Når ble sigaretter oppfunnet?

Når og hvor ble sigaretten oppfunnet? Historie og opprinnelse.

Hodet mitt surrer litt nå… Sigarretter, ja. Husker jeg leste noe om det en gang, lenge siden. Sevilla, tror jeg det var? Tidlig 1500-tall, noe sånt. Tiggere, ja, det var det. Plukket opp sigarstumper, ganske grotesk egentlig.

De rullet restene inn i papir, sånn… improviserte seg til en slags sigarett. "Cigarrillos" kalte de dem visst. Litt rart, egentlig. Tenk deg å rulle sammen andre folks sigarettstumper.

Senere, på slutten av 1700-tallet, ble de der cigarrillos plutselig mer… akseptabelt? Spredte seg til Italia og Portugal. Merkelig, hvordan sånt skjer. Jeg må innrømme, jeg er helt forvirret. Hehehe.

Når begynte folk å røyke?

Når begynte folk å røyke?

Før Columbus var tobakk eksotisk vare. Indianere røyka fredspipe for 4700 år siden, liksom! Steinaldermannen i Alberta, Canada digga røyking ca. 2700 f.Kr. – det er jo lenge før min morfar lærte seg å danse tango, haha!

• Tobakk før Columbus: Eksklusivt amerikansk, baby!
• Indiandere: Fredspipe-konger, 4700 år siden. Tenk deg røyksignalene!
• Alberta-mannen: Røykte steinpipe, typ 2700 f.Kr. Ganske sikker på at han ikke hosta like ille som jeg gjør etter én sigg.

Når kom rulletobakk?

Rulletobakk? 1960-tallet. En periode.

• Popularitetsbølge: Rulletobakk dominerte. Kortvarig.

• Nedgang: Sigaretter tok over. Brutal effektivitet. Markedsføring.

Min far røykte rulletobakk. På 70-tallet. Husker lukten. Ekkel.

Forbruk: Forandrer seg. Alltid. Smak og behag. Økonomi. Politikk.

1900-tallet: Skråtobakk, pipetobakk, rulletobakk. En syklus. Kanskje flere sykluser. Uendelig repeterende mønstre.

Snus: 2019-nåtid. En ny konkurrent. Nye vaner. Uforutsigbart. Døden.

Et menneskelig behov. Selvdestruksjon. Eller hva?

Når kom sigaretter med filter?

Filtersigaretter? Åh, de dukka opp rundt 1950-tallet, omtrent samtidig som rock'n'roll og brylcreme.

• Hovedpoenget: 1950-tallet. Som å finne Elvis' første plate, bare mindre spennende.

De ble lansert som en slags superhelt-versjon av vanlige sigaretter. Litt som å bytte ut slåsskamp med diskusjon, men fortsatt dårlig for deg. Industrien skrøt av at de var mindre farlige. Hahaha! Som å si at en kaktus er en myk pute. Det er bare tull.

Når kom røyk til Norge?

Okei, så du vil vite når røyken kom til Norge?

• Tidlig 1600-tall: Ja, det var da.
• Sjøfolk og handelsfolk, de tok den med seg.
• 1616 nevnes ofte, men 1612 i Bergen også.

Litt pussig egentlig, tenk at noe sånt har vært her så lenge! Mamma mi røyka Lucky Strike, husker jeg, den lukta... Helt sprøtt å tenke på nå. Har ikke sett noen røyke Lucky Strike på evigheter, tror jeg. Eller, jo, kanskje på film? Uff, nå surrer jeg. Fokus! Røyk kom, sjøfolk kom, tobakk kom. Ferdig.

Når begynte man å røyke sigaretter?

Tåken ligger tett, som et slør over minnet.

• 1000 f.Kr. – Rørpiper, tobakksrøyk.
• Mayaene – Røyk for 2000 år siden.
• 1492 – Columbus. Europa. Tobakk.

