Hvem bombet Molde i april 1940?

hvem bombet molde i april 1940: Historisk oversikt

Innsikt om hvem bombet molde i april 1940 hjelper oss å forstå krigshistorien bedre. Ved å utforske tilgjengelige kilder oppnår man kunnskap om de militære hendelsene. Dette gir en dypere forståelse av fortiden og bidrar til å bevare viktig nasjonal lærdom om hendelsen.

Hvem bombet Molde i april 1940?

Det var det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, som sto bak den massive og ødeleggende bombingen av molde 1940. Angrepene ble beordret som en direkte reaksjon på at den norske kongefamilien, regjeringen og landets gullreserve hadde flyktet til byen, samtidig som britiske tropper rykket inn i Romsdals-området for å støtte motstanden mot okkupasjonen.

Gjennom intense luftangrep som kulminerte i slutten av måneden, ble den idylliske trehusbyen nærmest fullstendig lagt i aske. Men det er en detalj rundt tidslinjen og tyskernes faktiske etterretning som de færreste er klar over - og jeg skal forklare nøyaktig hva denne kritiske misforståelsen besto i når vi ser nærmere på de strategiske feilvurderingene lenger ned i artikkelen.

Hvorfor ble akkurat Molde et primært bombemål?

hvem bombet molde i april 1940 ble et mål fordi byen i praksis fungerte som Norges midlertidige hovedstad i en dramatisk uke under krigens første måned. Etter den tyske invasjonen 9. april flyktet kong Haakon VII og regjeringen Nygårdsvold nordover, og den 23. april ankom de Molde-området for å søke tilflukt og koordinere forsvaret sammen med allierte styrker.

La oss være ærlige: Byen var i utgangspunktet helt forsvarsløs mot luftangrep. Det fantes knapt militære ressurser eller luftvernkanoner av betydning til å beskytte sivilbefolkningen. Siden ingen steder på Mørekysten ble okkupert umiddelbart under den innledende invasjonen, ble området en strategisk korridor. Da britiske tropper gikk i land på Åndalsnes for å starte en knipetangsmanøver mot Trondheim, skjønte tysk overkommando raskt at Romsdalsfjorden var kjerneområdet for alliert aktivitet. Tyske speiderfly observerte økt skipstrafikk og militær tilstedeværelse ved Storkaia, noe som beseglet byens skjebne.

Jakten på kongen og gulltransporten

Tyskernes hovedfokus var ikke bare å lamme infrastrukturen, men å fange eller eliminere den norske statsledelsen. For å gjøre situasjonen enda mer intens var deler av den norske gulltransporten - tonnevis med gullbarrer som i all hast var evakuert fra Oslo - gjemt i nærheten. Forfølgerne visste at å kutte toppen av det norske styret ville kvele motstandsviljen effektivt.

Luftwaffe og angrepsbølgen over Mørekysten

Angrepene ble utført av den tyske bombing av molde, som samlet enorme flyressurser for å sikre totalt luftherredømme over Sør- og Midt-Norge våren 1940. Flyene opererte ofte fra nyerobrede flyplasser som Sola ved Stavanger og Fornebu ved Oslo, samt baser i Tyskland og Danmark.

Historiske data indikerer at rundt 500 fly var tilgjengelige for denne luftflåten da offensiven var på sitt mest intense i slutten av april. Bombetoktene mot Molde ble i hovedsak fløyet med tomotorers bombefly av typene Heinkel He 111 og Junkers Ju 88. De fløy inn over fjorden i formasjoner og slapp en dødelig blanding av høyeksplosive sprengbomber og brannbomber over de tette trehusbebyggelsene. Mangelen på alliert jagerflystøtte gjorde at de tyske pilotene kunne operere med skremmende lav risiko.

25. april 1940 - Infernoet starter

Selv om de første bombene falt i nærheten av kaianleggene allerede i dagene før, startet den systematiske ødeleggelsen for alvor torsdag 25. april fra klokken 15. Det ble utløst en katastrofal brannbølge som raskt spredte seg gjennom hele strekningen fra sentrum og opp mot Fuglset.

De påfølgende dagene ble et sammenhengende mareritt for innbyggerne. Byen ble bombet nesten kontinuerlig, og røyken fra de brennende trehusene var så kraftig at den kunne observeres langt ute på havet. Den absolutte kulminasjonen kom 29. april. Da herjet bombeflyene så intenst at bykjernen i praksis opphørte å eksistere. Totalt mistet 7 mennesker livet i de direkte angrepene i Molde, et tall som heldigvis ble begrenset fordi store deler av befolkningen allerede hadde evakuert opp i skogskantene og til de nærliggende bygdene.

Her er den skjulte strategiske feilen jeg nevnte tidligere: Tyskerne trodde lenge at hvorfor ble molde bombet i 1940 fullstendig ville blokkere den allierte evakueringen. Men i realiteten skjedde det motsatte. Brannhavet gav faktisk skjul. Den britiske krysseren Glasgow klarte å legge til kai midt under flammene om kvelden 29. april, beskyttet av røykteppet og vindretningen, og evakuerte kongen og gullrestene trygt videre til Tromsø.

Militære aktører og deres roller i Romsdal-kampene

For å forstå dynamikken under de dramatiske aprildagene i 1940, kan man se på de tre ulike militære kreftene som opererte i og rundt Molde.

Tyske styrker (Luftwaffe)

• Totalt luftherredømme med moderne bombefly og ingen reell luftmotstand

• La bykjernen i ruiner, men mislyktes i å fange kongen og stanse gulltransporten

• Eliminere den norske kongefamilien og regjeringen, samt tvinge frem en total alliert tilbaketrekking

Allierte støttestyrker (Storbritannia)

• Sterk marine til stede i fjorden, men manglet luftvern og jagerflystøtte på land

• Gjennomførte en vellykket nattlig evakuering av kongehuset om bord på krysseren Glasgow

• Etablere en forsvarslinje mot Trondheim og sikre evakueringen av den norske statsledelsen

Norske forsvarere

• Ekstremt begrenset; spredte infanterienheter og så godt som intet luftvern

• Sikret administrasjonen og reddet verdiene gjennom heroisk lokal innsats under bomberegnet

• Beskytte de sivile institusjonene, skjule gullreserven og forsinke tysk fremrykking

En innbyggers flukt: Opplevelsen til Kristian fra Fuglset

Kristian, en tjueåtte år gammel handelsbetjent i Molde, opplevde at hverdagen ble revet bort da flyalarmen gikk 25. april 1940. Han hadde i det lengste håpet at byen ville bli skånet på grunn av sin mangel på militære installasjoner.

Da den første bølgen av brannbomber traff trehusene i nabolaget, forsøkte han først å slukke gnistene på taket med enkle vannbøtter. Det viste seg raskt å være en umulig oppgave da røyken ble kvelende og varmen uutholdelig.

I stedet for å bli i kjelleren, innså han at han måtte flykte mot skogsområdene ovenfor byen. Under turen hørte han splintene som slo ned i bakken rundt seg og kjente trykkbølgene fra eksplosjonene på kroppen.

Etter fire dager i provisorisk skjul i skogen kunne han se ned på en fullstendig utbrent fødeby. Han mistet alt han eide materiellmessig, men overlevde takket være den raske avgjørelsen om å forlate sentrum i tide.