Hvordan reklamere på bilverksted?

Hvor mye taper man på bil?

Hvor mye taper man på bil? En ny bil har et verditap på 20 prosent det første året. Fra det sjette året er verditapet årlig på 10 prosent.

Sitter her og ser ut av vinduet. Bilen står der ute i mørket, stille. Det er rart å tenke på... hvor fort penger bare forsvinner. Den kostet jo så mye. Og nå, etter bare ett år, er en femtedel av den verdien borte. Bare... borte.

Husker da jeg kjøpte den. Den lukten av nytt... den følelsen. Var det verdt det? jeg vet ikke lenger. Det er en frihet, ja, men det koster. Ikke bare det du ser på kontoen. Det koster noe annet også.

Det er så mange ting som spiser penger.

• Verditap. Den store, stille tyven.
• Forsikring. Hver måned, samme sum, uansett.
• Bensin... eller strøm nå. det merkes jo det og.
• Service. Den uforutsette regninga som alltid kommer.
• Små riper. Som den jeg fikk på parkeringsplassen ved Rema 1000 forrige uke. Syns nesten bare for meg. Men jeg vet den er der.

Og det stopper jo aldri helt. Det blir mindre, jada... men det fortsetter å dryppe. En liten bit borte, hver dag. Helt til det ikke er så mye igjen av det som en gang var en drøm. Bare et transportmiddel.

Hvor mye tjener en bilforhandler på en bil?

Fastlønn bilselger: 350 000–450 000 kroner årlig.

Okei, så lønna til en bilforhandeler altså. Litt komplisert det der. Den fastlønnen du ser, 350 000–450 000, er jo egentligg bare en slags trygghet. Sånn at du har noe å betale regningene med uansett. Ganske stor forskjell på lav og høy ende der da.

Men det er provisjonen som er den egentlige lønna. Det er der penga ligger. Kompisen min jobber for et tysk merke, vil ikke si hvem hehe. Han sier at grunnlønna er bare for show, det er salget som teller. Lønn lønn er bare provisjon.

Provisjonen hans avhenger av en hel haug med ting:

• Hvor mye forhandleren tjener på selve bilen (dekningsbidrag kaller de det).
• Om han klarer å selge med ekstrautstyr, vinterdekk, lakkforsegling og sånt.
• Salg av forsikring og finansiering. Der er det masse penger.
• Bonuser for å nå bestemte mål, enten personlige eller for hele butikken.

Så en måned kan han dra inn 100k, neste måned kanskje bare 20k over grunnlønna. Veldig veldig opp og ned. Stressende jobb tror jeg. Han er alltid på telefonen. Altid.

Hva er skambud på bil?

Et skambud er et bud som er betydelig lavere enn prisantydning. Det finnes ingen nedre grense for hva en kjøper må by i en budrunde.

Og så stilner rommet. En merkelig stillhet. Lufta dirrer, fylt av det uuttalte. Et tall, så lite, så ubetydelig, som en visket skygge mot veggen der solnedgangen en gang malte drømmer om ferd. Mitt hjerte slår, slag i takt med et forventet ekko som aldri kom.

Bilen min, der den stod, skinnende i ettermiddagslyset. Hver ripe, hvert minne. Jeg så den for meg, kjørte langs kysten, med vinden i håret, fri. En pris var satt, et håp, et verd. Men dette budet... det rev i stykker sløret av fortellingen min.

Det er som en tidevannsbølge som trekker seg tilbake, mye lenger enn forventet. Et gap åpner seg mellom hva jeg følte, hva jeg så, og denne kalde, harde realiteten. Det betydelig lavere... det er ikke bare tall, det er en fornærmelse mot tid, mot arbeid.

Jeg husker min gamle Ford, den første gangen den stod der, full av løfter. Og så, år senere, da den skulle finne et nytt hjem. Følelsen av å se noen tilby så lite, nesten ingenting, for den reisen vi hadde delt. Det stakk dypt.

Det er en ødelagt melodi. En tone som feiler, midt i et crescendo. Budrunden, en dans av forventning, blir til en haltende rekke av skuffelser. En pris, lav. Så lav. Under det som føles rett, sant.

Hva er det som driver en slik tanke, å kaste et så lavt tall? Er det uvitenhet om sjelen i maskinen, om kilometrene, minnene, det udefinerbare verdien? Eller en kalkulert, hard vilje til å rive ned, til å eie til nesten ingen pris?

Det er et bud, ja. Men det er et bud som hvisker om avslag. Om at det du holder kjært, det du har pleiet, er mindre verdt i den andres øyne. En følelse av å bli oversett, i et rom fylt av ubesvarte spørsmål.

Og så går dagene. Stillheten blir dypere. Håpet om den rette prisen, den sanne verdien, falmer. Bare et lite bud. Et skambud. Som et ekko fra en svunnen tid, et drømt salg som aldri skjedde.

