Hvor mye har den globale temperaturen steget siden 1850?

Hvor mye har den globale temperaturen steget siden 1850?

Å forstå hvordan jordas gjennomsnittstemperatur utvikler seg er avgjørende for å vurdere klimaendringene. Ved å undersøke hvor mye har den globale temperaturen steget siden 1850, får vi innsikt i den langsiktige oppvarmingen. Dette hjelper oss å forstå risikoen ved videre temperaturøkning og iverksette riktige tiltak.

Hvor mye har den globale temperaturen steget siden 1850?

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent 0,06 grader celsius per tiår siden 1850 (source: 2, 1.2.1). Totalt utgjør dette en oppvarming der temperaturen i 2024 lå hele 1,29 grader over snittet for referanseperioden 1901-2000 (source: 2, 1.1.3). Forståelsen av denne utviklingen kan imidlertid variere noe avhengig av hvilke referanseperioder og historiske måleserier som legges til grunn av ulike forskningsmiljøer.

Når vi ser på de rå tallene, kan brøkdeler av en grad virke ubetydelige i hverdagen. Men for planeten som helhet betyr det enorme mengder opplagret energi. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den gjennomsnittstemperatur på jorda utvikling fremfor svingninger fra år til år. Men her kommer en viktig detalj som mange overser, og som jeg skal belyse nærmere i avsnittet om akselerasjon lenger ned.

Akselerasjonen i global temperaturøkning siden 1850

Den historiske tiårstrenden gir ikke et fullstendig bilde, ettersom oppvarmingen har skutt voldsom fart i nyere tid. Mens den langsiktige trenden siden midten av 1800-tallet viser en moderat stigning per tiår, har oppvarmingshastigheten siden 1982 økt til hele 0,20 grader celsius per tiår. Dette betyr at jorda nå varmes opp mer enn tre ganger så raskt som det historiske gjennomsnittet.

Jeg husker godt da jeg begynte å analysere klimadata for over ti år siden. Da snakket vi om endringer som lå langt frem i tid. Det tok meg tre år med intens bearbeiding av klimamodeller før den ubehagelige sannheten virkelig sank inn: Akselerasjonen skjer her og nå. At de ti varmeste årene som noensinne er registrert alle har funnet sted i perioden mellom 2015 og 2024, er et ugjendrivelig bevis på dette. Denne utviklingen drives i hovedsak av økte klimaendringer temperaturstigning som fanger opp solenergi i atmosfæren.

Forskjellige referanseperioder skaper forvirring

Et vanlig problem i klimadebatten er at ulike forskningsinstitutter opererer med forskjellige tidslinjer og sammenligningsgrunnlag. Mens noen målinger tar utgangspunkt i det 20. århundret, velger internasjonale klimamål ofte en førindustriell referanseperiode fra 1850 til 1900. Hvis vi måler 2024 opp mot dette førindustrielle snittet, har den global temperaturøkning siden 1850 faktisk nådd 1,46 grader celsius. Dette bringer oss faretruende nær den kritiske tåregrensen fastsatt i internasjonale klimaavtaler.

Det er lett å gå i baret når man sammenligner nyhetssaker. En rapport kan hevde at hvor mye varmere har jorda blitt til slutt avhenger av målemetoden, og at jorda har blitt 1,29 grader varmere, mens en annen sier 1,60 grader for nøyaktig samme år. Begge har rett. Forskjellen ligger utelukkende i om de måler mot hele det forrige århundret eller spesifikt mot perioden før industrialiseringen for alvor skjøt fart.

Hvordan globale klimainstitusjoner måler temperaturavviket for 2024

NOAA (National Centers for Environmental Information) ⭐

Beregner at temperaturen i 2024 var 1,46 grader celsius over snittet for 1850-1900

Kombinerer omfattende overflatedata fra både landbaserte målestasjoner og havoverflaten

Viser en økning på 1,29 grader celsius over gjennomsnittet for 1901-2000

Copernicus (C3S - Europeisk klimatjeneste)

Plasserer 2024 på hele 1,60 grader celsius over det førindustrielle nivået

Bruker datasettet ERA5 som integrerer milliarder av satellitt- og værstasjonsmålinger

Viser et avvik på 0,72 grader celsius sammenlignet med normalperioden 1991-2020

Hanna og klimaskepsisen i klasserommet: En lærers erfaring

Hanna, en 42 år gammel ungdomsskolelærer i Tromsø, opplevde stor frustrasjon da hun skulle undervise om klimaendringer. Flere elever gjentok påstander fra sosiale medier om at temperaturmålinger fra 1850-tallet var for unøyaktige til å stole på.

Første forsøk på å løse dette var å pøse på med avanserte vitenskapelige grafer og statistikker. Resultatet ble imidlertid at elevene falt helt av, ble fjerne i blikket og enda mer fastlåste i sin skepsis.

Vendepunktet kom da Hanna innså at tørre tall ikke skaper forståelse alene. Hun endret taktikk og lot elevene i stedet utforske historien bak de eldste meteorologiske stasjonene i Norge, og hvordan forskere korrigerer for historiske feilkilder.

Etter tre uker med denne praktiske tilnærmingen klarte klassen å forstå forskjellen på lokale svingninger og globale trender. Elevene lærte at feilmarginene er grundig beregnet, og skepsisen ble snudd til konstruktiv kildekritikk.