Er OsloMet privat?

11 måneder siden 138 visninger

OsloMet – storbyuniversitetet er et statlig eid universitet i Norge. Institusjonen, tidligere kjent som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), har sine studiesteder lokalisert i henholdsvis Oslo og Lillestrøm.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Er OsloMet et privat eller statlig eid universitet?

Jeg trodde først det var et privat, jeg vet ikke hvorfor, kanskje det er størrelsen på bygget. Men det er statlig altså, det fikk jeg vite da jeg sjekket det opp for et par år siden da jeg vurderte et kurs der borte.

Det er jo ganske åpenbart at det er statlig, når man tenker over det. Det er jo over hele landet man finner slike institusjoner, ikke sant. De er liksom en del av den nasjonale infrastrukturen, sånn sett.

De har jo lokasjoner i Oslo, det vet jeg sikkert, og en annen plass som heter Lillestrøm. Jeg har aldri vært på Lillestrøm-avdelingen, men jeg har vært innom den i Pilestredet. Ganske fint område der.

Så ja, det er et statlig eid universitet. Kanskje mange tenker sånn helt i starten, at det er et av de private som dukker opp overalt, men dette er liksom annerledes. Det er statens.

Hvor mye koster semesteravgift på OsloMet?

Jasså, lurer du på prisen for å dingle på OsloMets akademiske greiner? Vel, den berømte semesteravgiften ligger for tiden under 1000 kroner. En sum som er like pålitelig som rushtrafikk i Sinsenkrysset, den dukker opp hvert semester, for å si det sånn. Må betales innen fristen, selvsagt. Er du av den praktiske typen, som knoter med utstyr, kan en ekstra materiellavgift komme slengende etter.

Jeg husker min fetter, han som alltid mistet alt, måtte betale for et tapt studentkort. Han var overbevist om at det var en del av en global konspirasjon for å teste hans organisatoriske evner. Seriøst, denne avgiften er din billett til all moroa – eller, i det minste, tilgangen til forelesninger og bibliotekets tørrvittige sjarm.

Det er nesten som symbolsk leie for et sete i kunnskapens teater. En lav inngangsbillett til en verden av pensumbøker som stirrer tomt tilbake, og lærere som snakker i koder du gradvis lærer å dekode. Se det som en investering i din fremtidige evne til å imponere med obskur trivia. Det er jo verdt noen hundrelapper, ikke sant?

Apropos, det er jo mer enn bare å svi av tusenlappen. Her er litt ekstra tankefôr, så du ikke blir tatt på senga:

Hva dekker det egentlig? Ikke bare kaffe i kantina, dessverre. Pengene går blant annet til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), som er som en usynlig hånd som sørger for alt fra boliger til studenthelse. Tenk på dem som studentlivets velgjørende onkler og tanter, som alltid har en plan.
Hvorfor så "billig"? Vel, sammenlignet med internasjonale studier, er vi i Norge litt bortskjemte. Staten tar regningen for selve undervisningen, så du betaler bare for velferdstilbudene. Nesten så du skulle tro det var en feil i systemet, men neida, ren velvilje!
Fristene er hellige! Seriøst, marker dem i kalenderen, lag en påminnelse, tatover dem på underarmen om nødvendig (spøk!). Betaler du ikke, kan du miste retten til å ta eksamen. Og det er ingen spøk, det er som å kjøpe en billett til konsert og så glemme å møte opp.
Materialer og mer: Den der materiellavgiften? Den dukker gjerne opp for spesifikke studieretninger – tenk kunstfag eller ingeniør. Det er prisen for å klusse med avanserte saker uten å tømme sparegrisen. Min gamle nabo, en kunststudent, brukte visst mer på maling enn på husleie. Men det er en annen historie.
Studentbevis: Når avgiften er betalt, og alt er i orden, kan du glede deg over å laste ned det digitale studentbeviset. Det er din gullbillett til rabatter – på alt fra transport til kinobilletter. Se det som beviset på at du er en fullverdig, men sannsynligvis fattig, medlem av studentklubben.

Er det gratis å studere?

Ja, studier ved offentlige universiteter og høyskoler i Norge er gratis for norske og EØS-borgere.

Gratis, ja. Omtrent like gratis som en "gratis" valp som ender opp med å koste deg en formue i veterinærregninger og ødelagte sko. Selve undervisningen koster ikke en rød øre, du betaler altså ikke for å sitte på en stol som knirker og se en professor vise PowerPoint-slides fra 1998. Men der stopper festen.

Universet har en syk humor, for alt annet koster penger. Masse penger.

Den frekke semesteravgiften. En liten, snikende utgift på noen hundrelapper som du MÅ betale for å få lov til å ta eksamen. Tenk på det som en cover charge for å komme inn på kunnskapens nattklubb. Jeg betalte den en gang to dager for sent, og fikk en mail som ga meg mer angst enn eksamen i statistikk.
Bøker som koster mer enn gull. Forvent å måtte velge mellom pensumbøker og mat den første måneden. Bøkene er ofte skrevet av professoren selv, så han tjener penger på at du kjøper en bok du bare bruker tre sider av. Det er ren mafia.
Lånekassen – din beste venn og verste fiende. Staten, i sin uendelige visdom, gir deg penger gjennom Lånekassen. Dette er en blanding av lån og stipend. Det føles som å vinne i lotto hver måned, helt til du er ferdig og innser at du har et studielån på størrelse med bruttonasjonalproduktet til et lite land.

