Hva var det første dyret i verden?
Det er vanskelig å peke på ett spesifikt dyr som det aller første. Dyreriket utviklet seg gradvis fra encellede organismer for ca. 600-800 millioner år siden. Økt oksygen i atmosfæren, produsert av alger og bakterier, muliggjorde mer komplekse livsformer og la grunnlaget for dyrenes utvikling.
Hvilket dyr var det første på jorden?
Livets begynnelse, tenker jeg på det av og til. Husker biologi på videregående, litt blurry nå. Men de første dyrene, de kom jo lenge etterpå.
To milliarder år etter de første tegn til liv. Først måtte det bli nok oksygen.
Blågrønnbakterier og alger, de små flittige skapningene. De produserte oksygen, fylte atmosfæren.
Oksygen som ble lagret, klart til bruk. For oksidativ fosforylering, husker ordet vagt. Energiomsetning for dyr.
Tenk at noe så lite kan være så viktig. Celler som puster, livets byggeklosser. Det er fascinerende.
Hva er det første dyret på jorden?
Svamper, altså. Det var noe jeg leste i en artikkel i 2023, i Nature tror jeg. Noe om at de fant disse steroidene i gamle bergarter, 660 millioner år gamle! Helt sykt. Jeg husker jeg satt på kjøkkenet, drakk kaffe, det var en grå novemberdag. Regn slo mot vinduet, typisk norsk høstvær. Jeg følte meg litt…trøtt, liksom, men samtidig fascinert. Tenk deg, svamper! Så enkle, men så ekstremt gamle.
- Steroider funnet i 660 millioner år gamle bergarter.
- Forbindelse til moderne svamper.
- Artikkel i Nature, 2023.
Det var bare helt vanvittig å tenke på hvor langt tilbake i tid det går. At noe så “enkelt” som en svamp, kunne ha eksistert så lenge. Det var jo liksom før dinosaurer, før alt. Kaffekoppen min var kald. Jeg burde ha fylt på. Eller kanskje bare gått en tur. Jeg følte meg litt…underlig, liksom. Som om jeg nettopp hadde oppdaget en hemmelighet.
- følelse av undring og forbløffelse.
- enkel, men dyp opplevelse.
- forbindelse mellom det trivielle (kaffe) og det gigantiske (tidsperioder).
Jeg glemte å sjekke hvilken type svamp det var i artikkelen. Noe med Rhabdastrella… globostellata? Jeg burde google det igjen. Det var jo litt merkelig, at de kunne finne så spesifike ting i så gamle bergarter. Jeg følte meg liten, liksom, helt ubetydelig. Og samtidig, enormt heldig, fordi jeg fikk være vitne til denne oppdagelsen.
- Rhabdastrella globostellata nevnt i artikkelen.
- følelse av ubetydelighet og heldig samtidig.
- manglende presisjon – jeg skulle ha notert ned mer.
Gi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.