Har man flere forsøk på bacheloroppgave?

Har man flere forsøk på bacheloroppgave: Regler ved stryk

Å skrive en avsluttende oppgave er en stor milepæl, men uforutsette utfordringer oppstår av og til underveis. Å stryke eller ikke bestå medfører usikkerhet rundt veien videre mot graden. Forståelse av regelverket bidrar til å avklare rettigheter og muligheter for videre studieløp med tanke på har man flere forsøk på bacheloroppgave.

Hovedregelen for antall forsøk på en bacheloroppgave

Svaret på om du kan levere oppgaven flere ganger avhenger av studiesituasjonen din, men som hovedregel har en kandidat kun ett forsøk på en bacheloroppgave. Det betyr at du i utgangspunktet forventes å bestå oppgaven på det første ordinære forsøket du melder deg opp til.

Hvis du stryker eller ikke har bestått bacheloroppgaven, er ikke løpet kjørt for godt. Du kan etter søknad innvilges et andre forsøk for å fullføre graden din. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) reguleres dette strengt gjennom forskriftene, og et nytt forsøk krever en formell godkjenning.

Når jeg selv skulle levere min første store akademiske oppgave, husker jeg at panikken for å mislykkes nesten lammet skriveprosessen. Men realiteten er at utdanningsinstitusjonene har sikkerhetsnett. Skulle du ende opp i en situasjon der oppgaven vurderes til ikke bestått, gir forskrift om studier og eksamen paragraf 6-9 punkt 4 deg en reell sjanse til å rette opp feilen.

Hva skjer hvis man ikke består bacheloroppgaven?

Når en student ikke oppnår ståkarakter på sitt første forsøk, utløser det en mulighet for å søke om et ekstra forsøk. Dette er imidlertid ikke en automatisk rettighet som registreres i Studentweb, og du må sende en begrunnet søknad til fakultetet ditt.

Hvis søknaden din om et andre forsøk blir innvilget, har du to valg for hvordan du kan gå frem. Du kan enten levere inn bacheloroppgaven i en omarbeidet og forbedret form, eller du kan velge å skrive en helt ny oppgave med en helt ny problemstilling.

Dette neste poenget kommer overraskende på mange som havner i denne situasjonen.

Regler for gjenbruk av tekst og empiri

Å bearbeide en tidligere oppgave - og her bommer mange studenter fundamentalt - betyr ikke at du bare kan bytte ut noen få avsnitt og håpe på det beste. Det kreves betydelige endringer i analyse, drøfting eller metode for at arbeidet skal godkjennes som et nytt reelt levere bacheloroppgave på nytt.

Hvis du velger å skrive en helt ny oppgave, må du også være ekstremt forsiktig med gjenbruk av dine egne data. Det blir gjennomført grundig plagieringskontroll på alle innleveringer i Inspera. Kopierer du store deler av din egen stryk-oppgave uten kritiske endringer eller riktig kildehåndtering, risikerer du at det slår ut som fusk.

Det er en tøff prosess å starte på nytt. Jeg har snakket med studenter som har måttet kaste flere måneders arbeid med datainnsamling fordi problemstillingen viste seg å være en blindvei. Men det lærte dem også verdien av en knallhard avgrensning.

Viktige tidsfrister og konsekvenser ved forsinkelser

Det største problemet med å måtte ta oppgaven på nytt er sjelden selve skrivingen, men tidsaspektet. Å stryke på bacheloroppgaven fører nesten unntaksvis til at du blir forsinket i studieforløpet ditt, ettersom emnet normalt bare koordineres og vurderes én gang i året.

For å få lov til å starte på et nytt forsøk i et påfølgende semester, må du også passe på at du oppfyller de generelle forkunnskapskravene for emnet. For eksempel krever flere teknologiske utdanninger at man har bestått minst 100 eller 130 studiepoeng før man i det hele tatt får tildelt veileder og godkjent oppstart.

Hvis du ikke leverer bacheloroppgaven innen den oppgitte fristen i vårsemesteret, vil dette automatisk registreres som et brukt forsøk. Dette er regulert i forskrift om eksamen ved UiS, og teller nøyaktig på samme måte som om du skulle ha levert en oppgave som fikk karakteren F.

Valgmuligheter ved et andre forsøk på bacheloroppgaven

Bearbeidet form (Anbefalt for de fleste)

• Mindre tidsintensivt fordi du beholder det grunnleggende rammeverket og datamaterialet.

• Krever vesentlig dypere drøfting, bedre analyse og retting av svakhetene som førte til stryk.

• Høy risiko for selvplagiat hvis du ikke transformerer teksten tilstrekkelig i Inspera.

Helt ny oppgave

• Svært tidsintensivt da du må starte helt fra bunnen med litteratursøk og ny empiri.

• Krever en helt ny problemstilling som må godkjennes av instituttet på vanlig måte.

• Lav risiko for selvplagiat ettersom du utforsker et helt annet tematisk spor.

Håvards vei gjennom stryk og gjenlevering ved UiS

Håvard, en 24 år gammel ingeniørstudent i Stavanger, strøk på bacheloroppgaven sin om fornybar energi om våren. Han var helt knust etter tre måneders intens skriving, og fryktet at hele utdannelsen var bortkastet.

Første innskytelse var å bare bytte konklusjon og levere raskt på nytt. Men søknaden om andre forsøk krevde et formelt temanotat, og veilederen gjorde det klart at teksten hans manglet en dypere og mer kritisk drøfting.

Vendepunktet kom da han innså at dataene hans var gode, men strukturen svak. Han brukte høsten til å omstrukturere analysen helt, og endret måten han koblet teorien opp mot de empiriske funnene sine på.

Etter fire måneder med beinhard omarbeiding leverte han den reviderte oppgaven i desember. Han besto med god margin, noe som sparte ham for å måtte kaste bort et helt ekstra år med ny datainnsamling.