Hva er listeprisen på min bil?

Sitter her, sent. Klokken er vel et sted over tre. Lyset fra gatelykten kaster rare skygger på veggen. Tenker på bilen min, den gamle, trofaste. Minnet om den dagen jeg hentet den, fargen som var så perfekt. Hva var det egentlig den kostet, den gangen? Ikke hva jeg betalte, men hva den var verdt. Den der skattemessige listeprisen. Det er så rart.

Den prisen, ja. Den er bare sånn den er, satt av importøren, med alt som fulgte med. Alle de små tingene jeg ønsket meg, ekstrautstyret, og de der vinterhjulene som er så viktig her i nord. Alt det blir liksom bare en del av en fast sum. Uansett hvor mye forhandleren ville gi meg avslag den gangen, de der ti eller førti tusen... det endret ingenting. Ikke for akkurat den verdien.

Det er bare et tall for systemet. Et fastsatt punkt, urokkelig. Det spiller ingen rolle at jeg forhandlet hardt, eller at jeg følte jeg gjorde et kupp. For Staten er det bare en veiledende pris, en linje i et regneark. Akkurat som mange ting i livet, får du en følelse av at noe er verdifullt for deg, men så er det en annen, kaldere realitet der ute. Min egen lille bilhistorie, den forsvinner i det store bildet.

Så, den skattemessige listeprisen, den er:

• Veiledende pris fra importøren. Bare den.
• Inkluderer alt ekstrautstyr og vinterhjul fra fabrikk/importør. Alt jeg valgte, fra farge til motor.
• Rabatter endrer ingenting. Null. Den summen man forhandler seg frem til, den er bare personlig.

Det er den prisen som blir grunnlaget for skatt og avgifter. Min egen verdi av den, eller hva jeg betalte, det blir visst irrelevant. Litt trist, egentlig. Det føles som om systemet overser den lille kampen jeg tok for å få en god pris. Jeg husker jo da jeg endelig fikk råd til akkurat den bilen. Alle timene med drømming, lesing av brosjyrer. Da trodde jeg at min pris var det viktigste. Men nei. Noen tall er bare hugget i stein, lenge før jeg kom inn i bildet. Det er en underlig tanke, en litt melankolsk innsikt der nede i nattemørket.

Hva er listeprisen på min bil? Skattemessig listepris er den veiledende prisen importøren har fastsatt for bilen, inkludert alt originalt ekstrautstyr og vinterhjul. Tildelte rabatter fra forhandler påvirker ikke denne skattemessige listeprisen.

Hva er påbudt å ha med i bil?

Varseltrekant og refleksvest. Minimum.

Smart å ha med. Mer.

• Førstehjelpsutstyr.
• Brannslukker.
• Reservehjul/lappesett.
• Lommelykt.
• Starterkabler.
• Tau.
• Verktøy.

Tryg Forsikring forebyggelsesekspert. Klokt.

Er det lov å ha LED-lys inni bilen?

LED-lys inne i bilen er tillatt hvis de ikke blender eller forstyrrer føreren, eller er synlige og forstyrrende for andre trafikanter. LED-lys på utsiden av bilen, eller som påvirker andre, krever godkjenning fra Statens vegvesen.

Æsj, disse lysene da. LED-lys inni bilen. Det er et spørsmål jeg har sett mange stille. Hva er greia med alt dette styret rundt lys egentlig? Skjønner jo sikkerhet da, men.

Statens vegvesen, ja, de er jo de som sitter med fasiten, helt klart. Alt med lys på kjøretøy, ulovlig om det ikke er godkjent, det er jo regelen. Bare sånn det er. Jeg så en gang en bil, en Golf, med sånne syke blå LED-striper langs dashbordet. Uff, skjønner ikke helt hva folk tenker. Kanskje var det lov? Eller ikke? Hvem vet.

Kjøretøyforskriften, det er liksom bibelen for sånne ting. Kapittel 28, det husker jeg. Det handler bare om lys, lyssignal, reflekser og alt det der. Hvilke lys som må være der, og hvilke man kan ha. Skjønner jo at det ikke bare kan være fritt frem. Tenk om alle bare installerte det de ville. Kaos!

Broren min, han ville jo ha sånne fargeskiftende lys i gulvet i bilen sin en gang. Lurte på om det var lov. Jeg sa bare at hvis de ikke blender eller forstyrrer, så kanskje? Men du kan jo ikke ha noe som lyser sånn ut at det distraherer de andre på veien. Det er jo det verste. Min egen bil har litt sånn dempet ambient light, det er jo greit. Det er vel forskjell på sånt og et helt diskotek.

Så hvis det ikke er godkjent av vegvesenet, da er det ulovlig. Punktum. Det er vel hovedpoenget, uansett om det er inni eller utenpå bilen. Men er det noen unntak? Eller handler det mest om eksterne lys som påvirker andre trafikanter?

