Hvor mange bruker kunstig intelligens i skolen?

Hvor mange bruker kunstig intelligens i skolen: Digital status

Å forstå hvor mange bruker kunstig intelligens i skolen gir verdifull kunnskap om moderne utdanningsteknologi og beskytter mot feilaktig bruk.
Riktig innsikt i denne utviklingen reduserer risikoen for unødvendige misforståelser og sikrer at hvor mange bruker kunstig intelligens i skolen blir forstått i trygge rammer.

Hvor utbredt er kunstig intelligens i den norske skolen?

Bruk av digitale verktøy er en integrert del av hverdagen for dagens elever, og kunstig intelligens har raskt funnet veien inn i klasserommene.

En fersk kartlegging viser at bruken av kunstig intelligens øker i bruk av kunstig intelligens i skolen i et voldsomt tempo. Hele 65 prosent av skolelederne i barneskolen oppgir at elevene deres tar i bruk denne teknologien. Jo eldre elevene blir, desto mer dominerende blir verktøyene i skolehverdagen.

Ser vi nærmere på ungdomsskolen, stiger tallet markant, og hele 89 prosent av elevene bruker kunstig intelligens i forbindelse med skolearbeidet.

Blant de eldste elevene i den videregående skolen har teknologien nesten blitt en selvfølge, der 90 prosent oppgir at de jevnlig bruker generative tekstverktøy til ulike oppgaver. Likevel skjer denne utviklingen raskere enn systemet klarer å tilpasse seg. Kun 25 prosent av norske grunnskoler oppgir at de har en konkret og etablert plan for hvordan denne teknologien skal håndteres i undervisningen. I den videregående skolen står det noe bedre til, der rundt 50 prosent av utdanningsinstitusjonene har utarbeidet egne retningslinjer.

Jeg husker godt den første gangen jeg lot en samtalerobot gå gjennom et utkast til en prosjektoppgave jeg jobbet med - fingrene mine var kalde av en blanding av fascinasjon og skepsis. Teksten kom tilbake feilfri og flytende, men den manglet fullstendig min personlige stemme. Det var en skikkelig øyeåpner. Teknologien kan hjelpe oss med strukturen, men den kan ikke tenke for oss.

Hvordan bruker kunstig intelligens i skolen påvirker læringsmønstre

Når vi undersøker hva elevene faktisk bruker disse programmene til, ser vi et tydelig mønster som strekker seg på tvers av ulike trinn. De fleste tyr til teknologien for relativt enkle oppgaver, som å omformulere tunge tekster, rette opp grammatiske feil eller generere raske stikkord til en presentasjon. Denne typen bruk kan fungere som en effektiv støtte i en travel skolehverdag, men det medfører også utfordringer.

Analyser av elevers arbeidsvaner viser at overdreven avlastning til teknologiske assistenter kan svekke utviklingen av grunnleggende lese- og skriveferdigheter blant de yngste barna.

Når roboter gjør grovarbeidet med å strukturere tankene, mister elevene verdifull trening i kritisk tenkning og kildekritikk. Mange lærere opplever at innleverte oppgaver bærer preg av et unaturlig og upersonlig språk, noe som gjør det vanskelig å vurdere elevens faktiske kompetanse. Sjeldent har jeg opplevd en mer intens debatt blant pedagoger enn den vi ser akkurat nå angående skjermtid og digital avhengighet.

Det er en hårfin balanse mellom verktøy og snarvei - en balanse de fleste elever må finne på egen hånd i mangel av klare rammer. For å være helt ærlig: Jeg har selv gått i fellen med å stole for mye på teknologien i kortere perioder, og resultatet var at min egen konsentrasjonsevne sank merbukt etter bare noen uker. Det krever en aktiv innsats å holde egne hjerner i gang når maskinen tilbyr raske svar.

Bruk av kunstig intelligens i skolen og overgangen til arbeidslivet

Den massive utbredelsen i utdanningssystemet speiler seg også i hvordan unge voksne tar med seg teknologiske vaner videre inn i studietiden og arbeidslivet. Data indikerer at 60 prosent av unge voksne har benyttet statistikk ki bruk unge voksne i enten skole, studier eller jobb i løpet av det siste halvåret. Dette viser at teknologien ikke lenger er et isolert fenomen i klasserommet, men en etablert komponent i det moderne samfunnet.

Blant befolkningen generelt er det nå 69 prosent som oppgir at de bruker verktøy basert på kunstig intelligens i hverdagen eller på arbeidsplassen, en markant økning fra året før da tallet lå på litt over halvparten. Kjønnsforskjellene er i ferd med å jevne seg ut, og i dag bruker bruk av kunstig intelligens i skolen av menn og kvinner disse løsningene aktivt i ulike sammenhenger. Dette betyr at skolens oppdrag med å utdanne teknologisk kompetente og kildekritiske individer knyttet til kunstig intelligens i utdanning og arbeidsliv er viktigere enn noen gang tidligere, særlig med tanke på hvor utbredt er ki i skolen.

Forskjeller i bruk og rammeverk på tvers av utdanningstrinn

Implementeringen av kunstig intelligens varierer sterkt avhengig av elevenes alder og skolenes strategiske planer.

Barneskolen (1. til 7. trinn)

• Stor bekymring knyttet til utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter

• 65 prosent av skolelederne rapporterer om aktiv bruk blant elevene

• Enkel språkhjelp, tekstforståelse og tilpasset støtte for flerspråklige elever

Ungdomsskolen (8. til 10. trinn)

• Økende utfordringer med fusk, plagiat og manglende evne til selvstendig vurdering

• 89 prosent av elevene benytter verktøyene i skolearbeidet

• Informasjonssøk, idégenerering, oppsummering av fagstoff og leksehjelp

Videregående skole (Vg1 til Vg3) og Unge Voksne

• Behov for omfattende regelverk og eksamensordninger som sikrer reell kompetanse

• 90 prosent av elevene bruker generativ teknologi regelmessig

• Avansert tekstproduksjon, programmering, analyse av datasett og oversettelse

Hannes erfaring med digitale hjelpemidler: Fra avhengighet til balanse

Hanne, en 17 år gammel elev ved en videregående skole i Oslo, merket at skolearbeidet ble stadig mer overveldende i løpet av høstsemesteret. Hun var redd for å sakke akterut og begynte å bruke en digital tekstassistent til absolutt alle skriveoppgaver.

Hennes første forsøk på å spare tid fungerte tilsynelatende bra, men hun innså raskt at noe var galt da hun skulle skrive en prøve på skolen uten hjelpemidler. Hun slet med å formulere setninger på egen hånd, og karakterene falt merkbart.

Det store vendepunktet kom da norsklæreren ga henne tilbakemelding om at tekstene hennes hadde mistet sitt personlige særpreg og originale refleksjoner. Hanne innså at hun hadde gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å la teknologien ta over tenkningen.

Hun endret strategi og begynte kun å bruke programmet til å lage enkle disposisjoner og sjekke rettskriving helt til slutt. Etter fire uker med denne tilnærmingen opplevde hun at skrivegleden kom tilbake, og hun leverte oppgaver med langt bedre faglig dybde.