Er håbrann og håkjerring det samme?

Er håbrann og håkjerring det samme? To unike haiarter

Mange lurer på om de to norske haiartene håbrann og håkjerring representerer den samme fisken. Å blande sammen disse skapningene skjer lett på grunn av navnelikheten. Å kjenne til de unike biologiske forskjellene gir økt forståelse for havmiljøet og er en viktig måte å forstå om er håbrann og håkjerring det samme.

Er håbrann og håkjerring det samme?

Svaret er kort og godt nei: håbrann og håkjerring er to helt forskjellige haiarter i norge. Selv om navnene ligner og begge lever i norske farvann, tilhører de ulike biologiske familier og har radikalt forskjellig utseende, levevis og oppførsel. Det er nesten umulig å forveksle dem hvis du ser dem side om side.

Mange som ser bilder av håbrann - spesielt etter observasjoner som den kjente saken på Sortland - tror med en gang at det er snakk magnetized om hvithai eller en annen tropisk art. Men sannheten er at vi har store, strømlinjeformede rovhaier som naturlig hører hjemme i våre kalde kyster. Men her stopper også likhetene mellom de to norske hå-artene og det er en tydelig forskjell på håbrann og håkjerring.

Håbrann: Den atletiske jegeren som ligner hvithai

Håbrann er havets virkelige atlet og tilhører håbrannfamilien, som også inkluderer den lynraske makrellhaien. Den har et klassisk, strømlinjeformet håbrann utseende med en spiss snute, store mørke øyne og en kraftig, halvmåneformet halefinne. Håbrann er en varmblodig hai, noe som betyr at den kan holde kroppstemperaturen høyere enn det kalde vannet rundt seg.

Dette gjør den til en ekstremt rask og smidig svømmer. Da jeg så en video av denne skapningen skyte gjennom vannet for første gang, slo det meg hvor utrolig eksplosiv den er sammenlignet med andre nordiske fisker. Den jakter aktivt på stimfisk som sild og makrell, og voksne individer blir vanligvis rundt 2 til 3 meter lange.

Håkjerring: Den urgamle kjempen fra dypet

Håkjerring er den rake motsetningen til håbrann. Dette er en mørk, tung og mer klumpete hai som har et spesielt håkjerring utseende og som holder til på store dyp, ofte i arktiske strøk. Håkjerringa beveger seg ekstremt sakte og har en gjennomsnittlig svømmehastighet på bare rundt 1.2 kilometer i timen, noe som gjør den til en av de tregeste haiene i hele verden.

Til gjengjeld kan håkjerringa bli enorm. De største eksemplarene kan strekke seg opp mot hele 7 meter i lengde og veie over et tonn, noe som betyr at de faktisk kan rivalisere hvithaien i ren størrelse. I tillegg er håkjerringa kjent for å være jordens lengstlevende virveldyr, med en antatt levealder som kan passere 400 år. Kroppen er ofte gråbrun eller mørk, og den lever i stor grad som åtseleter på havbunnen.

Sammenligning: Håbrann vs Håkjerring

For å gjøre det enklere å skille disse to unike norske haiartene, kan vi se på de viktigste forskjellene i anatomi og adferd.

Håbrann (Lamna nasus)

1. Normalt 2-3 meter lang, sjelden over 3.5 meter.
2. Klassisk haiutseende, strømlinjeformet kropp, spiss snute og store øyne.
3. Meget rask og eksplosiv jeger, i stand til raske spurter etter smidig bytte.
4. Pelagisk hai som svømmer aktivt i de øvre vannlagene på jakt etter levende fisk.

Håkjerring (Somniosus microcephalus)

1. Kan bli opptil 7 meter lang og veie over 1000 kg.
2. Mørk, klumpete og sylindrisk kropp, sløvt ansikt og små øyne.
3. Ekstremt langsom, har en normal marsjfart på rundt 1.2 km/h.
4. Dypvannshai og åtseleter som trives best på flere hundre meters dyp i iskaldt vann.

Observasjonen på Sortland: Da legfolk møtte haien

En vennegjeng på båttur utenfor Sortland i Nordland fikk øye på en svær finn som brøt vannoverflaten rett ved ripa. Panikken spredte seg raskt i båten, og flere var overbevist om at de sto overfor en tropisk hvithai på vidvanke.

De forsøkte først å filme haien med mobilen, men de raske bevegelsene og det uklare vannet gjorde det vanskelig å få et godt bilde. Båtføreren bakket unna i frykt for at den aggressive oppførselen betydde umiddelbar fare for båten.

Etter å ha delt bildene med lokale eksperter, kom vendepunktet. Marinbiologene kunne raskt avkrefte hvithai-teorien og fastslå at det var en klassisk håbrann som jaktet på sild nær land.

Vennene lærte at den strømlinjeformede haien var en naturlig del av den norske faunaen, og episoden endret synet deres på hvilke mektige rovdyr som faktisk svømmer i kalde, norske fjorder.