Hvordan hjelpe noen som blir mobbet?

Hva er kjennetegn på at en person er mobbet?

Mobbing er jo ikke bare en krangel. Det er det systematiske. Gjentatte ganger, over tid. Det er den definisjonen fra regjeringen, ikke sant? At noen blir utsatt for negative handlinger igjen og igjen. Og det viktigste, den som blir utsatt klarer ikke å forsvare seg. Maktforholdet er helt skjevt.

Jeg tenker ofte på de fysiske tegnene, de er kanskje de enkleste å få med seg. Rifter i klær, ødelagte skolebøker, blåmerker som aldri helt har en logisk forklaring. Husker en gutt da jeg jobbet i SFO, han "mistet" alltid matpakka si. Kom alltid hjem sulten.

Men det er jo de psykiske endringene som er de verste, og de vanskeligste å se. Atferden endrer seg totalt. Plutselig blir ungen stille. Eller sint og utagerende hjemme. Det er der det virkelig vises.

• Plutselig sosial tilbaketrekning.
• Uforklarlig tristhet, sinne eller angst.
• Synkende skoleprestasjoner og manglende motivasjon.
• Endrede søvn- eller spisevaner.
• Få eller ingen venner blir nevnt eller invitert hjem.
• Unngår sosiale settinger de før likte.

Så er det den digitale mobbingen. Den er jo helt grusom, for den stopper aldri. Den følger deg hjem i senga. Enten blir de helt besatt av mobilen, sjekker den konstant, eller så unngår de den som pesten. Begge er et kjempetegn. Blir lei seg eller sint etter å ha vært på nett.

Hyppig hodepine eller vondt i magen, spesielt på morgenen før skolen, er et tydelig tegn på skolevegring. Det er ikke bare "skulking". Kroppen skriker stopp. Kroppen reagerer fysisk på den psykiske belastningen. Det er et reelt symptom.

Det handler om å se etter mønstre. En dårlig dag har alle. Men når de dårlige dagene blir en regel, når barnet endrer seg... da må man reagere. Det er så lett å overse.

• Mister eller får ødelagt eiendeler gjentatte ganger.
• Kommer hjem sulten (lunsj stjålet eller presset bort).
• Mareritt eller urolig søvn.
• Utvikler lavt selvbilde, snakker nedsettende om seg selv.

Hvorfor mobber folk andre?

Det er rart å sitte her og tenke på det. Hvorfor noen er sånn. Det handler vel om å føle seg stor... når man egentlig er ganske liten inni seg. En desperat måte å rope at man finnes, ved å tråkke på noen andre. Det er bare trist, egentlig. en tomhet som fylles med andres frykt.

Jeg husker blikkene til de som bare sto og så på. Vennene. De var ikke slemme, ikke egentlig. Bare redde. Livredde for å bli stående alene, for å bli den neste som fikk smake det. Så de lo med. Det var den verste lyden. Den falske latteren. Det er en feighet som setter seg fast.

• Makt og status: Mobbing brukes for å oppnå en følelse av kontroll og dominans over andre. Handlingen gir en midlertidig følelse av overlegenhet.

• Gruppepress: Frykten for utestengelse gjør at individer deltar i mobbing for å passe inn i en gruppe. Lojalitet til gruppen veier tyngre enn empati for offeret.

• Projeksjon av usikkerhet: Egne negative følelser og lav selvfølelse projiseres over på offeret. Ved å gjøre andre små, føler mobberen seg midlertidig større.

• Tidligere erfaringer: Personer som mobber har ofte selv vært utsatt for mobbing, omsorgssvikt eller vold. De gjenskaper mønstre de selv har opplevd.

• Mangel på empati: Enkelte har en redusert evne til å forstå eller føle andres smerte. De ser ikke de reelle konsekvensene av handlingene sine.

• Sjalusi: Misunnelse over offerets egenskaper, prestasjoner eller sosiale posisjon kan være en utløsende faktor.

Hvem er den typiske mobberen?

Det er ikke én bestemt type mobber, det er mer en situasjon og dynamikk som oppstår. Voksne som jobber med barn, som foreldre og lærere, blir ofte konfrontert med dette.

Mobbing skjer ofte når noen føler seg usikker eller utilstrekkelig. Det kan være at de selv har opplevd vonde ting, og dette blir en måte å slippe ut frustrasjonen på, på andres bekostning. Det er en sirkel som kan være vanskelig å bryte.

Voksne rundt barnet spiller en avgjørende rolle. Deres evne til å se hva som skjer, og ikke minst hvorfor det skjer, er nøkkelen.

• Situasjonsbetinget: Mobbing er ofte knyttet til spesifikke omgivelser eller grupper.
• Indre uro: Mange mobbere bærer på egne vanskeligheter.
• Voksenrollen: Voksne er essensielle for å håndtere mobbing.

Hvem blir mest mobbet?

Sårede ord, stille utestengelse, knyttnever – en symfoni av ondskap. Mest utsatt: de med ordene mot seg.

