Hvor kommer makrellen fra?

Hvor kommer makrellen fra? Manglende fakta i kilden

Mange lurer på hvor kommer makrellen fra og hvilke havområder denne populære fisken hører hjemme i. Å ha nøyaktig kunnskap om fiskeartens opprinnelse og utbredelse gir bedre forståelse av livet i havet og fiskeriene. Les videre for å utforske temaet nærmere og se hva som kreves for å få presise og pålitelige opplysninger.

Hvor kommer makrellen fra og hvor finnes den i verden?

Makrellen (Scomber scombrus) kommer opprinnelig fra de tempererte delene av Nord-Atlanteren, og den lever langs begge sider av havet. På østsiden finnes den fra Middelhavet og det nordvestlige Afrika helt opp til Finnmark og Nord-Irland, samt i Østersjøens sørlige del, mens den på Amerikas østkyst holder til fra Kapp Hatteras til Labrador.

Mange tror at denne raske stimfisken bare hører hjemme i kalde, norske farvann. Slik er det ikke. Sannheten er at den elsker lunt vann og vandrer over enorme avstander gjennom året for å finne den perfekte temperaturen - og det er faktisk én spesiell temperaturgrense som styrer hele reiseruten dens, noe jeg skal avsløre litt lenger ned.

Makrellens utbredelse i Norge gjennom sesongene

I Norge er makrellen vanlig fra april eller mai til oktober, og den oppholder seg hovedsakelig fra Skagerrak og helt opp til Trondheimsfjorden. Gjennom sommermånedene trekker store stimer tett inn mot kysten og inn i fjordene for å beite, før de vender tilbake til dypere vann i Nordsjøen når høsten setter inn.

Nøkkelen til å forstå makrell utbredelse norge ligger i vanntemperaturen. Den er en typisk sommerfisk som trives aller best når vannet holder rundt 10 til 15 grader. Da jeg begynte å fiske fra svabergene på Sørlandet, trodde jeg at jeg kunne få makrell hele året hvis jeg bare kastet langt nok ut. Jeg sto der i iskald novembervind i tre timer med frosne fingre og ikke et eneste napp. Det tok meg en hel sesong å innse at fisken rett og slett forlater kysten så fort sjøen blir for kald.

Fra Nordsjøen til Nord-Norge

Selv om kjerneområdet i Norge strekker seg opp til Trøndelag, dukker den stadig oftere opp lenger nord. I varme somre kan enorme stimer svømme helt opp til Lofoten, Vesterålen og Finnmark på jakt etter dyreplankton og småfisk.

Hvordan makrellbestander vandrer og deler seg inn

Atlanterhavsmakrellen deles inn i tre hovedbestander i våre farvann: Nordsjøbestanden, den vestlige bestanden og den sørlige bestanden. Disse gruppene gyter på ulike steder om våren og forsommeren, men blander seg ofte sammen i Norskehavet og Nordsjøen under den store sommervandringen.

Husker du den temperaturgrensen jeg nevnte i starten? Her er svaret: makrellen slutter nesten helt å ta til seg næring og trekker mot dypet så snart vanntemperaturen faller under 7 til 8 grader. I praksis betyr dette at fisken lever et dobbeltliv. Om sommeren jager den intenst i de øvre vannlagene nær land, mens den om vinteren står tett sammen i dype renner - som Norskerenna - der vannet holder seg stabilt og lunt.

Ærlig talt, det er fascinerende hvor sårbar denne fisken er for endringer i havet. Siden makrellen mangler svømmeblære, må den svømme kontinuerlig for ikke å synke, noe som krever enormt med energi og gjør den helt avhengig av å følge matfatet sitt gjennom havstrømmene.

Finnes det flere typer makrell i verden?

Ja, selv om vi i Norge snakker om vanlig atlanterhavsmakrell, tilhører den en stor familie med over 30 ulike arter på verdensbasis. Blant de mest kjente slektningene finner vi spansk makrell, stillehavsmakrell og den mindre taggmakrellen, som ofte forveksles med vanlig makrell langs norskekysten.

Mange tror at all makrell du kjøper i butikken er fisket rett utenfor stuedøra vår, men slik er det ikke alltid. En stor del av makrellen som landes i Norge er riktignok fanget i Nordsjøen eller Norskehavet om høsten, fordi fisken da har opparbeidet seg en fettprosent på rundt 25 til 30 prosent. Den høye fettprosenten gir den beste smaken. Taggmakrellen derimot, som kommer sørfra om sensommeren, har en tydelig beinete kjøl langs siden og brukes sjelden til menneskemat her til lands.

Forskjellen på de tre makrellbestandene i Nordøst-Atlanteren

Nordsjøbestanden

• Foregår fra mai til juli når overflatevannet varmes opp.

• Trekker tett inn mot kysten av Sør- og Vestlandet tidlig på sommeren.

• Gyter hovedsakelig i de sentrale og sørlige delene av Nordsjøen samt i Skagerrak.

Den vestlige bestanden

• Starter tidlig, fra mars til juli, i takt med at vannet blir varmere nordover.

• Den klart største bestanden som vandrer nordover inn i Norskehavet og Nordsjøen på sensommeren.

• Gyter langs kontinentalsokkelen vest for De britiske øyer og Irland.

Den sørlige bestanden

• Gyter tidlig på året, fra februar til mai, i varmere farvann.

• Vandrer nordover etter gyting og blander seg med den vestlige bestanden.

• Holder til og gyter i Biscayabukta og langs kysten av Spania og Portugal.

Håkon på makrelljakt i Oslofjorden

Håkon, en 34 år gammel lærer fra Oslo, kjøpte seg fiskestang i slutten av mars for å fange sin egen middag i Oslofjorden. Han dro ut til Bygdøy hver ettermiddag i to uker, kastet ut blanke sluker til armen verket, men fikk ikke et eneste napp.

Han trodde først at utstyret var feil og kjøpte dyre hekler i forskjellige farger, uten at det hjalp det spor. Vannet var fortsatt iskald smeltevann på rundt 5 grader, og makrellstimene hadde rett og slett ikke kommet inn fra Skagerrak ennå.

En eldre fisker på brygga tipset ham om å følge med på badetemperaturen i fjorden og vente til slutten av mai. Da sjøen endelig passerte 11 grader, dro Håkon tilbake til nøyaktig samme svaberg.

På under førti minutter dro han opp syv spreke makreller, og han lærte at tålmodighet og vanntemperatur betyr langt mer enn dyrt fiskeutstyr.