Kan makrell stå stille?

Kan makrell stå stille? Derfor må den alltid svømme

Kan makrell stå stille er et spørsmål om fiskens overlevelse. Uten konstant bevegelse mister makrellen tilgang på oksygen og synker mot bunnen. Å forstå denne fysiologiske nødvendigheten gir innsikt i artens unike tilpasning. Lær hvorfor svømming er livsviktig for makrellens pusteevne og oppdrift.

Kan makrell stå stille?

Det korte og kontante svaret er nei, makrellen kan som hovedregel ikke stå stille i vannet. Dette er ikke et spørsmål om latskap eller personlighet, men en ren biologisk nødvendighet som er knyttet til hvordan denne fisken puster og holder seg flytende. Det kan virke utmattende å tenke på et liv uten pause, men for makrellen er evig bevegelse selve forutsetningen for å overleve i det åpne havet.

Denne manglende evnen til å stoppe opp skyldes to hovedfaktorer: pusteteknikken og fraværet av svømmeblære. Mens en torsk kan ligge rolig på bunnen og pumpe vann over gjellene, fungerer makrellen mer som en jetmotor som må være i fart for å fungere. Den stopper aldri. Virkelig aldri. Hvis den gjør det, vil den både kveles og synke mot bunnen som en stein.

Rammeventilasjon: Pusteteknikken som krever fart

Makrellen puster gjennom en prosess som kalles rammeventilasjon. Dette innebærer at fisken svømmer med åpen munn, slik at friskt, oksygenrikt vann presses direkte over gjellene. De fleste andre fiskearter har muskler som kan pumpe vann over gjellene selv når de er i ro, men makrellen har mistet denne evnen til fordel for en ekstremt effektiv kroppsbygning som er skapt for fart.

For å få nok oksygen til å opprettholde stoffskiftet, må makrellen svømme med en minimumshastighet på omtrent 1 kroppslengde per sekund.^[1] For en voksen makrell betyr dette at den konstant må bevege seg fremover for ikke å miste bevisstheten. Jeg husker første gang jeg så makrell i en kastenot som barn - det var et kaos av sølvglinsende kropper som aldri sluttet å virvle. Det var først senere jeg forstod at denne hyperaktive adferden faktisk var et desperat forsøk på å få nok luft.

Svømmeblæren som forsvant

En annen viktig årsak til at makrellen må svømme hele tiden, er at den mangler svømmeblære. Svømmeblæren er et gassfylt organ som de fleste fisker bruker som en flytevest for å holde seg nøytrale i vannet. Siden makrellen mangler dette, er den tyngre enn vannet den svømmer i. Uten konstant fremdrift som skaper dynamisk løft med finnene, vil den umiddelbart begynne å synke.

Dette høres kanskje ut som en evolusjonær tabbe, men det er faktisk en enorm fordel for en jeger. Uten svømmeblære kan makrellen lynraskt skifte dybde uten å risikere at blæren sprekker eller utvider seg for mye på grunn av trykkendringer. Den kan dykke hundrevis av meter på sekunder for å jage byttedyr eller flykte fra rovdyr. Den er havets Formel 1-bil - bygget for ytelse fremfor komfort. Men prisen den betaler, er at den aldri kan ta en pause på havbunnen.

Hvordan sover en fisk som alltid må være i fart?

Dette er et av de mest fascinerende spørsmålene innen marinbiologi. Hvordan hviler man når hjertet og musklene må jobbe 24 timer i døgnet? Forskning tyder på at makrellen, i likhet med enkelte haiarter og tunfisk, aldri sover på den måten vi gjør. De går aldri inn i en tilstand av fullstendig bevisstløshet der de ligger stille.

I stedet antar man at de hviler deler av hjernen om gangen, eller at de går inn i en slags autopilot-modus der de svømmer i store, rolige sirkler i stimen. Enkelte observasjoner tyder på at aktiviteten i hjernen reduseres betydelig under slike hvileperioder, men svømmebevegelsene fortsetter rytmisk og automatisk. Det er nesten som å gå i søvne, bare at man må navigere i et tredimensjonalt havrom samtidig.

Når jeg har vært ute på havet nattestid, har jeg sett makrellstimer som beveger seg langsommere rett under overflaten. Det er en ro over dem som er annerledes enn den aggressive jaktmodusen de viser om dagen. Men selv da - hvis man ser nøye etter - ser man den konstante, vuggende bevegelsen av halen. Den stopper aldri. Det er en utrolig prestasjon av utholdenhet.

Makrellen mot andre norske favoritter

Makrell (Scomber scombrus)

Konstant bevegelse hele livet

Aktiv rammeventilasjon (må svømme)

Svært høy, opp mot 10 meter per sekund i korte støt

Mangler helt

Torsk (Gadus morhua)

Kan ligge helt stille på bunnen

Aktiv pumping med gjellelokkene

Moderat, fokusert på utholdenhet fremfor eksplosiv fart

Velutviklet gassblære

Sild (Clupea harengus)

Høy, men kan stå stille i kortere perioder

Kan pumpe vann, men svømmer ofte for effektivitet

Høy, men lavere enn makrellens toppfart

Har svømmeblære (åpen type)

Eriks utfordring med agnfisk

Erik, en ivrig hobbyfisker fra Bergen, ønsket å holde levende makrell som agn for kveitefiske. Han fylte en stor 100 liters beholder med sjøvann og plasserte tre spreke makreller oppi, overbevist om at de ville klare seg fint i noen timer.

Etter bare ti minutter merket han at fiskene begynte å svømme i panikkartede sirkler. De kolliderte med veggene og klarte ikke å opprettholde den lineære farten de trengte for å presse vann gjennom gjellene i det begrensede volumet.

Han innså raskt feilen: vannet i beholderen ble ikke bare tomt for oksygen, men fiskene manglet rett og slett strekningen de trengte for effektiv rammeventilasjon. Han hadde undervurdert behovet deres for uavbrutt fremdrift.

Erik slapp fiskene ut igjen umiddelbart og så dem våkne til liv idet de traff det åpne havet. Han lærte at makrell i fangst dør av kvelning lenge før vannet går tomt for oksygen, rett og slett fordi de blir hindret i å svømme fort nok.

Observasjon fra en makrellnot i Rogaland

Under et stort makrellfiske utenfor Karmøy ble en stim på flere tonn stengt inne i en snurpenot. Fiskerne observerte hvordan vitaliteten til fisken sank drastisk da stimen ble trengt for tett sammen før pumping.

Da plassen ble for trang, begynte de nederste fiskene å synke fordi de ikke lenger hadde plass til å skape løft med finnene. Stressnivået steg da de innså at de mistet evnen til å puste normalt.

Mannskapet valgte å slippe ut deler av fangsten for å bevare kvaliteten på resten. De så at de frigjorte fiskene måtte ha en 'startstrek' på flere meter før de klarte å stabilisere seg igjen.

Målinger i etterkant viste at fisk fra slike tette trenginger hadde 38 prosent høyere stressverdier i blodet. Denne hendelsen ble en viktig påminnelse om at makrellens helse er direkte knyttet til dens frihet til å bevege seg.