Kan man ta feil av blåbær?

Kan man ta feil av blåbær? Viktige tegn

Mange lurer på om kan man ta feil av blåbær under bærturen i den norske skogen. Det finnes lignende mørke bær i naturen som skaper usikkerhet hos plukkere. Ved å lære kjennetegnene på plantene unngår du kjedelige feil og sikrer en trygg høsting.

Hvorfor er det så vanskelig å plukke feil bær i den norske skogen?

Å plukke skogsbær i Norge er en kjær tradisjon, men mange nybegynnere føler en naturlig usikkerhet i møte med den tette skogbunnen. Svaret på om du kan ta feil av blåbær er heldigvis beroligende, ettersom de ekte varene har helt unike kjennetegn som skiller dem fra alt annet. Men det finnes en ufarlig dobbeltgjenger som ofte lurer rett ved siden av, og et kritisk triks avslører forskjellen umiddelbart.

Blåbæra tilhører lyngfamilien og vokser vilt over nesten hele landet, i alt fra dype granskoger til åpne heier, og strekker seg helt opp til 1700 meter over havet. Når du beveger deg ut i terrenget, vil du raskt merke at denne dvergbusken dominerer store deler av skogbunnen. Selve planten er svært gjenkjennelig, og faren for å få med seg noe genuint helseskadelig i bærbøtta er minimal i de norske skogene. Forveksling med blåbær forveksling eller giftige planter forekommer nesten aldri blant erfarne sankere, ettersom de karakteristiske grønne stenglene og den dype fargen fungerer som naturens egen kvalitetsgaranti.

Blokkebær - Den ufarlige og smaksnøytrale tvillingen

Hvis du ser et bær som ligner til forveksling på et blåbær, er det mest sannsynlig et blokkebær du har kommet over. Dette bæret er overhodet ikke giftig, men det kalles ofte for blåbærets kjipe tvilling fordi smaken er betydelig mer vassen og nøytral.

Blokkebæret - også kjent som skinntryte eller mikkelsbær - vokser gjerne på fuktige myrer og tørre rabber i nøyaktig de samme områdene som skogsblåbærene. Busken til blokkebæret skiller seg ut ved å være litt høyere, ofte mellom 20-50 centimeter, med runde, brune og forvedede stengler i stedet for de lysegrønne, kantete stenglene vi finner hos skogsblåbæret. Bladene er dessuten matte, blågrønne og helt glatte i kanten, i sterk kontrast til blåbær lyngfamilien sine fint sagetannede blader. Den mest pålitelige felttesten gjør du likevel ved å klemme på selve bæret.

Når du trykker et ekte skogsblåbær flatt, sprekker det opp og frigjør en intens, mørk rødlilla fruktsaft som umiddelbart farger både fingre, tunge og spisebøtter. Blokkebæret derimot - og dette overrasker mange som prøver det for første gang - har et helt lyst, hvitgrønt fruktkjøtt med en fullstendig klar, blek fruktsaft. Du blir med andre ord ikke blå om munnen av å spise blokkebær. Skulle du være så uheldig å fylle spannet med en blanding av disse to artene, er det ingen grunn til panikk, for blokkebærene fungerer utmerket i saft og syltetøy sammen med vanlige skogsbær.

Slik kjenner du igjen ekte ville skogsblåbær

For å føle deg helt trygg på tur er det lurt å lære seg de tre sikreste visuelle kjennetegnene til skogsblåbæret før du begynner sankejobben. Det handler om stengelen, bladene og ikke minst den intense innmaten.

Når du studerer en ekte blåbærbusk, vil du legge merke til at stenglene beholder sin friske, grønne farge gjennom hele sommeren og har tydelige kanter langs grenene. Bladene er tynne, lysegrønne og har små tenner langs hele kanten som minner om et fint sagblad. Forveksling blir praktisk talt umulig når du kombinerer denne observasjonen med fruktsaften. Det er verdt å merke seg at de store hageblåbærene du kjøper i plastesker på supermarkedet, også har lyst fruktkjøtt innvendig, ettersom disse stammer fra en helt annen amerikansk buskfamilie.

Her er en kjapp oversikt over hva du må se etter: Stengelen: Må være grønn og tydelig kantet fra rot til topp. Bladkantene: Skal ha bittesmå, fine tenner i strukturen. Fruktsaften: Må være kraftig fiolett eller mørkerød og farge huden umiddelbart.

Enkel beslutningsramme for trygg sanking i utmark

Selv om naturen vår er raus, bør du alltid følge en enkel kjøreregel når du plukker ville vekster. Spis aldri bær eller planter hvis du ikke er hundre prosent sikker på identifikasjonen.

Skogen huser et par andre mørke bær, slik som kråkebær, men disse vokser på krypende, nåleaktige lyngbusker som ikke ligner på blåbærriset i det hele tatt når du driver med plukke blåbær i skogen. Skulle du snuble over merkelige planter med svarte bær som vokser enkeltvis i en krans av fire blader, lar du disse stå i fred. Ved å holde fokus utelukkende på de velkjente grønne, kantete stenglene, eliminerer du all risiko. Sanking i utmark handler om å bygge opp en gradvis erfaring, og etter bare noen minutter i lyngen vil øynene dine automatisk filtrere bort de uinteressante artene.

Sammenligning av skogsblåbær og blokkebær

Skogsblåbær

• Lysegrønne med fine sagtenner i kanten
• Mørkt rødlilla innmat som farger fingrene kraftig
• Grønn og kantet struktur
• Søt, aromatisk og intens skogsbærsmak

Blokkebær

• Blågrønne, matte og helt glatte kanter
• Hvitgrønt kjøtt med helt klar og gjennomsiktig saft
• Brun, rund og forvedet buskstruktur
• Mild, vassen og relativt smakløs

Lars sin første bærtur i Nordmarka

Lars, en tretti år gammel turentusiast fra Oslo, dro ut i Nordmarka for å plukke skogsbær til en hjemmelaget pai. Han fant raskt et område fullt av blå bær langs en myrkant, men ble usikker da noen av buskene virket unormalt høye.

Han fylte den første literen i bøtta i løpet av en halvtime uten å sjekke stenglene underveis. Da han smakte på et utvalg av bærene, oppdaget han til sin store skuffelse at halvparten var fullstendig smakløse og vannete.

I stedet for å tømme ut hele fangsten, satte han seg ned i lyngen og begynte å klemme på enkeltbær for å studere innmaten. Han innså raskt at de smaksnøytrale variantene hadde helt lyst kjøtt, mens de ekte skogsbærene farget fingrene lilla.

Etter denne oppdagelsen sorterte han ut de mørke bærene til paien og lærte at en kjapp titt på den grønne, kantete stengelen var alt som skulle til for å unngå feilplukking i fremtiden.