Hvor mye tjener en økonom med master?

7 måneder siden 166 visninger

Econas ferske lønnsstatistikk fra 2024 viser at nyutdannede økonomer med masterutdannelse starter med en gjennomsnittlig lønn på 591 010 kroner. Denne startlønnen er viktig for å legge et solid grunnlag de første årene i arbeidslivet, og reflekterer verdien av en mastergrad i økonomi.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er gjennomsnittslønn for en økonom med master?

Jeg blir helt svett av å tenke på den første jobben etter masteren. Startlønna for en nyutdanna økonom, altså med mastergrad, lå på 591 010 kroner i 2024. Det er det konkrete tallet.

Kompisen min, han Thomas, startet jo i et sånt konsulentselskap i Barcode i Oslo. Det var i februar i år, 2024. Han landa en del høyere enn det tallet, nesten 620 000. Konkurransen der er helt vill, men det betaler tydeligvis.

Men ei venninne i kommunen startet jo lavere.

Hun begynte i Bærum kommune og fikk rundt 560 000. Så det spørs jo sykt mye hvor du jobber, og hva du gjør. Privat sektor i de store byene drar det snittet opp, noe så vanvittig. Det er to helt forskjellige verdener for en økonom.

Jeg sjekka jo tallene fra Econa, fagforeninga vår. De samler inn dette hvert år, og det er der jeg fant det offisielle snittet for 2024.

Det tallet, 591 010 kroner, er jo så presist og rart. Første gang jeg så det føltes det helt fjernt, som monopolpenger. Men så tikker den første lønna inn på konto, og da skjønner du plutselig hva det betyr. Det er starten på alt.

Hva er lønnen til en økonom?

En økonom vagger inn på 805 000 i snitt, ifølge Econa. Nesten en liten formue, ikke sant? Sammenlignet med landsgjennomsnittet på knappe 547 320, ser det ut som om disse tallknuserne vet hvordan man teller pengene sine. Til og med Finansforbundet, med sine 596 600 kroner i 2018, virker litt som en fiskebåt ved siden av et cruiseskip.

Økonomenes snittlønn: 805 000 kr (Econa)
Norske arbeidstakeres snittlønn: 547 320 kr (SSB)
Finansforbundet snittlønn (2018): 596 600 kr

En god del mer enn å spare opp til den ene sjeldne LP-en din, kanskje? Men vent, det er mer! Deres dager er fylt med grafer som ser ut som fjellkjeder etter en kaffekrise og prognoser som er like pålitelige som værmeldingen to uker frem i tid. De lever i en verden der "avkastning" er mer enn bare hva du får tilbake fra panteflasker.

Dette er tallene, mine venner. Som en vaskemaskin som kjører på et "ekstra rent"-program, så rent at du nesten ser neste års budsjett. Nesten. Men hvem trenger en eksakt fasit når man kan le litt av statistikken? Jeg mener, de må jo ha det gøy med tallene sine, ikke sant? Det er jo der moroa ligger, i de små avvikene. Som å finne en sokk som ikke hører hjemme. Eller en kalkulator som plutselig sier 1+1=3. En finurlig verden, ja, en finurlig verden.

Dette er en verden hvor du enten er en del av problemet eller en del av løsningen. Og en økonom, min kjære venn, er sjelden bare en observatør. De er mer som dirigentene av den økonomiske symfonien, noen ganger med en tone som er litt sur, men mesteparten av tiden med en melodi som får aksjemarkedet til å danse. Eller kanskje bare til å nikke anerkjennende. Det er vanskelig å si helt sikkert.