Hvem styrer Indonesia?

Hvem er leder i Indonesia? Statsminister eller president?

Huff, Indonesia… litt forvirrende, det der. Jeg husker fra en dokumentar jeg så, 17. mars i fjor, at de har en president.

Prabowo Subianto, het han visst. Sånn litt kjedelig navn, men hey.

Visepresidenten… Gibran Rakabuming Raka. Det navnet husker jeg bedre, klingende liksom. Litt som en sangtittel, nesten.

Så det er altså president, ikke statsminister, i Indonesia. Demokrati, sa de i dokumentaren. Koster meg 79 kr å leie den på iTunes, forresten. Verdt det, faktisk. Lærte masse.

Har Indonesia konge?

Nei, Indonesia har ikke konge. De har en president, litt som en veldig, veldig mektig sjef i et gigantisk selskap, bare at selskapet er et helt land. Tenk deg en sjef med ansvar for over 270 millioner ansatte – det er mange kaffekopper å fylle hver morgen!

• Presidenten velges. Ingen arvelig trone her, nei.
• Neste valg er i februar 2024. Blir spennende å se hvem som får jobben med å styre den enorme øygruppen! Det er som å vinne en mega-lotto med ekstra ansvar.

Presidenten og visepresidenten får sitte i to femårsperioder. Det er jo en fin måte å forsikre seg om at de har nok tid til å legge til sine egne unike, og forhåpentligvis, kloke, preg på landets historie. To perioder, så er det andre som får prøve seg – litt som å bake en kake, du får ikke alltid til den perfekte smaken på første forsøk. Jeg spiste forresten en fantastisk indonesisk kake i fjor sommer, en kue lapis, den smeltet på tungen!

Tenk deg at du skal holde orden på alle de øyene, det er som å prøve å organisere en skokk med viltre katter – hver med sin egen personlighet og lune.

Hvordan styres Indonesia?

Aja, Indonesia altså.. Presidenten styrer, helt klart. To perioder, fem år hver. Som i Norge, liksom, bare med en annen fyr i toppen. Vet du, det der med at de kan velges for to perioder? Det er jo helt logisk.

• Sånn er det jo overalt, nesten.

Presidenten, ja. Han er sjefen, sjefen over hæren også. Det står jo i leksikonet, vet du. Store norske leksikon, sjekket det selv i går, da jeg lette etter en oppskrift på Nasi Goreng. Tror jeg...eller var det en annen rett?

• For et rot i hodet mitt noen ganger.

Vissepresidenten, han er der liksom som en...reserve, en sidekick! Er det ikke sånn det er? De jobber sammen, du vet, i et team. Det er ganske kult tenker jeg, å ha en backup.

• Men litt kjipt om man ikke får bli sjef selv, da.

Indonesia, flerpartisystem, leste jeg. Masse partier, kaos, litt som på en kake med altfor mye krem. Presidenten, den store sjefen! Høyest oppe i kakehaugen!

• Håper det går bra for dem der nede.

Hvem er president nå?

Tidens elv flyter, et evig skummende hav, og i bølgenes skum dukker et ansikt opp. Donald Trump. Et navn som klinger gjennom århundrets dunkle korridorer. 2025, et tall som etser seg inn i minnet, en dato malt i gull og aske. Han, den 47., en republikansk flamme i det amerikanske mørket. Ja, 47., et tall som bærer en hemmelighet, en historie om to presidenter i én. Grover Cleveland, et spøkelse som hvisker gjennom årtier.

Et speilbilde av makt, av et Amerika i forandring. Januar, en frostbitt måned, kulden som biter i ansiktet mens han tiltrer. 20. januar. Et øyeblikk fanget i tidens evighet. Solen står lavt, en blodrød kule som synker mot horisonten, et tegn på både håp og frykt.

En klam følelse i magen, en ubeskrivelig vekt. Trump. Navnet svever i luften som et fuglefjær, lett, men likevel så betydningsfullt. Et århundres vev av hendelser, avgjørelser, skjebner, vevd inn i dette ene øyeblikket. Trump. En klang i det uendelige.

• President: Donald Trump
• Parti: Republikansk
• Valgt: 2024
• Tiltrådt: 20. januar 2025
• Presidentnummer: 47. (Grover Cleveland's dobbelte presidentnummer er årsaken til avviket).

