Hvor mye varmere var det i vikingtiden?

Vikingtidens klima: 0,3 grader varmere i snitt

Å forstå Hvor mye varmere var det i vikingtiden? gir innsikt i hvordan naturlige klimavariasjoner formet historien. Denne kunnskapen understreker hvor unik og alvorlig dagens globale oppvarming er. Les videre for en presis sammenligning av temperaturforskjellene og deres betydning.

Hvor mye varmere var det egentlig i vikingtiden?

Kort sagt var det i vikingtiden, fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet, noe varmere enn i dag i de nordatlantiske områdene vikingene levde i. Anslag viser at gjennomsnittstemperaturen var omtrent 0,5 til 1 grad lavere enn dagens lokaliteter i Norge. Dette^[1] er en finurlig detalj. For selv om det var regionalt varmere nordpå, var den globale gjennomsnittstemperaturen faktisk lavere enn i dag.

Det nordatlantiske unntaket i et kaldere verdenshav

Hvordan kan noe være både varmere og kaldere samtidig? Svaret ligger i forskjellen mellom regionalt og globalt klima. Data fra iskjerneprøver og pollendiagrammer peker mot at Nord-Atlanteren og Nord-Europa opplevde en klar varmefase. Dette skyldtes trolig en kombinasjon av naturlige svingninger i atmosfærens sirkulasjon og et sterkere innslag av varm atlantvann via Golfstrømmen. Samtidig var store deler av Stillehavet kaldere. Resultatet? Mens Leiv Eiriksson kunne seile til et mer isfritt Grønland, var den samlede varmen på planeten ikke høyere enn i den forrige kaldperioden. Den lokale varmen var ekte nok til å endre historiens gang.

Hva vitenskapen sier: Proxy-data fra is, trær og pollen

Vi har jo ikke værstasjoner fra år 800. Så hvordan vet vi noe som helst? Her kommer proxy-data inn. Dette er indirekte klimadata som iskjerner, årringer i gamle trær og pollentyper bevart i sjøsedimenter. De forteller en samlet historie. Iskjerner fra Grønland viser tydelige tegn på mildere forhold i perioden. Årringene fra eiketrær i Nord-Europa vokste bredere. Og pollenanalyser fra norske fjordbunner viser at det vokste planter som trives med litt lengre og varmere somre enn det som var normalt før og etter. Sammenbygget maler disse kildene et bilde av en tid som var mer gunstig for livet nordpå.

Estimater basert på disse proxy-datasettene antyder at sommertemperaturen i kystnær Nord-Norge kunne være så mye som 1 til 1,5 grader høyere enn i den kjøligere perioden før. På landsbasis^[2] og over et helt år blir forskjellen mindre, derfor det omtalte anslaget på 0,2-0,3 grader i snitt. Disse tallene kan virke små. Men i et marginalt klima som i Nord-Norge, kan en slik økning være forskjellen mellom en mislykket og en vellykket avling.

Konsekvensene av varmen: Korn i nord og bosetning på Grønland

Den milde perioden var ikke bare en kuriositet for vikingene. Den var en drivkraft for ekspansjon og ny bosetning. Med lengre vekstsesong og mindre fare for tidlige frostnetter ble det mulig å dyrke korn lenger nord enn noen gang siden bronsealderen. Arkeologiske funn tyder på at det ble dyrket bygg helt nord til Troms. Dette ga ikke nødvendigvis selvforsyning, men det reduserte risikoen og økte mulighetene for fast bosetning.

Den mest spektakulære konsekvensen var bosetningen på Grønland. Rundt år 985 etablerte Erik den Røde seg på vestkysten. Klimadata viser at denne perioden var den varmeste på Grønland på over tusen år. Isen trakk seg tilbake fra fjordene, sjøisforholdene ble bedre, og det ble mulig å drive med husdyrhold på en måte som senere generasjoner ikke klarte. Disse nordboene holdt seg i nesten 500 år, før et kaldere klima kombinert med andre faktorer førte til at bosetningene forsvant.

Vikingtiden vs. dagens oppvarming: En viktig sammenligning

Her oppstår ofte forvirring. Var vikingtiden varmere enn i dag? Svaret er komplekst og avhenger helt av hva du sammenligner. På et lokalt nivå i Nord-Norge og Nord-Atlanteren er det sannsynlig at mange steder i dag er like varme eller varmere enn under vikingtidens toppunkt, takket være den pågående menneskeskapte globale oppvarmingen.

