Er perfektum fortid?

Perfektum – fortid eller ikke?

Huff, Perfektum… Dette er jo noe jeg slet med på skolen. Husker den der grammatikkboka, tjukk som en murstein, med masse latinske ord. 2008 var det, tror jeg. På videregående. På Lambertseter.

Perfektum… Avsluttede handlinger i fortida, sa de. Men liksom, hvor avsluttet? Jeg syns det var så uklart. Som om noe kunne være “perfekt” ferdig, men likevel påvirke nåtiden.

Eksempel: Jeg hadde spist kake. Okay, ja, kaka er borte. Men følelsen av å være mett… den hang jo igjen. Så var det perfektum ferdig da? Litt rart, syns jeg.

Imperfektum derimot… handlinger som gjentok seg. Som å gå til skolen hver dag. Eller øve på fiolin. Det var greiere å forstå. Jeg gikk til skolen. Hver dag. Helt til jeg ble ferdig med videregående.

Så ja, perfektum er fortid, men… kanskje litt mer enn bare det. En slags etterdønning? Kanskje jeg bare tenker for mye. Men det var ihvertfall min erfaring.

Hva er fortid i norsk?

Preteritum – fortidens spor. Preteritum markerer handlinger som fant sted før nåtid. Tenk deg en tidslinje, preteritum ligger bak oss. Enkelt og greit! I går dansa vi, perfekt illustrasjon. Det skjedde. Punktum.

• Viktig: Preteritum er den vanligste måten å uttrykke fortid på. Min bestemor, hun brukte alltid preteritum. Hun sa “Jeg bakte kaker hver søndag”, ikke “jeg har bakt“. Nostalgi!

• Irregulære verb: Noen verb oppfører seg litt uregjerlig. Å gå blir gikk, ikke gåde. Språket er jo litt som livet – litt kaos innimellom.

Preteritum og perfektum – to sider av samme sak? Nei, ikke helt. Perfektum (har danset) inkluderer en kobling til nåtid. Det er en subtil, men viktig forskjell. Preteritum er ren fortid, ferdig og forbi. Perfektum kan påvirke nåtid; “Jeg har mistet nøklene mine,” setter problemet i nåtidens lys. En litt mer kompleks tidsakse, liksom.

• Eksempel: “Jeg spiste middag klokken seks” (Preteritum). “Jeg har spist middag” (Perfektum – jeg er mett nå!).

Uregelmessige verb er et kapittel for seg. Min tante lærte meg at å være har bøyninger som var, var, var. Litt kjedelig kanskje, men effektivt! Irregulære verb, de er som de små overraskelsene livet kaster på oss. Litt uforutsigbart, men spennende. Jeg noterte ned alle uregelmessige verb i 2023. En diger liste! Jeg har den i en skuff.

• Husk: Det finnes bøker og nettsteder med lister! Ikke glem grammatikkbøker!

Er presens perfektum fortid?

Presens perfektum – fortid? Absolutt!

Presens perfektum er definitivt fortid, men med en snert av nåtid. Tenk deg at du forteller om noe som skjedde, men som fortsatt har betydning i dag.

• “Jeg har bodd i Oslo i 10 år.” (Bor der fortsatt, vettu!)
• “Hun har lest den boka.” (Og kan sikkert fortelle deg om den nå.)

Det er som å si at fortiden liksom henger igjen litt. Som et ekko.

Og ja, “perfektum” er bare et annet ord for presens perfektum. Mindre fancy, like greit.

Hjelpeverb + perfektum partisipp = sant.

Tenk “har/hadde” pluss den rare formen av verbet som slutter på -et eller -d. Som “spist”, “reist”, “lest”. Enkelt, ikke sant?

Jeg husker da jeg lærte dette selv… var ikke akkurat min favorittgrammatikk, men nå gir det jo mening. Nesten filosofisk, at fortid og nåtid flettes sammen.

Hva forteller verb?

Verb viser handling.

• Anders synger. Ja, han gjør det.

• Tid: Nåtid. Fortid. Fremtid. Betyr det noe?

Jeg så en gang en mann synge for en kråke. Kråka brydde seg ikke. Kanskje verb bare er støy.

Verb endrer seg. Bøying. Så hva? Er livet mer enn bøying? Nei.

Hvem bestemmer lover og regler i Norge?

Lovene i Norge? Jo, det er stort sett de folkevalgte rampungene på Stortinget som koker i hop det der. Litt som å be en gjeng apekatter skrive Shakespeare, bare med mer dress og slips. De vedtar, endrer og opphever lover, forstår du. Fancy ord for å rote rundt i lovverket.

Og regjeringen? De er som Stortingets små hjelpere. Først kommer Stortinget med de store linjene – vi vil ha flyvende biler innen 2025! – så må regjeringen finne ut hvordan i huleste de skal få det til. De lager forskrifter, altså små, pirkete regler. Tenk deg Stortinget som dirigenten og regjeringen som de stakkars fiolinistene som må spille alle de rare notene.

Min tante Gerd, forresten, hun mener jo at katten hennes burde bestemme lovene. Mer fisk på menyen og sove til langt utpå dagen. Ikke så dumt, egentlig. Mye bedre enn de greiene Stortinget kommer opp med! Forrige uke vedtok de jo at alle må gå med lilla sokker på torsdager. HÆ?

Stortinget altså. Vedtar, endrer, opphever. Husker det nå. Viktig å pugge til neste quiz-kveld på den lokale puben! Premien er jo en hel kasse med Solo. Tenk deg det!

Hvem lager reglene i Norge?

Hvem lager reglene i Norge?

• Regjeringen foreslår.
• Stortinget bestemmer.
• En bok full av ord.

Regjeringen jobber med forslag. Stortinget stemmer. Loven blir til. Eller ikke.

---

Hvem lager lovene?

• Regjeringen initierer.
• Stortinget vedtar.
• Ord blir makt.

Lovene endrer liv. Stortinget har kontroll. De færreste leser dem.

#Fortid #Grammatikk #Perfektum