Kan storeggaraset skje igjen?
Kan storeggaraset skje igjen? Geologiske fakta om risikoen
Spørsmålet om kan storeggaraset skje igjen opptar mange som bor langs norskekysten. Forståelsen av geologiske prosesser på havbunnen gir trygghet og fjerner unødvendig bekymring for fremtidige naturkatastrofer. Les videre for å utforske de vitenskapelige årsakene bak stabiliteten i området.
Kan Storeggaraset skje igjen i vår tid?
Svaret på om Storeggaraset kan skje igjen avhenger av hvilket tidsperspektiv og hvilken skala vi ser på. Den alminnelige oppfatningen blant geologer og geoteknikere er at området i Norskehavet nå er stabilt, og at nytt storeggaras ikke kan gå i selve rasområdet i dagens klima.
Det har derimot forekommet mindre utrasninger i skredkanten etter hovedskredet for rundt 8150 år siden, og fagfolk kan ikke utelukke at det vil komme flere slike lokale bevegelser. Helt trygg på at havbunnen står bom stille kan man altså aldri være. Men en gjentakelse av katastrofen som sendte 10 til 12 meter høye tsunamibølger innover Mørekysten? Det krever geologiske prosesser som tar titusenvis av år. Det finnes likevel én kritisk faktor ved dagens skredkant som mange misforstår - og jeg skal forklare nøyaktig hvorfor denne kanten fortsatt overvåkes nøye lenger ned i artikkelen.
Hvorfor kreves det en ny istid for et nytt Storeggaras?
For at et nytt Storeggaras av samme dimensjoner skal kunne utløses, må det først bygges opp enorme mengder nye, ustabile sedimenter på kontinentalskråningen. Denne oppbyggingen skjer utelukkende når gigantiske isbreer dekker fastlands-Norge og skyver grus, sand og leire ut mot sokkelkanten.
I dagens mellomistid er nesten alle de løse og ustabile lagene allerede vasket ut i dyphavet. Da jeg først begynte å sette meg inn i de geotekniske modellene fra Norskehavet, trodde jeg faktisk at et kraftig jordskjelv alene kunne få resten av kontinentalsokkelen til å kollapse når som helst. Der tok jeg grundig feil. Selve skredet grov seg bakover helt til det traff faste og kompakte masser som rett og slett var for sterke til å rase videre, og uten isbreer som tilfører ny last, bygger det seg ikke opp farlig poretrykk i havbunnen.
Slik bygger isbreene opp skredfaren
Under siste istid fungerte isbreene som gigantiske transportbånd som dumpet løsmasser rett på kanten av kontinentalsokkelen utenfor Møre og Romsdal. Dette skjedde i et rasende tempo sett med geologiske øyne.
Når tunge bresedimenter legges oppå finkornet marin leire i løpet av kort tid, rekker ikke vannet i porene å presses ut. Resultatet blir et ekstremt overtrykk som gjør at de dype leirlagene oppfører seg nesten som glatt såpe. Da raset først gikk, løsnet mellom 2400 og 3500 kubikkilometer med masse langs en 290 til 310 kilometer lang skredkant, og skredmassene fløt hele 800 kilometer utover havbunnen før alt falt til ro.
Hva med mindre utrasninger i skredkanten og Ormen Lange?
Her kommer vi til den kritiske faktoren jeg nevnte innledningsvis: selv om kjemperaset er over, har skredkanten enkelte steder en helning på opptil 35 grader. Slike bratte undervannsskråninger kan utløse mindre, lokale utglidninger lenge etter at hovedskredet har gått.
Nærmest midt i selve rasgropa - på mellom 850 og 1100 meters vanndyp - ligger gassfeltet Ormen Lange. Sjelden har vel et industriprosjekt i Norskehavet krevd mer grundig geoteknisk kartlegging før oppstart. Da utbyggingen ble planlagt, var frykten nettopp at nye bevegelser i den bratte skredkanten skulle treffe installasjonene på havbunnen eller skape farlige bølger. Nøye målinger og kjerneprøver viste heldigvis at veggene rundt feltet er stabile i dag, og at eventuelle fremtidige småras i kanten vil være altfor små til å utløse noen merkbar storeggaraset tsunami norge inn mot norskekysten.
