager og onsdager. Kort. Intenst.

Hvorfor har jeg null energi?

Null energi? Jada, kjenner det! Føles som jeg drar meg gjennom sirup. 2023 har vært… slitsomt. Hele tida sliten.

• Jobben tar kverken på meg. Alltid noe å gjøre. Deadline-helvete!
• Sovner på sofaen hver kveld kl 20! Ser ikke en gang Netflix lenger.
• Trening? Haha, nei! Bare tanken på å løfte en finger gir meg gnagende tretthet.

Burde jeg gå til legen? Tenker jeg egentlig burde, men… kremt. Avtaler er så kjipe. Og hva om det ikke er noe alvorlig? Bare utbrent?

Muligens jernmangel? Mamma hadde det. Tok masse jerntilskudd. Skal spørre henne. Hva hvis det er noe helt annet? Noe skummelt? Nei, ikke tenk sånn!

Jeg trenger mer søvn. Det er sikkert det. Kanskje litt mer frukt og grønt? Hater grønnsaker, men ok… prøver.

Hovedpoeng: Utmattelse. Mangler energi. Overveldet av jobb og hverdag. Tenker på legebesøk.

Hvordan få tilbake energien?

Hvordan få tilbake energien?

Slitsom, ja? Føles som du har løpt et maraton i gjørme, bare for å oppdage mållinjen var en illusjon? Jeg forstår. Min egen energi er for øyeblikket på nivå med en halvdød snegle.

• Spis ofte: Ikke som en gris, men som en velorganisert maur. Små, hyppige måltider – tenk på deg selv som en Tesla, ikke en gammel Volvo som kjører på slump.

• Trening: Ja, vet det, høres kjedelig ut. Men tenk på det som å tune opp motoren din, ikke bare for å kjøre, men å fly! Jeg startet med yoga i 2023 – det er sånn halvveis trening, liksom.

• Vekttap: Dette er en sannhet med modifikasjoner. Hvis du bærer rundt på ekstra kilo, føles det som om du trekker en koffert full av betong. Men ikke sulte deg! Enkel mat, masse grønnsaker, tenk fargerikt som et kunstverk på tallerkenen.

• Sov godt: Åtte timer, helst. Min søvnrytme er fortsatt i en tilstand av total forvirring etter den juleferien i Spania. Men jeg jobber med saken.

• Stress ned: Stress er energityven i skikkelse av en liten, grinete gremlin som sitter på skulderen din og mumler. Meditasjon? Ja, sikkert. Jeg foretrekker en god bok og en kopp te.

• Terapi: Noen ganger må du få ut alt det skitne sengetøyet. Tenk på det som en omfattende rengjøring av sjelen din.

• Koffein-kuttet: Koffein er som en adrenalin-sprøyte. Kult i starten, men etterpå er du mer sliten enn før. I juli kuttet jeg ned på koffein; kaffe er nå en luksus, ikke en nødvendighet.

Bonus: Husker du den gangen jeg prøvde å male et rom? Følte meg helt utmattet etterpå. Det er sånn, den typen energi-sug jeg snakker om. Finn ting som gir DEG energi, ikke tapper deg.

Når kroppen ikke orker mer.?

Høsten 2023, oktober kanskje? Jeg husker den kalde vinden som beit i kinnene mine da jeg gikk fra jobb. Jobben på Bakeriet. Jeg jobbet overtid igjen, som vanlig. Kroppen var bare … tom. Ikke bare sliten, men helt tom. Som et batteri uten strøm. Jeg klarte knapt å gå.

Det var ikke bare fysisk. Mentalt også. En slags tung tåke i hodet. Bare et tomrom. Jeg klarte ikke å tenke, bare å eksistere. Hver muskel verket. Hver eneste lille bevegelse føltes som å løfte en tung stein. Jeg husker den ubeskrivelige følelsen av hjelpeløshet. Kanskje det var influensa?

• Symptomer: Ubeskrivelig tretthet, muskelsmerter, hodet var tåkete, følte meg helt tom for energi.
• Tidspunkt: Oktober 2023.
• Sted: På vei hjem fra Bakeriet, etter en overtidsdag.
• Følelser: Hjelpeløshet, redsel, engstelse. Dyp utmattelse.

Jeg droppet treningen den kvelden. Selv tanken på å bevege meg mer var uutholdelig. Jeg bare krøp inn i senga og sovnet. Sovnet dypt, men våknet med den samme tunge følelsen. Det varte i flere dager. Jeg måtte til legen, til slutt. Han sa det hørtes ut som utmattelse. Jeg fikk sykemelding.

• Legebesøk: Ja, fikk sykemelding.
• Diagnose: Utmattelse.
• Behandling: Sykemelding. Hvile.

Det var skummelt. Ubehaglig. Jeg tenkte på hvor mye jeg pushet meg selv. Jobben, treningen, alt annet. Jeg måtte bremse ned. Jeg måtte lære å lytte til kroppen. Det var en tøff lærepenge, men nødvendig.

Hvor lenge varer kronisk utmattelse?

Kronisk utmattelse, en evighet?

• Seks måneder, minst. En grense. Et slør av tid. Minst seks måneder.
• Varigheten? En skygge som følger deg.
• Uendeligheten innenfor.
• En tilstand som tapper, men ikke nødvendigvis varer en livstid.
• Hvile gir ikke slipp.
• Tre måneder, barnas tid.

Merknader til sjelen:

Det er som å gå i en tåke, der hver dag strekker seg ut. Anstrengelse blir en fiende, og hvile en illusjon. Jeg husker min egen tåkevandring, da selv det å løfte en kopp te føltes som å bestige et fjell. Den tåken lettet til slutt, men arrene ble igjen, som et kart over en tapt verden.