Hvorfor er sola blå?

Solens sanne farge: Hvorfor ser den gulhvit ut fra Jorden?

Solen er en gigantisk, glødende kule av gass, og dens sanne farge er overraskende nok ikke den gulaktige hvite vi ser fra Jorden. Fra verdensrommet, uhindret av atmosfærens filter, stråler solen med en vakker, nesten hvit farge med et snev av gul. Så hvorfor ser vi den så ofte beskrevet som gul eller til og med oransje? Svaret ligger i Jordens atmosfære.

Vi oppfatter farge gjennom samspillet mellom lys og øynene våre. Solens lys er egentlig en blanding av alle farger i regnbuen. Dette kan demonstreres med et prisme, som deler det hvite sollyset inn i dets bestanddeler. Men atmosfæren endrer fargesammensetningen før lyset når øynene våre.

Dette skjer på grunn av et fenomen som kalles Rayleigh-spredning. Dette er spredningen av elektromagnetisk stråling (som lys) av partikler mindre enn bølgelengden til lyset. Luftmolekylene i atmosfæren er akkurat små nok til å spre blått lys mye mer effektivt enn andre farger. Blått lys har en kortere bølgelengde og høyere energi enn rødt lys, og blir dermed spredd i alle retninger. Dette er grunnen til at himmelen er blå.

Når vi ser direkte mot solen, passerer lyset gjennom en større tykkelse av atmosfæren. Noe av det blå lyset er spredt bort, mens det røde og gule lyset, med lengre bølgelengder, passerer relativt uhindret. Dette gir solen et gulaktig eller til og med oransjefarget utseende, spesielt ved soloppgang og solnedgang når lyset må passere gjennom enda mer atmosfære.

Så, mens solen i seg selv avgir et nesten hvitt lys, er det den selektive spredningen av blått lys i Jordens atmosfære som får den til å se gulhvit ut for oss. Det er en illusjon, et resultat av Jordens atmosfære som fungerer som et farget filter på solens sanne, strålende hvite glød. Astronauter i rommet, hinsides atmosfærens filter, ser den sanne fargen på solen: en vakker, nesten ren hvit.