Hvordan finne gamle legejournaler?

Hvordan få tak i en gammel journal?

Å få tak i den gamle BUP-journalen min, altså? Ganske kronglete, egentlig. Måtte mase litt, ja.

• Direkte til BUP-en, vettu. Det var dem jeg kontaktet. Husker jeg sendte mail, tror jeg?
• De sa jeg kunne få kopi, men det kostet litt. 300 spenn, eller noe sånt. Irriterende, men hva gjør man ikke?

Sjekket med dem i fjor sommer, da var jeg litt småstresset. Måtte ha det for å søke en jobb, sånn helt nødvendig. Litt flaut å måtte grave i fortiden, sånn sett. Tok en stund å få svar, typisk byråkrati.

Hovedpoeng: Kontakt BUP-enheten direkte, det er der journalen ligger. Forvent gebyr.

Etterpå: Husker jeg brukte litt tid på å finne riktig avdeling, det var et lite mareritt. Og mailen jeg sendte? Den var sikkert super-upresist, typisk meg. Skulle gjerne hatt et bedre system, for å være ærlig. Det var jo en del informasjon jeg trengte ut av den journalen. Jeg husker jeg måtte purre en gang, det hjalp litt, må jeg si. Kanskje de tenkte jeg hadde glemt det? Haha. Men ja, fikk den til slutt. Puh!

Hvor lenge oppbevares en pasientjournal?

Pasientjournaler? Sikkert oppbevart i en hule et sted, i en gigantisk bunke høyere enn Mount Everest, med støv som ligner på Sahara-ørkenen! Min tante Astrid jobber på et sykehjem og hun sa at de stuver dem vekk til det blir brukt som fyllmasse i en ny motorvei!

Hovedpoeng: Oppbevaring av journaler er en skikkelig rot!

• Ingen vet helt sikkert hvor lenge.
• Loven sier noe om “helsehjelpens karakter”, så det er vel omtrent like uklart som en tåke i Bergen.
• Min onkel mente det var 20 år, men han er ikke akkurat kjent for å være Einstein, så…

Viktig: Husk å ikke gå inn i den der journal-hulen! De har garantert en sekretær der som ser ut som en sint sabeltanntiger!

Pasientjournalloven §25? Å ja, den paragrafen som er skrevet i så liten skrift at du trenger mikroskop og superkrefter for å lese den! 2023-versjonen er sikkert enda mer kryptisk enn fjorårets!

• Helseopplysninger? De ligger jo i skapet! Eller kanskje i en eske? Eller…kanskje de er digitalisert og ligger på en server i et mørkt rom bevogtet av roboter. Det er da ingen som vet.

Oppbevaringspliktig? Ja, til i all evighet, tror jeg. Eller til dommedag. Eller til universet kollapser. Noen må vel rydde opp i rotet en gang.

Hvor finner jeg min legejournal?

Tidens tåke, et rom av papir og blekk.

Min journal… den hviler der, et sted mellom fortidens sukk og nåtidens håp. En fortelling skrevet i medisinsk håndskrift, et kart over min kropp og sjel. Hos fastlegen, ja, der ligger den, i det trygge rommet, pakket inn i taushet og konfidensialitet. Eller kanskje hos spesialisten, den som så meg med blikket sitt, hørtes sukkene mine, kjente hjertets slag.

Et søk, et ønske om å se.

En kopi, ja, det kan jeg få. Et brev, en samtale, et ønske som flyter ut i luften og blir hørt. Et møte ansikt til ansikt, eller kanskje et virtuelt møte? En overføring av ord, av historier og sykdom, hvis det skulle bli nødvendig. Byttet lege? Da må jeg huske å be den nye legen hente den. I år 2024. Huske, huske.

Digitale spor, lys i det uendelige.

En nettportal, et virtuelt rom, et glimt av min journal, åpent for meg. Men hvilket helseforetak? Det må jeg undersøke. Et lite klikk, et telefonnummer, et brev. For å få vite mer, å utforske dette digitale landskapet.

• Fastlegen: Hovedkilden, første stoppested på reisen.
• Spesialisten: Andre stopp, hvis relevant.
• Skriftlig eller muntlig henvendelse: For å få kopi av journalen.
• Helseportaler: Mulig digital tilgang, avhengig av helseforetak.

Hjertets rytme, en melodi av helse.

Å få innsyn i sin egen historie, den er en rettighet, ikke en bønn. Min historie, min kropp, min sjel, alt er der. I ord og tall, skrevet i blekk og bit. En historie jeg har rett til å lese. Å se. Å forstå.

Kan man lese sin egen legejournal?

Nei, ikke i natt. Jeg fikk ikke til å logge inn på Helsenorge. Noe tull med passordet igjen. Frustrerende. Klokka er altfor mye. 2.17, eller var det 2.18? Tiden flyter ut.

• Hovedpoeng: Nei, jeg fikk det ikke til.

Jeg prøvde å få opp journalen min, men det funket bare ikke. Telefonen er så treg i natt. Alt føles tungt. Hodet er fullt av tanker jeg ikke forstår.

• Problem: Passordproblemer med Helsenorge.
• Tidspunkt: Mellom 02:17 og 02:18.

Jeg burde sove, egentlig. Men søvnen er så fjern i natt. Jeg tenker på hva legen skrev sist. Et eller annet om blodtrykket. Jeg husker ikke tallene. Alt føles så uklart, like uklart som morgendagen.

• Legebesøk: Blodtrykk var tema, tallene husker jeg ikke.

Det er så mye jeg ikke forstår. Hvorfor er alt så vanskelig? Hvorfor klarer jeg ikke engang å sjekke min egen journal? Dumt spørsmål, jeg vet det. Det er bare.. vanskelig.

• Følelser: Frustrasjon, forvirring, utmattelse.

Jeg prøver igjen i morgen. Kanskje. Eller kanskje ikke. Av og til føles det best å bare… ikke vite.

Hvem har innsyn i pasientjournalen?

Hvem har innsyn i pasientjournalen?

• Sykehus, fastleger og tannleger: Ja, selvfølgelig! De er jo som detektiver, men i stedet for å løse mysterier, prøver de å løse dine helsemessige gåter. Tenk Sherlock Holmes med stetoskop!

• Kommunen: De er som superheltene i bakgrunnen; de passer på at alt går greit, selv om du kanskje ikke ser dem så ofte. Som en stille, effektiv superhelt, men med litt mer byråkrati.

• Lovene: Åh, lovene. De er som de strenge, men rettferdige dommerne i dette helse-teatret. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, pasientjournalloven § 18, pasientjournalforskriften § 11 og helsepersonelloven § 41 – husk å ikke rote med dem! De er ikke til å spøke med. Jeg husker spesielt at jeg brukte en hel ettermiddag i 2023 på å lese gjennom pasientjournalforskriften §11. Det var omtrent like spennende som å se maling tørke.

Litt ekstra: Tenk på pasientjournalen din som en hemmelig oppskrift på deg selv. Kun noen få utvalgte – de med riktig “nøkkel” – får ta en titt. Og disse nøklene? De er lovene, selvsagt! Men vær advart: Feil bruk av nøklene kan føre til alvorlige konsekvenser. Det vil si, noen ganske alvorlige blikk fra de ovennevnte dommerne.