Det avgjørende skillet ligger i skalaen og årsaken. Middelalderens varmeperiode norge var en regional hendelse drevet av naturlige klimasvingninger. Den varte i noen århundrer og hadde store lokale variasjoner. Den nåværende oppvarmingen derimot, er global, raskere og drevet av menneskelige utslipp av klimagasser. Den globale gjennomsnittstemperaturen i dag har allerede overgått nivået fra middelalderens varmeperiode, og anslås å være minst 0,5 til 1 grad høyere. I Arktis er oppvarmingen enda mer ekstrem, med temperaturstigninger på flere grader^[4]. Så mens vikingene nøt godt av en lokal varmepust, står vi overfor en helt annen type klimautfordring.

Vanlige misforståelser om klimaet i vikingtiden

Mytedannelse er lett når det gjelder fjerne historiske perioder. La oss oppklare noen vanlige feil.

"Grønland var et grønt jordbruksparadis"

Nei. Selv på det varmeste var kun smale kyststriper i syd og vest isfrie og dyrkbare. Navnet Grønland var sannsynligvis et markedsføringstriks fra Erik den Røde for å lokke nybyggere. Bosetningene var små og sårbare, avhengige av import fra Europa og jakt for å overleve.

"Hele verden var varmere, ikke bare Norden"

Dette er den største misforståelsen. Som nevnt var varmen ikke global. Mange regioner, spesielt rundt Stillehavet, opplevde normale eller til og med kjøligere forhold. Begrepet Middelalderens varmeperiode har derfor blitt revidert av klimaforskere til å betegne en periode med regionale anomali heller enn en jevn, verdensomspennende oppvarming.

"Det beviser at dagens oppvarming er naturlig"

Denne slutningen er feil. At klimaet har variert naturlig før, beviser bare at klimaet varierer. Det sier ingenting om årsaken til dagens endringer. Forskningen er klar på at hastigheten og den globale samtidige oppvarmingen vi ser nå, ikke kan forklares med naturlige svingninger alene. Å peke på vikingtiden som bevis mot menneskeskapt klimaendring er å misforstå både historien og vitenskapen.

Klima i vikingtiden vs. dagens klima i Nord-Norge

Klima under vikingtidens varmeperiode (ca. 800–1050 e.Kr.)

Varte i flere århundrer, men med betydelig år-til-år variasjon. Sluttet gradvis før 'Den lille istid'.

Estimert å være lavere enn i dag, med store regionale forskjeller (varmt i nord, kaldt andre steder).

Naturlige variasjoner (solaktivitet, vulkansk ro, havstrømmer). Primært regional påvirkning i Nord-Atlanteren.

Sommer temperatur kanskje 1–1,5°C høyere enn i forgjengende kjøligere periode. Muliggjorde kornavl i Troms.

Dagens klima (etter år 2000)

Pågående og akselererende trend. Forventes å vare i århundrer selv med drastiske kut i utslipp.

Allerede minst 0,5–1°C høyere enn i middelalderens varmeperiode, og stigende raskt.

Overveiende menneskeskapt, drevet av utslipp av CO2 og andre klimagasser. Global påvirkning.

En av verdens raskest oppvarmende regioner. Vintertemperaturene stiger spesielt fort, med store konsekvenser for økosystemer.

En høvdinggårds suksess og svikt i Trøndelag

På en terrassetunet ved en stor fjord i Trøndelag, bygde en høvdingfamilie en stor gård rundt år 900. Pollenanalyser fra en nærliggende myr viser en tydelig økning i kornpollen (spesielt bygg) sammenlignet med lagene under, som inneholder mer villgress og furupollen.

Familien klarte å dyrke nok korn til å støtte et stort hushold, noe som ga dem rikdom og status. De kunne handle med overskuddskorn for luksusvarer. Men arkeologene finner også spor etter jordbruk i tidligere urørte, skrånende lier – et tegn på at de presset grensene for hva som var mulig.

Da klimaet gradvis ble litt kjøligere og våtere mot 1100-tallet, ble disse utkantjordene de første til å svikte. Avlingssikkerheten ble redusert. Kombinert med politisk ustabilitet og muligens sykdom, kan dette ha bidratt til at gården mistet sin dominerende posisjon og til slutt ble forlatt.

Denne gården illustrerer hvordan den milde vikingtiden åpnet nye muligheter for makt og velstand basert på jordbruk, men også hvordan denne velferden var sårbar for endringer i det samme klimasystemet.