Hvorfor er det viktig med egenomsorg?

Åh, egenomsorg. Hvorfor er det så viktig, spør du? La meg fortelle deg det... Jeg tror, helt ærlig, at det er livsnødvendig.

Tenk deg litt: hvis vi ikke fyller drivstoff på oss selv, hvordan i all verden skal vi orke å dra lasset? Er det ikke sånn det føles noen ganger? Som om lasset bare blir tyngre og tyngre? Jeg vet det har vært sånn for meg, i perioder.

Jeg husker en gang, jeg var så oppslukt i jobb, bare kjørte på og kjørte på. Resultatet? Totalt utbrent! Ingen energi igjen, og jeg klarte knapt å stå opp om morgenen. Det var da jeg virkelig skjønte alvoret. Man kan ikke bare gi og gi, man må jo fylle på tanken også!

Det er jo ingen god følelse, den der... å miste kontrollen, føle at du ikke henger med, at du ikke mestrer. Blir man ikke bare trist av det? Jeg vet jeg blir det. Gnisten forsvinner liksom.

Egenomsorg, det handler jo rett og slett om å føle seg bra, ikke sant? Og det er jo, synes jeg da, helt grunnleggende for å ha et godt og meningsfylt liv. Tenk på det, hvis du føler deg bra, så klarer du jo også å være der for andre, ikke bare for deg selv. Og det er jo også viktig, eller hva?