Når begynner det å bli høst?

28 visninger
Høsten defineres på to måter: Kalendermessig starter den 1. september og varer til 30. november. Meteorologisk sett begynner høsten når døgntemperaturen konsekvent holder seg under 10 grader i fem dager. Begge definisjonene er gyldige.
Kommentar 0 liker

Når begynner høsten egentlig? Et spørsmål om definisjoner og opplevelser

Høsten. En tid for fargerike blader, knitrende løv under føttene og en friskere luft. Men når begynner den egentlig? Svaret er, litt overraskende, ikke så enkelt som man skulle tro. Det finnes nemlig to like gyldige definisjoner, og de avviker betraktelig fra hverandre.

Den mest kjente definisjonen er den kalendermessige høsten. Denne starter den 1. september og varer frem til 30. november. Dette er en enkel og praktisk definisjon, som brukes i mange sammenhenger, fra skolekalenderen til planlegging av ulike høstaktiviteter. For mange er datoen 1. september et tydelig signal på at sommeren er over, og at høstlige tradisjoner og aktiviteter kan ta til. Den kalendermessige høsten er en fast størrelse, uavhengig av vær og vind.

En annen, mer naturbasert tilnærming, er den meteorologiske høsten. Her defineres høstens begynnelse ut fra gjennomsnittstemperaturen. Meteorologisk høst begynner når døgntemperaturen konsekvent holder seg under 10 grader Celsius i fem sammenhengende døgn. Denne definisjonen tar hensyn til det faktiske været, og dermed varierer startdatoen fra år til år og fra sted til sted. I kystnære områder med mildt klima kan den meteorologiske høsten komme senere enn i innlandet, der temperaturen faller raskere.

Det interessante er at disse to definisjonene ofte ikke overlapper. En mild september kan bety at den meteorologiske høsten ikke setter inn før langt ut i oktober, mens kalenderhøsten allerede er i full gang. Dette fører til at opplevelsen av høsten blir subjektiv og avhengig av hvilken definisjon man legger til grunn. For noen er det den kalde luften og det falmende løvet som markerer høstens ankomst, mens andre knytter høsten til bestemte datoer og tradisjoner.

I bunn og grunn handler det altså om perspektiv. Begge definisjonene er gyldige, og hvilken man velger å bruke avhenger av konteksten. Skal man planlegge en høstferie, er den kalendermessige datoen relevant. Skal man derimot vurdere hvorvidt man skal ta på seg en tykkere jakke, er den meteorologiske definisjonen mer nyttig. Uansett hvilken definisjon man foretrekker, er det ingen tvil om at høsten er en tid med spesiell sjarm, uansett når den velger å ankomme. Og kanskje er det nettopp denne variasjonen og usikkerheten som gjør høsten så fascinerende.