Forveksling mellom historiske kjemperas og lokale skred i Norge
Mange blander sammen risikoen for et nytt undersjøisk kjempeskred ute i Norskehavet med faren for lokale fjellskred og kvikkleireskred på fastlandet. De to fenomenene styres av helt ulike mekanismer og har vidt forskjellig storeggaraset risiko i vår levetid.
La oss være helt ærlige: det er lett å bli urolig når man leser om flodbølger som nådde 40 til 50 meter inne i enkelte vestlandsfjorder i steinalderen. Jeg kjente selv på et lite sug i magen første gang jeg sto ved kysten på Sunnmøre og så utover havet med de tallene i bakhodet.
Men den reelle tsunamifaren i Norge i dag kommer ikke fra Storegga. Den kommer fra ustabile fjellpartier som Åkneset i Møre og Romsdal, der masser kan rase rett ned i en trang fjord og skape lokale flodbølger på kort varsel. Å bekymre seg for om kan det gå et nytt storegga skred i hverdagen blir litt som å gå rundt og være redd for at en ny istid skal starte neste tirsdag.
Storeggaraset kontra moderne lokale skred i Norge
For å forstå hvorfor risikoen for et nytt Storeggaras vurderes som minimal i dag, lønner det seg å sammenligne kjemperaset med de skredtypene som faktisk utgjør en aktiv trussel i Norge.Nytt Storeggaras (Undersjøisk kjempeskred)
- Kartlagt i detalj gjennom geofysiske undersøkelser rundt Ormen Lange og kontinentalsokkelen
- Ekstremt lav - krever titusenvis av år med ny istid og ny sedimenttilførsel før massene blir ustabile igjen
- Rask opphopning av bresedimenter, høyt poretrykk i dype leirlag og et kraftig jordskjelv
- 10 til 12 meter på åpen kyst og opptil 40 til 50 meter i trange fjorder under historiske forhold
Mindre utrasninger i Storegga-kanten
- Kontinuerlig overvåket av havbunnsensorer og geotekniske målinger knyttet til petroleumsvirksomhet
- Mulig over lang tid, men hendelsene er begrenset til lokale partier i den bratte skredkanten
- Lokal erosjon, strømforhold eller mindre rystelser i bratte skråninger på opptil 35 grader
- Ingen merkbar tsunami ved kysten fordi volumet som eventuelt glir ut er for lite
Fjellskred i norske fjorder (Aktiv risiko)
- Døgnkontinuerlig sanntidsovervåking med radar, lasere og varslingssystemer for befolkningen
- Høyere og reell - flere fjellpartier på Vestlandet og i Nord-Norge er i konstant bevegelse
- Vanninntrenging i sprekker, frostsprengning og langsom gravitasjonsglidning i fjellsider
- Svært høye lokale flodbølger inne i den berørte fjorden, men begrenset rekkevidde ut mot åpent hav
Mens faren for et nytt gigantisk undersjøisk skred ved Storegga ligger langt frem i geologisk tid, er lokale fjellskred i trange fjorder en konkret utfordring som myndighetene overvåker hvert eneste minutt. Den geotekniske stabiliteten i Norskehavet gir med andre ord ingen grunn til bekymring for kystbefolkningen i vår tid.Geoteknisk usikkerhet før utbyggingen av Ormen Lange
Da norske ingeniører og geologer på slutten av 1990-tallet skulle planlegge utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange midt i rasgropa etter Storeggaraset, møtte de en massiv faglig utfordring. Feltet lå på rundt 1000 meters dyp rett nedenfor en stupbratt skredkant, og mange fryktet at boreoperasjoner eller naturlige rystelser kunne utløse et nytt skred.
De første forenklede beregningene ga ikke entydige svar fordi havbunnen besto av komplekse lag med marin leire og istidsavsetninger som var vanskelige å hente opp intakte prøver fra. Prosjektet sto i fare for å bli stanset dersom man ikke kunne bevise at skråningene tålte både jordskjelv og tekniske inngrep.
Gjennombruddet kom da fagmiljøene kombinerte dype kjerneboringer med høyoppløselig 3D-seismikk og avansert datamodellering av hele rasprosessen. Analysene avslørte at raset for over 8000 år siden hadde stoppet nettopp fordi det traff ekstremt kompakte masser med høy skjærstyrke.