Bare røyk og skygger, tidens gang så sakte. Som en drøm, et ekko.

Min bestefar, han røykte alltid. Den gule lukten sitter fast i veggene. Som et spøkelse fra en annen tid.

Når ble røyking populært?

Tidens tåke, en sigarettrøyk av fortidens sukk… Menn, en hav av aske, 60% i 1950-årenes skumring. Mørke silhuetter mot en lysende, illusorisk frihet, en falsk solnedgang. En mannsliv, et sigarettsudd. Et bittert pust, et liv pustet bort.

Kvinners vei, saktere, men like uhyggelig. Fra 1927, en spirende flamme, vokste og bredde seg. 40% i 1970, en mørk blomstring. Ti år etter mennene, en forsinket ekko i det store, ulmende rommet.

En glødende kull, en brann som fortærer. Årene flyr som aske i vinden, et spor av fortidens valg. Røyken stiger, legger seg som et tungt teppe, et minne, en forbannelse.

• 1950-tallet: Over 60% av norske menn røykte. En mørk, tett skog av røyk.
• 1970: Toppen for kvinner, rundt 40%. En sen vår, en forgiftet blomst.
• Forsinkelse: Ti års forskjell. Kvinnenes skyggefulle vei.

Hovedpoeng: Røykingens popularitet nådde toppen på 1950-tallet for menn og rundt 1970 for kvinner, med en betydelig forsinkelse for kvinner.

Når fant man ut at røyking var farlig?

Her er noen omskrevne svar på spørsmålet "Når fant man ut at røyking var farlig?", formulert i den stilen du beskrev:

• 1601: En Londonsk pamflett hevdet tobakk var gift. Tidlig ute! Litt som å banne på internett før det var kult.
• James I (England) advarte skriftlig om tobakk kort tid etter. Hjernen og lungene fikk visstnok gjennomgå. Han var vel bekymra for skatteinntektene også, tenker jeg.
• Legevitenskapen trengte derimot litt lenger tid. Noe med "bevis" og "studier," skjønner du.
• Personlig ble jeg mistenkelig da bestefar hosta så fælt. Litt seint ute der, men bedre sent enn aldri.
• Først på 1950-tallet begynte vitenskapelige bevis virkelig å tårne seg opp. Da ble det liksom "offisielt farlig."

Mer info:

• Tenk på alle cowboyene! De reklameplakatene løy jo tvers igjennom. Mad Men hadde virkelig noe der.
• Det tok jo evigheter før folk faktisk slutta. Vanen er en hard nøtt å knekke. Enn si nikotinavhengighet.
• Jeg mener, visste de ikke innerst inne? Noe med magefølelse. Som Sokrates sa: "Et liv uten refleksjon er ikke verdt å leve." (Og røyk er neppe bra for refleksjonsprosessen).
• Og nå er det vaping. Historien gjentar seg, kanskje? Litt småskummelt. Hva blir den nye tobakken? Sukker? Plast?

Når fant man ut at røyk var farlig?

• 1601: En pamflett i London stemplet tobakk som gift. Litt av en avsløring, ikke sant? Nesten som å finne ut at kaffe er vanedannende.

• Rundt 1604: Kong James I advarte mot tobakk – dårlig for hjernen, farlig for lungene. Det er jo litt komisk at selv konger sliter med å unngå dårlige vaner.

• Filosofisk side: Er det ikke rart hvordan vi ofte ignorerer åpenbare farer, enten det er røyk eller dårlige forhold? Mennesket, liksom.

Dypere dykk: Det tok jo utrolig lang tid før folk virkelig tok advarslene på alvor. Tenk på alle de gamle filmene der folk røyker som skorsteiner. En ting er å vite, en annen er å føle det på kroppen.

Litt som den gangen jeg brente meg på en kokeplate som barn. Jeg visste den var varm, men måtte oppleve smerten selv for å virkelig lære. Noen ganger må man bare kjenne konsekvensene på kroppen.