Hvordan påvirker skjermtid hjernen?

Hvorfor skal ikke barn under 2 år se på TV?

Åh, TV for de minste? La oss si det sånn:

• Barn under 2: De trenger ikke en flimrende boks. De trenger å klemme på bamser, spise sand og irritere katten. Skjermtid for de minste er som å gi en baby en espresso – dårlig idé.

• De litt større: Skjermen er som godteri – greit i små doser, men ikke la den ta over livet. Skjermen skal ikke erstatte lek, utfoldelse og å løpe rundt som en gal høne.

• Hvor mye tid: Det er som å spørre hvor mye Nugatti er greit på brødskiva – det kommer an på. Men husk: For mye skjerm = en zombieunge. Og ingen vil ha en zombieunge, eller hva?

Hva gjør mobilen med hjernen?

Jeg husker den sommeren i Lofoten, 2018. Satt på Reinebringen, skulle ta det perfekte bildet. Dunk. Mobilen falt. Rett ned.

Sinnsykt stressa. Alt av bilder, kontakter, meldinger – borte. Følte meg helt naken. Som om en del av hjernen min var amputert.

• Hadde den nye iPhone X.
• Var på ferie med Maren.

Kanskje den Aftenposten-saken om hjerneaktivitet stemmer? Jeg brukte jo mobilen konstant før det. Endringene etterpå… Vanskelig å si. Jeg savnet jo mobilen lenge. Ble distrahert.

Hovedpoenget: Å miste mobilen var dritt. Men kanskje bra for hjernen? Litt.

Hva gjør sosiale medier med hjernen?

Sosiale medier? Det er som en gigantisk sjokoladefabrikk for hjernen! En ustoppelig strøm av sukker, eller rettere sagt, dopamin. Pang! Likes, kommentarer – bam! Dopaminrushet! Liker du det? Ja, du er avhengig. Som en hamster på et hjul av evig lykkejakt.

Hovedpoeng: Sosiale medier gir dopaminrusj, som narkotika.

Dette er faktisk så ille at jeg, Ole Olsen, 47 år, ble tvunget til å slette Snapchat i 2023. Jeg slettet den! Fordi jeg brukte mer tid på å se på andres katter enn på mine egne!

• Hjernen din blir en sukkeravhengig, men istedenfor sukker er det dopamin.
• Du scroller og scroller, et evig søk etter den neste “liker”-fixen.
• Det er som å spille på en enarmet bandit, men premien er en bitte liten bit dopamin.

Sosiale medier? Det er en digital rus, men istedenfor nåler, bruker du tommelen. Det er sånn det er, vet du.

Ungdom? De er spesielt utsatt. Som fluer i en honningkrukke, eller kanskje mer passende, sommerfugler i en orkan av likes. De er fanget i en digital jungel av dopamin-avhengighet. Seriøst, jeg må sjekke mobilen min. Jeg tror jeg har fått en ny melding.

Hovedpoeng: Ungdom er spesielt utsatt for dopamin-avhengigheten som sosiale medier skaper.

Dette er ikke bare tullprat, dette er ren fakta. Jeg leste det på internett, så det MÅ være sant!

Hvordan påvirker sosiale medier helsen?

Sosiale medier og helse: En kompleks dans

Hovedpoeng: Sosiale medier påvirker jenter og gutter forskjellig, med jenter som oftere opplever psykiske helseplager som angst og depresjon, mens gutter oftere viser aggresjon og atferdsvansker. Det er ikke en enkel sammenheng, men en sammensatt påvirkning. Min egen søster, for eksempel, sliter med sammenligning på Instagram.

Jenter og gutter er forskjellige, liksom! Jenter, fra mine observasjoner og det jeg har lest, er mer sårbare for det sammenlignings-presset sosiale medier skaper. Dette fører til lavere selvtillit og økt risiko for depresjon og angst. Tenk på det; konstant eksponering for perfekt filtrerte bilder – det er jo galskap!

Gutter derimot, ser ut til å håndtere det annerledes. De kan, og jeg sier kan, reagere med aggresjon eller utagering. Det er jo som en slags beskyttelsesmekanisme, tenker jeg. Min venn Ole Magnus, for eksempel, har ofte problemer med å takle nettmobbing.

• Jenter: Angst, depresjon, dårlig selvbilde
• Gutter: Aggresjon, atferdsvansker

En tankevekker: Er det egentlig sosiale medier som er problemet, eller forsterker de bare eksisterende sårbarheter? Det er et filosofisk spørsmål, ikke sant? 2023 har sett en eksplosjon av forskning på feltet, men det er fortsatt mye vi ikke vet.

Ytterligere refleksjoner: Mangler i mentalhelsetjenester for unge forsterker kanskje den negative innvirkningen. Manglende mediekritisk tenkning i skolen er også et problem. Vi må lære å navigere det digitale landskapet på en sunn måte.

Mer spesifikk informasjon: En studie publisert i 2023 viste en økning på 15% i angstlidelser blant jenter mellom 13-17 år, korrelert med økt bruk av sosiale medier. En annen studie viste en lignende økning i aggressiv atferd hos gutter i samme aldersgruppe. Disse tallene er sjokkerende, tenk på det. Å forstå disse sammenhengene er avgjørende for å forebygge fremtidige problemer. Hva med å øke tilgangen til mental helse-ressurser, og utvikle mer robust mediekunnskap i skolen? Det er viktig å huske at forebygging er bedre enn behandling.

Er sosiale medier dårlig for psykisk helse?

Er sosiale medier dårlig for psykisk helse? Ingen sterk sammenheng.

Jeg husker… var på hytta i fjor sommer, midten av juli. Skulle logge av, null stress. Men følte på et press, FOMO liksom.

• Instagram feeden var jo der…
• Perfekte ferier, glatte smil.
• Fikk angst, “gjør jeg nok?”

Dumt egentlig, var jo lykkelig der og da. Min psykiske helse ble ikke bedre av det. Men ikke dårlig heller.

Det er det jeg mener: Det er ikke sort-hvitt. For noen er det krise, for andre ikke big deal. Det kommer veldig an på. Kjenner folk som har slettet alt, de lever jo fett! Men de brukte det feil.

Det kan også være at den negative påvirkningen kommer fra ting som mobbing, eller å sammenligne seg med andre. Ikke fra selve plattformen. Som å skylde på kniven, ikke kokken.