Hva er kognitive strategier?

122 visninger
Kognitive strategier er mentale teknikker vi bruker for å lære bedre, løse problemer og huske ting. Det kan være planlegging, organisering, å koble ny informasjon til det du allerede vet, repetisjon, visualisering og å tenke over hvordan du tenker. Bruk dem for å forstå mer og lære bedre!
Kommentar 0 liker

Hva er kognitive strategier?

Hodet mitt koker litt, hva er kognitive strategier egentlig? Jeg tenker på den gangen i juni 2022, på universitetet i Bergen. Eksamen i psykologi nærmet seg, og jeg kjente panikk stige. Husker jeg stresset over å huske alt.

Da leste jeg om disse "kognitive strategiene". Noe med å organisere stoffet bedre, liksom lage mentale "kart". Visualisering, det virket rart. Men jeg prøvde, jeg tegnet virkelig gale tankekart med fargeblyanter. Det kostet 25 kroner for blyantene.

Det funket overraskende bra! Plutselig så jeg sammenhenger jeg ikke så før. Informasjonen ble ikke bare fakta, men en slags historie i hodet mitt. Repetisjon, det var kjedelig, men viktig. Jeg leste notatene mine minst fem ganger.

Kognitive strategier er altså som… verktøy for hjernen. Planlegging, repetisjon, å koble ting sammen, tenke over hvordan jeg tenker... Meta-kognition, det var det siste. Litt vanskelig å forstå, men det handlet om å reflektere over hvordan jeg lærte best.

Det var en aha-opplevelse. Jeg fikk en bedre karakter enn jeg trodde var mulig. Det var ikke bare flaks, tror jeg. Det handlet om å bruke disse strategiene bevisst. Enkelt sagt, det er å bli bevisst på hvordan hjernen din fungerer, og bruke den effektivt.

Hva er selvledelsesstrategier?

Selvledelsesstrategier

  • Selvobservasjon: Kartlegge egne mønstre. Litt som å være sin egen detektiv!

  • Målsetting: Bryte ned store mål i mindre, håndterbare biter.

  • Selvbelønning: Gi deg selv en klapp på skulderen (eller en sjokoladebit) etter en god innsats.

  • Tidsstyring: Prioritere oppgaver og unngå å drukne i "må gjøres"-listen.

  • Stressmestring: Finne måter å roe ned stresset, om det er yoga eller å skrike i skogen.

  • Unngå prokrastinering: Få ting gjort, selv når du ikke har lyst. Tenk, den følelsen etterpå!

  • Selvbevissthet: Kjenne dine styrker og svakheter. Litt selvinnsikt skader aldri.

  • Tilpasning: Justere strategiene etter behov. Livet er jo ikke statisk.

Hva er atferdsstrategier?

Atferdsstrategier? Det der… hrm. Jeg tenkte mye på det i fjor, 2023, da jeg slet med å få orden på ting. Jobben, liksom.

  • Total kaos: Hver dag var det samme; en haug med eposter, møter som dukket opp fra ingensteds, og deadlines som sneik seg opp på meg. Det var på kontoret, et skikkelig gammelt kontorlokale ved Akerselva. Husker den kalde vinden gjennom de gamle vinduene! Jeg følte meg helt overveldet. Stressnivået var ekstremt.

  • Selvobservasjon – eller, mangel på det: Jeg prøvde å få oversikt, men det var håpløst. Ingen struktur. Bare masse stress. Jeg bare gjorde ting, uten å tenke over hvorfor eller hvordan. Køyr på, liksom. Det ble bare verre og verre.

Hva jeg burde gjort: Jeg skulle tatt i bruk selvobservasjon, det er sikkert. Skrive ned hva jeg gjorde, hvilke oppgaver tok mest tid, hva fungerte og hva som ikke gjorde det. Prioritere bedre. Få hjelp.

Jeg husker en spesifikk dag, 17. mai, ironisk nok. Jeg satt der, ved pulten min, omgitt av papirbunker og tomme kaffekopper. Solen skinte ute, men jeg følte meg fanget. Helt fast. Jeg tenkte: "Dette går ikke!". Der og da begynte jeg å tenke seriøst på atferdsstrategier, men det var litt for sent.

Jeg skjønner nå: Atferdsstrategier handler om bevissthet og kontroll. Å forstå egne mønstre, og å endre de som hindrer deg. Jeg burde ha gjort det mye tidligere.

Hva regnes som atferdsstrategier i teori om selvledelse?

Sent nå... hva er egentlig atferdsstrategier?

  • Visualisering: Ser målet for meg. Som den gangen jeg faktisk løp maraton. Før jeg visste bedre.

  • Positiv selvsnakk: «Du klarer dette». Nesten flaut å innrømme. Men det hjalp. Den gang.

  • Verdibasert handling: Hvorfor gidder jeg egentlig? Hva er viktigst? Mestring. Kanskje.

Atferdsledelse. For å endre noe. Bli bevisst. Når. Hvorfor. Som å slutte å røyke. Utallige forsøk.

Økt mestringstro. Det er vel poenget. Troen på at man faktisk kan. Men hva når troen svikter?

Skulle ønske det var så enkelt som en liste.

Hvorfor er selvledelse viktig?

Selvledelse? Viktig? Jada, som en ekstra arm på en blekksprut! Uten den, er du like hjelpeløs som en fisk på tørt land, eller en politiker som prøver å forklare skattelette.

  • Mindre stress: Tenk deg, en hverdag uten at sjefen (deg selv!) skriker i ørene dine hele tiden. Lykke! Nesten som å vinne i lotto, bortsett fra at du må jobbe litt for det.

  • Økt produktivitet: Som å ha en turbo på hjernen! Du blir en effektivitetsmaskin, en produktivitets-ninja, en… du skjønner. Det er som å finne en femtilapp i en gammel genser!

  • Bedre balanse: Arbeid og fritid? Det blir ikke lenger en uendelig kamp, men en harmonisk tango. En perfekt balanse, som en perfekt kokt hamburger. Perfekt!

Selvledelse er rett og slett å være din egen sjef, din egen bestevenn og din egen strenge lærer. Litt som å ha en trehodet hund som både klapper deg på skulderen, sparker deg i ræva og gir deg pepperkake.

Hovedpoeng: Selvledelse er gull verdt! Det er som å ha en personlig assistent som bare tenker på ditt beste... deg selv, da! 2024 vil bli et bedre år, med eller uten selvledelse.

Tenk deg hvor mye kaffe du kan spare på å ikke stresse så mye! Eller hvor mange katter du kan få – en for hver oppgave du krysser av listen! Og den fantastiske følelsen når du endelig er ferdig med alt og kan se på Netflix uten skyldfølelse… nesten like bra som en hel flaske sjokolademelk! Altså, det er nesten som et mirakel! Eller kanskje ikke. Men nesten.

Ja, jeg kjøpte meg nye sokker i dag. De er blå. Og myke. Det har ingenting med selvledelse å gjøre, men det er en fin detalj.

Hvorfor er selvledelse så viktig i dag?

Hvorfor er selvledelse så viktig i dag?

  • Fjernarbeid: Selvdisiplin. Ingen ser deg. Bare du og oppgavene.

  • Rask endring: Endring skremmer. Jeg var redd for endring. Nå? Lærer jeg.

  • Mine egne greier: Jeg må styre egen tid. Ingen andre. Tid er verdifull.

  • Arbeidspress: Jobben krever mye. Jeg må si nei. Mine grenser.