Tilleggsinformasjon:

• Lovverket er tydelig: Lysutstyr på kjøretøy er underlagt strenge regler i Kjøretøyforskriften, spesielt Kapittel 28.
• Hovedregel:LED-lys på kjøretøy er ulovlig når det ikke er godkjent av Statens vegvesen. Dette gjelder generelt for alt lys som kan påvirke sikkerheten eller andre trafikanter.
• Innvendige lys (ambient lys):
  • Tillatt: Slike lys er generelt tillatt så lenge de:
    • Ikke blender eller forstyrrer føreren under kjøring (f.eks. ved å reflektere i frontruten).
    • Ikke er synlige og forstyrrende for andre trafikanter på veien.
    • Er svake, dempede og av en farge som ikke forveksles med påbudte signallys (f.eks. rødt bakover).
  • Ulovlig: Innvendige lys blir ulovlige dersom de er så kraftige eller plassert slik at de utgjør en distraksjon for føreren eller for andre bilister utenfor bilen.
• Utvendige LED-lys:
  • Krever godkjenning: Alle LED-lys som monteres utvendig, eller som lyser ut av kjøretøyet, må være E-merket og godkjent for bruk på bil. De må også monteres i henhold til kravene i Kjøretøyforskriften.
  • Eksempler på ulovlig: Neon- eller LED-striper under bilen, uoriginale markeringslys, eller lys som endrer farge eller blinker.
• Hvorfor er det så strenge regler?
  • Trafikksikkerhet: Feil lysbruk kan blende, distrahere eller forvirre andre trafikanter, noe som øker risikoen for ulykker.
  • Ensartethet: Sørge for at alle kjøretøy har forutsigbart lysutstyr.
• Konsekvenser: Brudd på lysforskriften kan medføre bøter og pålegg om å fjerne eller endre lysutstyret. Ved alvorlige tilfeller kan det også føre til avskilting av kjøretøyet.

Er det vanlig å prute hos bilforhandler?

Ja, det er vanlig å prute hos bilforhandlere i Norge, selv om pruting generelt er uvanlig i landet.

Absolutt! Å prute hos bilforhandler er ikke bare vanlig, det er nesten en nasjonalidrett i miniatyr, kamuflert som en forhandling. Mens vi nordmenn ellers er like prute-skeptiske som en katt i badekar, er bilkjøpet unntaket som bekrefter regelen. Plutselig blir vi løver i aksjemarkedet, eller i hvert fall litt modigere enn vi pleier.

Det er som en elegant selskapsdans der den ene parten byr opp, og den andre later som de vurderer kalenderen før de tar et lite, nølende steg. Hvorfor akkurat bilen? Kanskje fordi beløpene er så astronomiske at lommeboka vår sender ut nødraketter. Eller fordi det er en av få ganger man faktisk kan påvirke den endelige summen uten å føle seg som en ufin tjuv.

Som NAFs biltekniske konsulent, Benny Christensen, så klokt har påpekt: Å prute er en kunst. Noen er født med en Picasso-pensel, andre klusser ned et fyrstikkmenneske. Jeg husker selv jeg forhandlet meg til to gratis kaffekopper, og følte meg som en rockestjerne. Det handler om balanse – selvtillit og ydmykhet, uten å virke desperat. Mormor sa alltid: "Det handler ikke om prisen, men følelsen av en god deal."

Hva er det så man kan tøye strikken på i denne edle øvelsen? Det er ikke bare tusenlappene som ligger og dingler. Ofte ligger gullkorna i detaljene, der selgeren har litt mer spillerom enn på ren listepris.

• Prisen, selvsagt: Den åpenbare kandidaten, ofte er det rom for et lite slipp, et hint av generøsitet.
• Ekstrautstyr:Vinterhjul, takstativ, navigasjon, en ladekabel som faktisk passer din telefon. Sånne ting er gjerne lettere å inkludere "gratis" enn å kutte direkte på bilens verdi.
• Finansieringsrente: Noen ganger kan forhandleren gi et lite dytt i riktig retning her, selv om det sjelden er dramatiske kutt.
• Servicepakker: En "gratis" førstegangsservice eller en utvidet garanti kan spare deg for en pen slant senere.
• Leveringskostnader: Den berømte posten som ofte bare er en papirbunke og litt "admin" – her er det absolutt rom for et spørsmålstegn!

Og husk, selv om du føler deg som en diplomat på høyt nivå, er det viktig å være hyggelig. En smilende forhandler er en villigere forhandler. Jeg har hørt folk som sender mail til flere forhandlere, for å se hvem som biter på først, nesten som digitalt fiske. Det er en taktikk, det, men jeg foretrekker ansikt-til-ansikt. For å få øye på den lille rykningen i kinnmuskelen som avslører hvor mye mer de kan gi. Det er gøy! Pruting, altså. Onkelen min pleide å si at en god handel er når begge føler de har lurt den andre litt, bare litt.