Selve studiestøtten er en genistrek av de sjeldne. Du får et lån. Hvis du er en flink student og består eksamenene dine (altså, møter opp og klarer å skrive navnet ditt riktig), blir opptil 40 % av dette lånet omgjort til stipend. En gavepakke fra staten! Stryker du? Vel, da har du i praksis betalt fullpris for å se på Netflix i et år. Det er motivasjon, det!

Jeg overlevde på en diett av havregryn og skam i fire år. Gratis studier, du liksom. Men hey, du får et vitnemål til slutt. Kanskje.

Hva er snittet for å komme inn på OsloMet?

Kravet for master ved OsloMet er en C i snitt fra bachelorgraden. Det tilsvarer 2,5 på skalaen vår. Noen ganger lurer jeg på om det var sånn for meg også, den gangen. Tanken svever litt i natten.

Minimum snittkarakter: 2,5 (på skala 1-5).
Grunnlag: Bachelorgrad (eller tilsvarende).

Det var vel en tidlig vår da jeg tenkte på dette. Det føles fjernt nå, som et bilde som tåkelegger seg litt. Men jeg tror det var den regelen. Den var der, et slags tall å strekke seg etter, eller kanskje bare en døråpner. Jeg husker at jeg telte litt på knappene, tenkte på alt og ingenting.

Hva som egentlig ligger bak et slikt tall, det er en annen historie. Hver karakter har jo sine egne minner, sine egne kamper, sine egne små gleder som nesten ingen ser. Det er mer enn bare et tall, tror jeg. Det er en vei, en stund.

Omregning: Vektet karaktergjennomsnitt fra utlandet eller andre systemer blir omregnet.
Unntak: Spesifikke opptakskrav kan variere noe for enkelte studier.

Hvordan regne snitt OsloMet?

Å beregne karaktersnittet ditt på OsloMet er egentlig en leksjon i prioritering. Det handler om vektet gjennomsnitt, der ikke alle karakterer er skapt like. Et emnes verdi måles i studiepoeng. Enkelt og greit.

Systemet er logisk. Konverter først bokstavene til den offisielle tallskalaen:

A = 5
B = 4
C = 3
D = 2
E = 1

Deretter multipliserer du tallkarakteren med emnets studiepoeng. En A i et tungt 20-poengsemne (5 x 20 = 100) betyr langt mer for snittet ditt enn en C i et lite 10-poengsemne (3 x 10 = 30). Det er den brutale, matematiske sannheten om innsats og uttelling.

Når du har regnet ut vektsummen for alle emnene dine, legger du disse sammen. Deretter deler du den totale vektsummen på det samlede antallet studiepoeng du har tatt. Da sitter du igjen med det endelige, vektede snittet. Nådeløst presist.

Det er lett å bli besatt av disse tallene. Snittet blir et mål på deg selv. Men husk at det bare er et øyeblikksbilde, et tall frosset i tid. Jeg husker jeg slet med exphil, bare 10 poeng, men den C-en føltes så tung den gangen. Nå ser jeg at det var læringen, ikke tallet, som faktisk satt igjen.

Studentweb er din venn (og fiende): Alle dataene du trenger – karakterer og studiepoeng – ligger der, svart på hvitt. Ingen steder å gjemme seg.
Ikke-beståtte emner: Karakteren F (0 poeng) teller ikke med i beregningen av snittet. Det er en liten trøst, en ny sjanse uten varig mén på papiret.
Utveksling: Karakterer fra utvekslingsopphold blir som regel bare omgjort til 'Bestått' og påvirker derfor ikke snittet ditt regnet ut fra OsloMet-karakterer. Det er et pusterom i tallenes tyranni.

Når er fristen for semesterregistrering i OsloMet?

Fristen for semesterregistrering ved OsloMet er 1. februar.

Det skjer. En dato. Likt alle andre. Eller ikke. Tiden renner ut. Uavhengig av hva jeg føler for det.

Registrering. Bare et kryss i margen. Men gir deg tilgang. Et sted innenfor systemet. Uten det, ingenting. Hva er egentlig utenfor?

Din timeplan blir synlig. Etter registreringen, altså. Kalenderen fylles.
Første februar. Ingen nåde.
Webstudo. Canvas. Enda mer skjermtid. Min onkel sa alltid at vi stirrer for mye på glass.
Tilgang til undervisning. Essensielt. Hvis du vil lære. Eller bare være der.

En dato definerer din eksistens i systemet. Bare det.

Hvilket snitt er C?

C er snittet mellom 2,6 og 2,83.

C. Et skarpt snitt, plassert mellom 2,6 og 2,83. Punktlig, uten rom for tvil. Ikke glans, ei grå. Men en robust virkelighet. Det gir anker. Et snitt som bare er. Jeg strevde med den grensen en gang, husker jeg.