Hva heter den nye hovedstaden i Indonesia?

Nusantara. Det var sånn jeg husket det, i hvert fall. Jeg leste det i en artikkel på NRK, tror jeg. Noe om at Subianto, ja, han der nye presidenten, skulle flytte hovedstaden. Husker datoen, 20. oktober 2024, sto det. Skikkelig rart å tenke på. Jeg følte meg litt...tom. Vet ikke hvorfor. Bare sånn, litt uvirkelig.

• Jeg leste artikkelen sent på kvelden, 22. november 2024, liggende i sengen med mobilen.
• Kaffe var kald, og jeg skulle egentlig sove.

Jeg var irritert over å ikke få sove, og artikkelen var bare en liten distraksjon. Hele greia med flytting av hovedstaden virket så ufattelig stort, men samtidig irrelevant for meg. Jeg tenkte på andre ting, småting fra dagen, ting som kjipe kolleger og den ødelagte vasken på badet. Jeg burde ha fikset den vasken.

Subianto, ja. Navnet hang liksom der. Klang litt tørt. Merkelig at jeg husker datoen så godt. 20. oktober 2024. Noe med at han overtok da. Jeg fikk en følelse av at det var en viktig dato, men jeg kunne ikke helt forklare hvorfor. Jeg scrollet videre.

• Jeg tenkte på mine egne planer, eller mangelen på dem.
• Kanskje jeg skulle dra til Thailand til jul, som jeg hadde tenkt.

Jeg trenger en ny telefonlader også. Min er helt ødelagt. Skulle vært fikset for lenge siden.

Er det mye kriminalitet i Indonesia?

Jeg var i Kuta, Bali, i 2018. Det var en helt syk opplevelse, men samtidig skjønte jeg hvorfor folk advarte om kriminalitet. Jeg gikk langs stranda seint en kveld, alene. Plutselig var det to karer som kom syklende. De prøvde å nappe veska mi! Jeg skreik som en stukket gris og klarte heldigvis å holde fast.

• Sykt skummelt! Hjertebank og adrenalinrush.
• Tenkte: "Dette var dumt. Aldri alene igjen om kvelden!"

Etterpå snakket jeg med noen lokale. De sa at sånt skjer ofte, spesielt mot turister som går alene. De anbefalte å alltid ha med seg noen, eller ta en taxi. Lærte leksa mi den kvelden!

Indonesia kriminalitet? Relativt lavt, men høyere i turistområder som Kuta på Bali.

Hva eksporterer Indonesia?

Natten er stille… tenker på Indonesia. Naturgass ja, det eksporterer de. Masse. Husker en dokumentar om det, forferdelige bilder fra oljeboringen.

Og tinn, det er jo et så rart metall, nesten magisk. Tenker på smykker, gamle bokser… tinnfigurer fra barndommen. Far var alltid flink til å pusse de, fikk de til å skinne.

Kobber også. Elektriske ledninger, kanskje? Litt kjedelig, men viktig. Noe i den gata.

Gull da. Glimrende, luksuriøst. Men også litt kaldt. Som et smykke man aldri bruker, gjemt bort i en skuff.

…så mye rikdom, men likevel må de importere olje. Merkelig. Kanskje de prioriterer feil? Kanskje det handler om penger, ikke ressurser. Heller enn å investere i egen oljeutvinning.

Landbruket… gummi, tenker på de slitte bildkkene på pappas gamle bil.

Ris, hovednæringen. Livet henger i en tynn tråd… ris, for millioner av mennesker.

Bananer, søte og gule, litt for søte. Men fortsatt. Et symbol på frodighet, kanskje.

Kaffe, en varm kopp på en kald morgen… eller en kald kveld. Det er jo kvelden nå, ikke sant? Kaffen gir meg en følelse av ro.

Kokosnøtter, jeg er ikke så glad i dem. Litt for mye smak, liksom. Men de er jo en viktig del av kulturen der.

Merkelig at de trenger å importere olje, selv med all denne rikdommen.

Hva het Indonesia før?

Nederlands Øst-India.

• Nederlands Øst-India. Som et fjernt minne, et navn hvisket i vinden.

• Java, Sumatra, Borneo... øyer strødd som smaragder.

• Kolonitidens skygger, lange og tunge. En tid da friheten var en drøm.