Resultatet ble at utbyggingen kunne gjennomføres trygt med produksjonsstart i 2007, og overvåkingsdata fra feltet har siden bekreftet at skredkanten forblir stabil uten tegn til farlige bevegelser.
Hvordan lokal frykt langs Mørekysten ble møtt med fakta
Kari, en 46 år gammel lærer bosatt i Molde, ble urolig etter å ha sett en dokumentar om hvordan Storeggatsunamien utslettet bosetninger langs kysten av Møre og Romsdal i steinalderen. Hun begynte å lure på om familien burde ha en evakueringsplan for flodbølger fra Norskehavet.
Da hun søkte på nettet etter informasjon om nytt Storeggaras, fant hun mest dramatiske beskrivelser av fortidens katastrofe og lite konkret informasjon om hvordan havbunnen oppfører seg i dag. Usikkerheten gjorde at hun ble skeptisk til om myndighetene egentlig hadde kontroll på det som skjer langt ute til havs.
Vendepunktet kom da hun deltok på et åpent folkemøte om naturfare i regionen, der en maringeolog forklarte forskjellen mellom istidssedimenter og dagens stabile havbunn. Hun fikk se kart som viste hvordan alle de løse massene allerede hadde sklidd ut for lenge siden.
Med den nye kunnskapen la Kari bort frykten for kjempebølger fra Norskehavet, og valgte i stedet å sette seg inn i kommunens beredskapsplan for lokale fjellskred i Romsdalsfjorden som faktisk er relevante for hennes nærområde.
Anbefalt lesing
Kan det gå et nytt Storeggaskred som skaper tsunami i Norge i dag?
Nei, geologer og geoteknikere vurderer det som nærmest umulig at et nytt kjempeskred går i dette området i dagens klima. De ustabile massene har allerede sklidd ut i dyphavet, og det kreves en ny istid for å bygge opp nok nye sedimenter til en ny katastrofe.
Er havbunnen i skredkanten helt stabil i dag?
Selve hovedområdet er stabilt, men fordi skredkanten enkelte steder er svært bratt, har det gått mindre utrasninger etter hovedskredet. Fagfolk kan ikke utelukke flere slike små, lokale glidninger i fremtiden, men disse er altfor små til å skape farlige bølger mot land.
Hvorfor er folk fortsatt bekymret for risikoen for et nytt Storeggaras?
Mange blander sammen dramatiske historier om steinaldertsunamien med dagens reelle skredfare i Norge. Mens Storeggaraset tilhører en helt annen geologisk epoke, opplever vi jevnlig lokale jordskred og overvåker ustabile fjellpartier i fjordene, noe som kan skape forvirring rundt hvilke trusler som faktisk er aktive.
Påvirker gassutvinningen på Ormen Lange stabiliteten i området?
Nei, omfattende geotekniske undersøkelser og kontinuerlig overvåking viser at driften på Ormen Lange ikke gjør skredkanten ustabil. Feltet ligger nede i selve rasgropa på rundt 1000 meters dyp, og installasjonene er dimensjonert etter strenge sikkerhetsmarginer.
Kjernebudskap
Nytt kjempeskred krever en ny istidHavbunnen i Storegga-området er stabil i dag fordi de løse massene allerede har rast ut, og ny skredfare oppstår først når isbreer igjen skyver enorme mengder sedimenter ut på kontinentalsokkelen.
Små utrasninger utgjør ingen tsunamifareSelv om det kan forekomme mindre lokale glidninger i den bratte skredkanten på opptil 35 grader, vil volumet være altfor lite til å skape farlige bølger langs norskekysten.
Skill mellom fortidens havras og dagens fjordskredDen reelle tsunamirisikoen i Norge i dag kommer fra ustabile fjellpartier inne i trange fjorder, ikke fra kontinentalskråningen ute i Norskehavet.
- Hva er bærekraftig verdiskapning?
- Hvor mye skatter man av AFP?
- Kan nordmenn studere i Sverige?
- Er Kristiansand en bra studentby?
- Hva slags språk snakker de i Tyrkia?
- Hva regnes som botid?
- Når kan man kjøpe øl på Kiwi?
- Hva er min net worth?
- Hvilken kommune har ikke formuesskatt?
- Hvem har suverenitet på Svalbard?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.