Hvem blir rød og blåruss?

Hvem blir rød og blåruss? Slik velges fargene

Lurer du på hvem blir rød og blåruss når tiden er inne for russefeiringen? Valg av russefarge er en viktig del av tradisjonen på videregående skole, og mange elever er usikre på hvilken farge som hører til deres studieretning. Les videre for å få full oversikt over hvordan de to tradisjonelle russekategoriene deles inn.

Hvem blir rød og blåruss i dag?

Hvilken russefarge du ender opp med, avhenger ofte av både studieretning og hvor i landet du bor. Tradisjonelt har det vært slik at rødruss er elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), mens blåruss er elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).

I praksis velger mange avgangselever russedress fritt i dag - og nettopp det skaper forvirring. De aller fleste som tar generell studiekompetanse gjennom utdanningsprogram som studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama, kler seg i rødt. Har du derimot fordypning i økonomifag eller går salg, service og reiseliv, peker tradisjonen mot blått. Men det finnes en avgjørende faktor som overstyrer fagplanen hos veldig mange - den skal vi se nærmere på i avsnittet om lokale skoletradisjoner.

Det er helt forståelig at man kan bli usikker på valget. Mange opplever at det oppstår diskusjoner i klassen når bestillingsfristen nærmer seg, spesielt om fag som samfunnsøkonomi kvalifiserer til blått eller rødt.

Fra examen artium og handelsgymnas til dagens studiespesialisering

Skillet mellom rødt og blått stammer fra et helt annet skolesystem enn det vi har på videregående skole i dag. Den røde russeluen ble innført allerede i 1905 for elever som tok examen artium ved gymnaset, mens de første blårussluene dukket opp i 1916 for elever ved handelsgymnasene.

Den gangen var skillelinjene knivskarpe. Gikk du allmennfaglig gymnas for å forberede deg til universitetet, var du rødruss. Tok du merkantil utdanning ved et handelsgymnas (som det kjente Oslo handelsgymnasium, etablert tilbake i 1875), ble du blåruss. I 1917 ble det dessuten bestemt at elever innen handel og kontor skulle dele den blå fargen.

Siden den gang har skolereformene slått sammen gymnas og handelsgymnas til dagens tradisjonelle russefarger videregående. Sjelden har en gammel kleskode overlevd så mange utdanningsreformer uten formelle regler. Fordi linjene nå ligger under samme tak, må du selv sjekke hvilke programfag som gir tilhørighet til de ulike fargene.

Hvilke fag gir deg status som blåruss?

For å regnes som tradisjonell blåruss på studiespesialisering, holder det vanligvis ikke med ett enkelt økonomifag i andre klasse. De fleste skoler opererer med en uskreven regel om at du må ha fordypning i minst to økonomifag i tredje klasse, som for eksempel samfunnsøkonomi, næringslivsøkonomi eller markedsføring og ledelse.

I tillegg regnes elever på yrkesfaglige program som salg, service og reiseliv ofte som blåruss. Det gir mening historisk, siden dette utdanningsprogrammet er en direkte videreføring av de gamle handels- og kontorfagene.

Hvem regnes som klassisk rødruss?

Rødruss er den største gruppen og omfatter tradisjonelt alle som tar studieforberedende utdanningsprogram uten spesifikk økonomifordypning. Det gjelder altså realfag og språk, samfunnsfag og økonomi (uten ren økonomiprofil), samt idrettsfag, kunst, design og arkitektur, og musikk, dans og drama.

Også elever som tar påbygging til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfag, velger svært ofte rød russedress. Rødt har rett og slett blitt standardfargen for studiekompetanse i Norge.

Lokale forskjeller og valgfrihet på russedressen

Uansett hva historiefortellingen sier, er det ingen lov eller skoleregel som nekter deg å kjøpe den fargen du vil. I dag er russetiden kommersialisert, og leverandørene lar deg bestille russedress i akkurat den fargen som passer deg best.

