Hva er forskjellen på fjord og innsjø?

Forskjellen på fjord og innsjø oppsummert i tabell

Mange lurer på forskjellen på fjord og innsjø, spesielt fordi innsjøer som Tyrifjorden har «fjord» i navnet. Denne forvirringen skyldes gammel språkbruk, ikke geologi. For å unngå misforståelser, er det nyttig å se de faktiske forskjellene i en oversiktlig tabell.

Kort forklaring: Fjord vs. Innsjø

Den enkleste måten å skille en fjord fra en innsjø på er å se på vannet. En fjord er en havarm som regel er fylt med saltvann og har forbindelse til havet, mens en innsjø er en ferskvannssamling omgitt av land uten kontakt med havet. Men dette er bare overflaten – den virkelige forskjellen på fjord og innsjø ligger i hvordan de ble skapt av isbreer for tusenvis av år siden.

Geologisk dannelse: Isbreenes verk

Slik ble fjordene skapt

Fjorder er resultatet av enorme isbreer som dekket Skandinavia i flere istider. For mellom 10.000 og 2,5 millioner år siden beveget mektige isbreer seg sakte fra fjellene mot havet. Disse «iselvene» var opptil 2-3 kilometer tykke og gravde seg ned i fjellet med enorm kraft. De skar ut dype U-formede daler som strakte seg langt under datidens havnivå.

Da istiden tok slutt og isen smeltet, steg havnivået og fylte disse dalene med saltvann (citation:1)(citation:5)(citation:7). Fjordenes karakteristiske form med bratte fjellsider og dype vann er et direkte resultat av denne isbreerosjonen, noe som forklarer hvordan ble fjorder dannet i utgangspunktet. Foran breen ble det ofte avsatt store mengder grus og stein som dannet en terskel ved fjordmunningen, noe som gjør fjordene roligere enn det åpne havet (citation:1).

Hvordan innsjøer oppsto

Mange norske innsjøer, spesielt de i fjellområdene, er skapt av akkurat de samme isbreene. Forskjellen er hvor isbreer sluttet. Når en isbre gravde ut en dal som lå over havnivå, ble den etter istiden fylt med smeltevann og nedbør – og ble en innsjø. Andre innsjøer, som Tyrifjorden, ble demmet opp av endemorener; rygger av grus og stein som isen la igjen. Disse morenene stengte for forbindelsen til havet, og vannet bak dem ble gradvis ferskt (citation:4). Kort sagt: Fjorder er havvann som fyller en U-dal under havets overflate, mens innsjøer er ferskvann som fyller en dal over havets overflate.

Vannkvalitet: Saltvann vs. Ferskvann

Dette er det mest håndfaste skillet. Fjorder har direkte forbindelse til havet, og vannet domineres derfor av saltvann. Innerst i fjordene kan overflatelaget være brakkvann på grunn av tilførsel av ferskvann fra elver, men på dypet er saltholdigheten like høy som i havet (citation:7). Dette skaper unike økosystemer med både saltvanns- og ferskvannsorganismer. Innsjøer, derimot, får vann fra nedbør, bekker og smeltevann. De består nesten utelukkende av ferskvann, og økosystemet er tilpasset dette.

Sammenligning: Fjord og innsjø

For å gjøre forskjellene enda tydeligere, har jeg satt opp en enkel sammenligning av de viktigste egenskapene.

En fjord har direkte forbindelse til havet og domineres av saltvann, mens en innsjø er ferskvann uten forbindelse til havet. Saltholdigheten i fjorder er høy på dypet, men kan variere i overflaten, mens innsjøer har nesten ingen saltholdighet. Fjorder er dannet ved at isbreer skar ut U-daler under havnivå som ble oversvømt av havet etter istiden. Innsjøer ligger over havnivå og fylles med ferskvann, eller er demmet opp av morener. Dette er viktige fakta om norske fjorder som Sognefjorden, Hardangerfjorden og Nærøyfjorden, mens Mjøsa og Femunden er typiske innsjøer.

Hvorfor heter Tyrifjorden «fjord» når det er en innsjø?

