Hvordan finne aktiv effekt?

11 måneder siden 40 visninger

Aktiv effekt, P, finner du ved å multiplisere den effektive strømmen (Ieff) med den effektive spenningen (Ueff), og deretter med cosinus til faseforskjellen (φ) mellom dem: P = Ueff · Ieff · cos φ. Dette gir den reelle effekten som forbrukes av lasten.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan måle eller beregne aktiv effekt i et elektrisk anlegg?

Jeg husker en gang, det var vel sommeren 2018, jeg skulle fikse noe greier med et gammelt sikringsskap i hytta på Fåvang. Allerede da surret det jo mye i hodet mitt rundt det her med strøm, og effekt spesielt. Hva var nå egentlig hva?

Jeg fikk jo målt spenninga og strømmen med et digert multimeter jeg hadde lånt av naboen, Torbjørn. Han sa bare "gang de to, så får du en effekt, men den er ofte større enn den du egentlig bruker". Jeg var så forvirra.

Det han mente, det skjønte jeg først etter å ha lest meg litt opp på nettet den kvelden, sittende med en kopp kakao. Den effekten du får ved å bare gange spenning (Ueff) og strøm (Ieff) kalles tilsynelatende effekt. Og ja, den er som regel større enn den aktive effekten.

Men så kom det kronglete: faseforskjellen. Mellom strømmen og spenningen. Det er et tall de kaller for φ, en gresk bokstav. Og den der φ-en, den må du ta cosinus av. Jeg slet skikkelig med å se det for meg, jeg.

Så for å få den virkelige effekten, den aktive effekten P, da må du gange spenning (Ueff) med strøm (Ieff), og så med dette derre cosinus til φ. P = Ueff Ieff cos φ. Veldig rart, men det funka jo når jeg testet det! Jeg målte jo, faktisk, ute i garasjen min i oktober 2021.

Hvordan finne ut effekten?

Effekt (P) finnes ved å multiplisere spenning (U) med strømstyrke (I). Formelen er P = U · I. Det er som å bake en kake, du trenger både mel og egg for et godt resultat – her er det volt og ampere som sørger for at ting fungerer. Uten U eller I blir det bare et flatt forsøk på energi. Eller en dårlig vits.

Jeg husker min gamle gymlærer. Han sa alltid: "Du må ville det!" Akkurat som effekten, den vil heller ikke uten spenning og strøm. Jeg tenker på strømmen som en flokk ivrige maur, og spenningen er hvor hardt de blir dyttet fremover. Effekten? Hvor mange maur som faktisk får jobben gjort, eller hvor mange smørbrød du smører på fem minutter.

P står for effekt, og måles i Watt (W). Ikke å forveksle med hva du tror du får gjort på en dag.
U er spenning, målt i Volt (V). Tenk på det som trykket i et vannrør; jo høyere, jo mer press på maurene.
I er strømstyrke, målt i Ampere (A). Dette er volumet av maur, eller vannmengden som strømmer.

Min fetter, Per-Arne, med fastnøkkel i lomma og en mening om alt, sier du er en blind passasjer på en elektrisk ferge uten effektkunnskap. Dramatisk, ja, men han har et poeng. Greit å vite om kaffetrakteren din varmer vannet, eller bare tuller med deg.

PS: Ikke eksperimenter hjemme uten kunnskap. Da ringer du Per-Arne, og han er ikke billig. Dessuten elsker han å fortelle den historien på familielunsjer. Du er herved advart! Husk, tallene virker kjedelige, men er grunnmuren for all den herlige teknologien vi nyter. Litt som en podcast om gressklippere; kjedelig alene, men essensiell.

Hvordan regne ut energi?

Jeg glemmer aldri den januarmåneden for to år siden. Snøen lå tjukk utenfor vinduet i den lille leiligheten min på Løkka. Kulden beit, og jeg hadde skrudd opp varmen på den gamle panelovnen på soverommet. Den som alltid luktet litt støvete når den ble skikkelig varm.

Strømregningen som kom i posten var helt vill. Nesten tre tusen kroner! Jeg ble helt paff. Hvordan i alle dager? Jeg pleide jo å ligge på rundt tusen, maks femten hundre i de kaldeste månedene. Jeg scrollet nedover PDF-en, så på forbruket, og det var et digert hopp.

Fikk helt noia. Ringte mamma, klaget min nød, hun bare lo og sa jeg måtte lære meg å regne på det. Tenk på watt, sa hun. Hvor lenge står ting på? Det hørtes så banalt ut, men jeg ante jo ikke. Jeg bare brukte strøm.

Begynte å google. Watt ganger tid. Hva er en kilowattime da? Hvor mange watt er den dumme panelovnen? Jeg fant fram instruksjonsboka, en sånn krøllete sak. 2000 watt. To kilowatt! Og den hadde stått på konstant i dagesvis mens jeg var hjemme. Huff.

Så kom jeg på kaffetrakteren. Den står jo også på lenge, selv om den bare varmer vannet fort. Den drar mye den og, spesielt den varmeplata. Og TV-en, og laderne. Det var som en liten åpenbaring. Hver eneste dings, hver time, hver dag. Alt summeres opp. Det var ikke bare en ting, det var alt som dro. Pluss den kalde leiligheten. Fy flate.

Etter den episoden begynte jeg å tenke mer systematisk på det, spesielt når det gjelder ulike apparater og hva de faktisk koster i bruk. Man lærer jo litt av sånt trøbbel.