Her kommer den avgjørende faktoren jeg nevnte innledningsvis - nemlig skolekultur og geografisk tilhørighet. På mange skoler i Oslo og Bærum, spesielt ved skoler med sterk handelsgymnas-tradisjon, sitter blåruss-identiteten dypt i veggene. Der velger kanskje 70-80 prosent av avgangskullet blått, uavhengig av om de har realfag eller økonomi på timeplanen.

I andre deler av landet er det stikk motsatt. På mindre tettsteder finnes det ofte bare ett russekull på den lokale videregående skolen, og da velger nesten alle rødt for å skape samhold på tvers av klassene. Ærlig talt - det finnes ingen fasit her. Jeg har sett hele realfagsklasser kle seg i blått bare fordi resten av venninnegjengen gikk på en naboskole med blåruss-profil.

Mitt beste råd? Snakk med russestyret på skolen din tidlig på høsten i Vg3. Det er utrolig kjedelig å sitte der i april med en splitter ny rød dress til over tusen kroner, bare for å oppdage at hele russegruppen din har bestilt blått.

Oversikt over de andre russefargene

Selv om rødt og blått dominerer bybildet i mai, finnes det flere hva er blåruss og andre tradisjonelle russefarger som markerer ulike utdanningsløp. Å kjenne til disse gjør det lettere å forstå helheten i den norske russetradisjonen.

De mest kjente alternativene til rød og blåruss er disse: Svartruss: Tradisjonelt for elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram som elektro, bygg- og anleggsteknikk eller helse- og oppvekstfag. Mange svartruss feirer etter to år på skole før de går ut i lære.

Grønnruss: Brukes av elever på naturbruk, landbruk og skogbruk. Dette er en stolt tradisjon ved landbruksskoler over hele landet. Hvitruss: En sjeldnere farge som tidligere ble brukt av elever på idrettslinjen, men som i dag stort sett er erstattet av rødruss. Oransje- og rosaruss: Dette er uoffisielle markeringer for yngre barn - oransje for elever som fullfører ungdomsskolen, og rosa for barnehagebarn som skal begynne i første klasse.

Nøkkelen til en god russetid handler uansett ikke om hvilken farge du har på buksen. Velg den fargen som gir deg tilhørighet til gjengen din, senk skuldrene og nyt feiringen av tretten års skolegang.

Sammenligning av russefarger og studieretninger

Rødruss (Mest utbredt)

• Standardvalget for de aller fleste som tar generell studiekompetanse i Norge.
• Elever med examen artium fra allmennfaglig gymnas (innført i 1905).
• Studiespesialisering (realfag, språk, samfunnsfag), idrettsfag, musikk/dans/drama og påbygg.

Blåruss

• Svært vanlig på skoler med historisk tilknytning til handelsgymnas, ofte valgt uavhengig av fagvalg.
• Elever fra handelsgymnas og merkantile linjer (innført i 1916).
• Studiespesialisering med fordypning i økonomifag, samt salg, service og reiseliv.

Svartruss og Grønnruss

• Brukes fortsatt aktivt på yrkes- og naturbruksskoler, men mange velger også rødt hvis de tar påbygg.
• Yrkesskoler (svart) og landbruksskoler (grønn).
• Yrkesfaglige program som bygg, elektro og helse (svart), samt naturbruk (grønn).

Dilemmaet med fagvalg på videregående i Oslo

Sofie på 18 år gikk siste året på studiespesialisering ved en videregående skole i Oslo med lang historie som handelsgymnas. Hun hadde valgt realfag med fysikk og kjemi, og var helt sikker på at hun skulle bestille rød russedress.

Da russeslippet nærmet seg i oktober, oppsto det friksjon i venninnegjengen. Sofie ville følge den tradisjonelle regelen for realfag, mens de andre jentene i russegruppen hadde bestemt seg for blått.

Hun innså raskt at skolekulturen veide tyngre enn fagkombinasjonen på vitnemålet. På hennes skole var blåruss identiteten til hele avgangskullet, uavhengig av timeplan.

Sofie endret bestillingen til blå russedress uken før fristen gikk ut, og slapp å skille seg ut på 17. mai sammen med resten av kullet.