Dette er et klassisk norsk paradoks og en av de vanligste kildene til forvirring. Tyrifjorden, Norges femte største innsjø med et areal på 137 km², 295 meter på det dypeste og en overflate 63 meter over havet, er definitivt en innsjø, ikke en fjord (citation:2)(citation:6). Hvorfor har den da «fjord» i navnet? Svaret ligger i språkhistorien, ikke geologien. Mange søker etter svar på hvorfor heter det tyrifjorden når det faktisk er ferskvann.

Ordet «fjord» kommer fra norrønt «fjörðr», og i eldre tider ble det brukt i en videre betydning om langstrakte vann, både salt og ferske, særlig der man kunne ferdes med båt (citation:1). For våre forfedre var Tyrifjorden en «fjord» fordi den er lang og smal, og fordi den var en viktig ferdselsåre. Navnet «Tyrifjorden» er gammelt, og endingen «-fjorden» ble lagt til i ettertid (citation:6).

Da geologien senere definerte fjord som en havarm, ble Tyrifjorden hengende igjen med sitt gamle navn. Det samme gjelder for eksempel Randsfjorden. En «fjordsjø» er altså et ferskvannsbasseng som geologisk sett er en innsjø, men som i form og navn minner om en fjord.

Nøkkelforskjeller oppsummert

For å unngå å blande begrepene, er det én test som alltid fungerer: Spør deg selv om vannet står i direkte forbindelse med havet. Gjør det det, har du med en fjord å gjøre. Gjør det ikke det, er det en innsjø – uansett hva den måtte hete. Denne enkle regelen skiller det salte, dynamiske fjordmiljøet fra de ferske og ofte stillere innsjøene.

Fjord vs. Innsjø: En praktisk sammenligning

Fjord

• U-dal gravd ut av isbreer under havnivå, senere fylt med havvann.

• Unikt økosystem med marine arter som torsk, sei og kaldtvannskorallrev.

• Alltid åpen forbindelse til havet, noe som gir tidevannsstrømmer.

• Saltvann, med lag av brakkvann i overflaten der elver renner ut.

Innsjø

• U-dal over havnivå fylt med ferskvann, eller oppdemt av morener/ras.

• Ferskvannsarter som ørret, abbor, gjedde og ferskvannsplanter.

• Ingen forbindelse til havet, isolert på land.

• Ferskvann fra nedbør, smeltevann og bekker.

På tur med Kari: Fra Sognefjorden til Tyrifjorden

Kari, en ivrig friluftskvinne fra Bergen, planla en biltur gjennom Norge. Hun skulle først besøke Sognefjorden, for så å reise innlandet til Tyrifjorden. Venninnen hennes hadde sagt at begge stedene var «fjorder», noe som gjorde Kari forvirret – hun visste at Tyrifjorden lå langt fra havet.

Ved Sognefjorden kjente Kari den karakteristiske lukten av sjø og så at vannet var grønnblått. En lokal båtmann forklarte at fjorden er over 1300 meter dyp på det meste, og at tidevannet merkes helt inn til Årdal. Han pekte på de bratte fjellsidene og sa at dalen ble skåret ut av isen for lenge siden, og at havet fylte den opp da isen smeltet.

Dager senere, ved Tyrifjorden utenfor Hønefoss, la Kari merke til at vannet smakte ferskt og at overflaten var speilblank. Her var det ingen tidevann. En lokal historieinteressert fortalte at navnet «Tyrifjorden» er gammelt, fra tiden før man skilte geologisk mellom fjord og innsjø. Den kommer av «tyri», som betyr furuved, og viser til skogen rundt. Selv om det heter fjord, er det altså en innsjø, 63 meter over havet.

Etter turen forsto Kari forskjellen: Sognefjorden er en ekte fjord, formet av is og fylt med hav. Tyrifjorden er en innsjø, formet av samme is, men uten forbindelse til havet. Hun lærte at i Norge kan navn være forræderske – det er vannets forbindelse til havet som teller, ikke hva stedet heter.