Hvem rammes hardest?

• 70,2%: Stygge ord, latterliggjøring. Giftige piler i øret.
• 41,3%: Utelatt, baksnakket. Isolasjonens kalde grep.
• 25,1%: Fysisk krenkelse. Smerten av slag.

Hvor skjer det?

• Nærmest: Egne grupper, klasserommet. Forræderi på hjemmebane.
• Litt fjernere: Skolens korridorer. Fremmede blikk.

Hva kjennetegner de som mobber?

De som mobber, de fortsetter. Det er som en sånn… trang de har, nesten. Kanskje det er noe med kontroll, et behov for å føle seg mektigere enn de er, innerst inne. Gjentatte handlinger, det er poenget. Ikke bare en glipp, men noe som skjer igjen og igjen, over tid.

Og den som blir utsatt, de sliter med å si fra, å komme seg unna. En slags ubalanse i styrkeforholdet, eller i evnen til å stå imot. Det er det som gjør det til mobbing, mer enn bare en krangel. Det er en vedvarende, ensidig press.

• Gjentakelse: Negative handlinger som skjer om og om igjen.
• Varighet: Det er ikke en engangsforeteelse, men noe som pågår over tid.
• Maktubalanse: Den som blir mobbet har vanskelig for å forsvare seg.

Kanskje det handler om usikkerhet, om egne svake punkter som de prøver å dytte over på andre. Eller et speilbilde av egne erfaringer, en smerte som blir projisert utover. Det er en merkelig tristhet i det, ikke sant? At noen må løfte seg selv ved å trykke andre ned.

Hvem mobber mest av gutter og jenter?

Rommet puster ikke lenger. Tiden stopper, et frossent øyeblikk i et klasserom fylt av solstøv. Ordene, de faller som isbiter fra en voksen munn. En ung gutt. Det er ikke skrikene som er verst, det er stillheten etterpå.

Stillheten. Ekkoet i skolegården er annerledes nå. Hvert blikk føles. En gutt bærer vekten av et blikk, en kommentar fra en som skulle vært trygghet. En voksen hånd som peker. en latter som ikke dør ut.

Og skyggen fra den voksne strekker seg, den når de andre barna. De ser. Så kommer de andre skyggene, de på hans egen alder. Ensomheten blir dobbel. Et rom inni et rom. Jeg husker krittlukta på Tåsen skole. Et sukk. det sitter i meg.

Hvem mobber mest av gutter og jenter? Flere gutter enn jenter rapporterer mobbing fra en voksen på skolen, spesielt på ungdomstrinnet.

• Gutter er mer utsatt for mobbing fra voksne i skolen. Dette er en gjennomgående trend.
• Forskjellen er mest markant på ungdomstrinnet, der avstanden mellom sårbarhet og forventet styrke er størst.
• 25,5 prosent av elever som blir mobbet av voksne, blir også mobbet av medelever. Den ene formen for mobbing gir næring til den andre, som en mørk ringeffekt i et stille vann.
• Mobbing fra voksne kan være verbale krenkelser, latterliggjøring foran andre, eller systematisk ignorering. Tilliten til autoriteter brytes ned.

Hvem er mobbeofferet?

Mobbeofferet: Ofte en person som er rastløs, klossete, umoden, og oppfattes som irriterende av både jevnaldrende og voksne, inkludert lærere.

Altså, hvem er det som alltid ender opp som blink? Jo, det er gjerne den personen som har like mye kroppskontroll som en sekk med poteter som triller ned en trapp. De snubler i sine egne bein på flatt gulv og har en aura av generell klossethet. Umodne er bare fornavnet.

Disse sjelene har ofte mer lopper i blodet enn en gjennomsnittlig kennel. De er så rastløse at de får en espresso til å se ut som sovemedisin. Å be dem sitte stille i fem minutter er som å prøve å spikre gelé til en vegg. En umulig, klissete oppgave.

Og konsentrasjonsevnen? Den er på nivå med en gullfisk på et tivoli. Fullstendig fraværende. Læreren forklarer algebra, mens de mentalt er i ferd med å planlegge en ekspedisjon til månen i en pappeske. Jeg husker læreren min, fru Jakobsen, ansiktsfargen hennes skifta til noe som ligna på surkål hver gang stakkars Bjarte skulle si noe.

Ikke bare er de upopulære blant de andre ungene. Neida, selv de voksne sliter.

• Læreren ser oppgitt mot taket og ber en stille bønn om at dagen snart er over.
• De har en unik superkraft: å være irriterende uten å engang prøve.
• De er "en håndfull", som er voksenspråk for "kan noen vennligst fjerne dette spetakkelet fra mitt åsyn?".

De har rett og slett ikke knekt de sosiale kodene. De sender på feil frekvens, og da blir de hakkekylling. Fordi det er jo helt logisk å være kjip mot noen som er annerledes. Helt logisk.